sykkelen.no sykkeltester, sykkelnytt og sykkelutstyrstester
Vi tester 2016 racere med Di2 Vi tester 2016 racere med Di2
Norges største racertest med elektrisk giring Vi har testet åtte sykler for deg:  Cervelo S3 BMC Team Machine SL01 Cannondale Synapse Scott Foil 10... Vi tester 2016 racere med Di2

Norges største racertest med elektrisk giring

Vi har testet åtte sykler for deg: 

Cervelo S3
BMC Team Machine SL01
Cannondale Synapse
Scott Foil 10
Focus Cayo
Fuji Transonic 2.1
Pinarello GAN S
White Interceptor

Det å velge en testvinner blant testsyklene denne gangen var vanskelig, men vi måtte ta et valg og vi valgte derfor å kåre Scott som testvinner. Dette mye på grunn av rammen og det totale helhetsinntrykket og i tillegg til at dette er en sykkel som alle testerne fant seg til rette på.  I februar satte vi oss på flyet i retning Spania for å teste racere. Det var behagelig å gå ut av flyet på Mallorca og kjenne varmen som møtte oss. Ingen av oss hadde sett syklene enda, og vi gledet oss som små unger på julaften til å ta på, løfte og skru på åtte helt nye racere.

Syklene i testen har to ting felles. De er alle karbonsykler og de har alle elektronisk giring. Spennet i pris er stort, fra 28.000,- til nesten 60.000,-

Hva skal du se etter?

Det er gjerne ikke viljen det står på når ny sykkel skal kjøpes inn. Selv den billigste sykkelen i testen er kostbar. Det er ikke bare, bare for de fleste av oss å punge ut med hardt opptjente penger for en sykkel i denne prisklassen. Så hva kan du forvente i denne prisklassen?

Fullkarbon i både ramme og gaffel er selvsagt. Og ofte snakker vi om rå rammer som for et par år siden ville vært toppmodeller. Det betyr at ramme- og gaffelvekt er lav. Ser vi for eksempel på Scott Foil-rammen, så ligger vekten på godt under kiloen. Du kan forvente en sykkel med en vekt på åtte kilo. Du kan forvente topp komponenter av aluminium rund-baut. Og vi påpeker, topp komponenter. Ikke det beste. Skal du ha det aller beste ville syklene kostet mye mer.

Noen sykler har racing geometri, mens andre har langtur geometri. Og med sistenevnte mener vi en litt mer oppreist og litt mer avslappet sittestilling. Se for eksempel på forskjellen mellom Cannondale Synapse, som er en fullblods langturmaskin med en “rolig” geometri, mot Fuji Transonic som er laget for deg som liker å sitte mer aggressivt. Det som er felles på alle syklene er Shimano Di2 Ultegra. Det er på en måte de-facto standard i denne prisklassen når vi snakker om el-gir. Det er også å forvente at girutvekslingen er tilpasset målgruppen. Det vil si at drevene har en størrelse som er tilpasset oss som ikke har 25 timer på sykkelsetet i uka og masse watt  i låra. Det kan oversettes med 34-50 foran og 11-28 bak (kanskje til og med enda større). Da har vi iallfall en sjanse til å komme opp de bratteste kneikene med en pedalfrekvens på 75.

Og vi har en klar oppfordring til deg, kjære leser av SYKKELEN: Selv om utstyr og vekt er viktig, er det geometrien som er det viktigste. Uansett hva du velger å kjøpe, er det en fordel å velge en sykkel som passer deg godt, fremfor å kjøpe en sykkel som veier en halv kilo mindre. Og i denne settingen er det greit å ha et forhold til ønsket stabilitet, vekt, sittestilling og klatreegenskaper. Det er dessverre ikke slik at en sykkel som er god å klatre med også fungerer godt nedover. Oppover ønsker du en tight, lett sykkel hvor stabilitet ikke betyr noe. Mens nedover betyr kanskje stabilitet mye, mens det ikke betyr noe om kjedestaget er 402 eller 415 millimeter langt.

Det store spørsmålet blir hvordan du skal finne ut av disse tingene før du kjøper. Da må du se på syklenes geometri. Og husk at tallene i vår oversikt kun gjelder den størrelsen som er testet. De andre størrelsene har andre mål, også på kritiske faktorer som gaffelens “offset”, forholdet mellom “stack” og “reach” og lengde på rør.

En produsent gjør sitt beste på å gjøre alle størrelsene så like som mulig i oppførsel, men det er nesten en umulig oppgave. I de aller fleste sykkelbrosjyrer finner du oppføringer under geometri-tabellene som heter «stack» og «reach». Disse to begrepene sier noe om hvor høy og lang ramma er. Og forholdet mellom de sier noe om hvor aggressiv sittestillingen kan bli. Og legg merke til at jeg skriver «kan bli».

For å utnytte sittestillingen på en racer er det viktig at du kan ligge noenlunde komfortabelt i bukken. Det vil si at du kan sitte en stund på sykkelsetet med hendene godt fremme nederst på bukkestyret. Er du stiv i kroppen kan det blir for tungt for deg å ha et styre som er montert lavt. Derfor er det vanlig med opptil 5 cm med avstandsskiver som gir deg rom til å teste forskjellige styrehøyder. Husk at du også kan snu styrefremspringet.

Aero eller ikke?

Som du ser er flere av syklene i testen bygget med aerodynamiske rør. Dette gjøres i et forsøk på å minimere luftmotstand. Gitt at alt annet er likt, sier tester at en godt bygget aeroramme, som også kan brukes som en normal treningssykkel (altså ikke en temposykkel), sparer deg for 15-20 watt i 40 km/t. Scott sier du sparer ytterligere 6 watt med sin nyeste Foil (sammenlignet med den fra i fjor). Det som da er viktig å tenke på er at en god aeroramme besparelser kan nøytraliseres av dårlig dekkblanding. Siden dekkene er det eneste som er i kontakt med underlaget, vil de ha mye å si for rulleegenskapene. Om aero rammer er viktig eller ikke for deg, må du selv avgjøre. Men vi kan si at det ikke betyr så mye i hverdagen, så sant du ikke er i form til å sykle veldig fort over lange avstander. Derimot kan kanskje den mentale fordelen være stor.

Kort om å lese geometri-tabeller

Trail, stack, reach, akselavstand (wheelbase), vinkler og lengder på rør er vanskelig å forholde seg til på papiret. De fleste produsenter er i dag flinke til å definere til hvem en sykkel er laget. Vi anbefaler at du begynner der. Trail er et begrep som sier noe om hva stabiliteten i sykkelen er. Hvis du tar en handlevogn hvor hjulene henger rett under eller litt bak senter av sving-festet, kan vi forventet at hjulene svinger veldig lett og vingler voldsomt i fart. Det er liten “trail”. På en normal motorsykkel er kravene til stabilitet mye større og der er trailen stor. På en racer er trailen mellom de to. 60-70 millimeter med trail gir en normal stabilitet. Under 50 millimeter begynner å bli mer nervøst.

Akselavstanden påvirker stabilitet noe, men det er stort sett trail som er hovedfaktoren. Husk at store hjul, altså hjul med høy felgprofil, vil være vanskeligere å styre rett på en sykkel med liten trail når det er sidevind.

Stack og reach er forklart i spekk-oversikten, men det sier noe om hvor høy og lang den fremre delen av rammen er. Forholdet mellom de to sier noe om rammens sportslighet. Desto lavere den brøken er, desto mer aggressivt er det mulig å sitte på sykkelen. Man sier at en komfort-racer ligger på 1.45 og oppover, mens en fremoverlent og aggressiv sittestilling får du når brøken er under 1.4. Det er et stort men her. Du kan påvirke dette ved å bruke en kortere stem og flere avstandsskiver mellom stem og øvre styrelager.

Noen rammer har et overrør som er nærme horisontalt, mens andre har et overrør som faller veldig fra front til seterør. Disse tingene påvirker i liten grad kjørefølelse alene, men har stor designmessig effekt. På en ramme med et overrør som faller, må du som regel bruke en lenger setepinne. Dette gir rom for mer komfort fordi det vil være mer svikt i en lang pinne fremfor en kort. Det er også noe enklere og tilpasse en mer komfortabel sittestilling.

Oppsummering konklusjon

Etter å ha testet åtte ulike merker med elektronisk giring, er det ikke tvil om at det blir vanskelig å gå tilbake til en sykkel med manuell giring. Du får en helt annen flyt i syklingen, og giringen er som å “trykke på en knapp“, så skjer det. Og det skjer lydløst.

Vi la fort merke til at elektronisk giring er et ømfintlig system som må være perfekt innstilt, og det må holdes ved like. Litt avvik og du kan få problemer. Oppjustering av Di2-gruppen bør helst foretas av kvalifiserte personer, for det er ikke bare å “lade opp batteriet“ og så sette seg på sykkelen. Vi tester sykler i to ulike prisklasser, så egentlig er det ikke rettferdig å kåre noen testvinner. I såfall burde vi kåret en vinner fra hver prisgruppe.

På vår test satt vi igjen med en blandet følelse. Var testens rimeligste sykkel, White (29.990,-), like bra som noen av testens dyreste sykler, med Pinarello som den dyreste til kr. 55.999,- Det er en forskjell på hele kr. 26.000,-.

Utstyrsmessig er ikke forskjellen stor. Cervelo og White har de mest spennende rammene i testen og hadde scoret høyt på design, om vi hadde hatt karakter for det.

Men her slutter da også sammenligningen. Cervelo S3 og BMC Team Machine SL01 er begge bygd for racing og er mer aggressive sykler. White heller mer over til komfort, selv om den også kan brukes som race, det samme kan vi si om Fuji. Den store overraskelsen, og som ble topp rangert av alle de fire testerne våre, var Cannondale Synaps. Scott Foil 10 skårer også høyt. Focus Cayo og Fuji Transonic 2.1 var så å si identiske sykler og er å anse som et sikkert kjøp. Pinarello GAN S var den sykkelen som vi hadde store forventninger til, men som skuffet litt. En sikker og flott sykkel, men litt kjedelig. Det var tydelig en kompromiss-løsning fra Pinarello for Dogma-serien som er priset vesentlig høyere.

Det å velge en testvinner blant testsyklene denne gangen var vanskelig, men vi måtte ta et valg og vi valgte derfor å kåre Scott som testvinner. Dette mye på grunn av rammen og det totale helhetsinntrykket og i tillegg til at dette er en sykkel som alle testerne fant seg til rette på.

“Mest for pengene“ blir også denne gang White Interceptor.

 

 

Les om hver sykkel her :

Les også:

Terje