Vi tester sesongens RACERSYKLER

Du er nok ikke den eneste som går med ønsker om å kjøpe ny racer og syklene vi tester i denne utgaven av Sykkelmagasinet er laget med tanke på deg som ikke trenger det beste, men som likevel bruker sykkelen aktivt i treningssammenheng. Enten for å holde deg i form, eller helst for å konkurrere litt innimellom. Vi snakker om en prisklasse rundt 30.000,- og det er mye bra å velge mellom.

Vi har testet noen av modellene vi forventer å se på veien i løpet av året, og kanskje er din nye sykkel her. Hva skal du se etter? Det er gjerne ikke viljen det står på når ny sykkel skal kjøpes inn. Men det er greit å vite litt om hva du kan forvente fra sykler i denne prisklassen.

Fullkarbon i både ramme og gaffel er selvsagt. Og ofte snakker vi om rå rammer som for et par år siden ville vært toppmodeller. Ser vi for eksempel på Scott Foilrammen, ligger vekten på godt under kiloen. Utstyrsmessig kan det skille noe på alt annet enn gir og bremser. Shimano Ultegra er standard og er du heldig kan du få hendene dine i elektronisk Ultegra. Utvekslingen er ikke for de best trente med 11-28 bak og 34-50 foran. Det setter deg i stand til å holde rimelig normal tråkkfrekvens i motbakker på 5-6%.

Utviklingen de siste årene har gått mot husmerker på sete, styrefremspring, styre, setepinne og slikt. I denne prisklassen forventer vi lette biter av aluminium, og innimellom blir vi overrasket over deler av karbon. For eksempel ser vi at de to aerorammene i testen fra Fuji og Scott, kjører setepinner av karbon.

På tross av utstyr og vekt er det geometrien som er det viktigste. Og for en som ikke kjenner seg selv godt på et sykkelsete, må vite at det er forskjell på racing-geometri og det vi kan kalle performance-geometri. Sistnevnte er gjerne fokusert mot komfort og ikke altfor aggressiv sittestilling.

I de aller fleste sykkelbrosjyrer finner du oppføringer under geometritabellene som heter «stack og «reach. Disse to begrepene sier noe om hvor høy og lang ramma er. Og forholdet mellom de, sier noe om hvor aggressiv sittestillingen kan bli. Og legg merke til at jeg skriver kan bli. For å utnytte sittestillingen på en racer er det viktig at du kan ligge noenlunde komfortabelt i bukken. Det vil si at du kan sitte en stund på sykkelsetet med hendene godt fremme nederst på bukkestyret. Er du stiv i kroppen kan det blir for tungt for deg å ha et styre som er montert lavt.

Derfor er det vanlig med opptil 5 cm med avstandsskiver som gir deg rom til å teste forskjellige styrehøyder. Husk at du også kan snu styrefremspringet.

Fuji Transonic TWO.1

Transonic er Fujis nyeste sykkelramme på markedet. Målet har vært å lage en aerodynamisk ramme som er lett og stiv. Du har kanskje sett Fuji Norcom timetrial-sykkelen på TV. Transonic er søsteren til Norcom og Fuji har brukt en hel del av hva de har lært i vindtunneller og prosyklisters tilbakemeldinger i den nye ramma.

Når man studerer Transonic-rammen på nært hold ser man at det er en hel rekke aerodynamiske former på den. Gaffelen, setepinnen, underrøret, styrerøret og setestaget er alle laget for å minimere vinddrag. Spesielt spennende synes jeg formen på rammen over bakbremsen er.

Fuji har ikke gitt noen detaljer på hvor de har hentet ut størst effekt av aerodynamikk. De har også lagt ned en hel del arbeid i kraftoverføringen fra krank til bakhjul. Derfor er krankhuset digert og kjedestagene er  overdimensjonerte og asymmetriske.

Testsykkelen er en Di2-utstyrt modell, og Fuji har skjult så mye de kan inne i rammen. Blant annet er batteriet til det elektroniske girsystemet fra Shimano skjult inne i setepinnen. Fuji har også skjult festet til setepinnen for å bedre de aerodynamiske egenskapene. Denne rammen er ikke den letteste i Transonic-programmet til Fuji. Du kan kjøpe en storebror som har noe mer avansert karbon, og som veier litt mindre. Derimot er geometrien lik. Om det er verdt å bruke ekstra tusenlapper på dette, får bli opp til deg.

Syklistene på Netap Endura-laget har også gitt tilbakemeldinger om at de ønsker en sykkel som føles trygg i høy fart. Dette har Fuji sørget for i geometrien. Vi liker at Fuji har dimensjonert styrebredde og gaffel offset etter rammestørrelse. Det betyr en del for deg som trenger liten ramme. Du som er kjenner reagerer kanskje på at dette er en sykkel med en BB30-krank og som samtidig bruker en Shimano-krank? Dette har Fuji løst ved å bruke et Praxis BB kranklager som gjør det mulig å bruke Shimanos smalere krankaksler i en BB30-krank.

Selv om rammen er aero har du plass til større dekk enn 23c. Du kan gå helt opp til 28, hvis du ønsker. Fuji kunne med andre ord bygget rammen enda litt tightere, men vi er glade for at det er rom for litt større dekk.

Kjørefølelse Ute på veien oppleves Fuji’n som en trygg og god sykkel. Den er kanskje litt lite spennende i bruk, men stabiliteten er knall så vi føler oss veldig komfortable i høy fart i utforkjøringene. Selv i mye vind. På tross av at dette er det en sykkel laget for fart, klatrer den fint. Bratte vinkler gjør at vi kommer fint over rammen og får en vektfordeling som funker godt i motbakkene.

Man kan si hva man vil om elektronisk giring, men vi elsker det. Batterikapasiteten er lang og ladetiden kort. Presisjonen er suveren og girskiftet går veldig fort med bare et trykk på knappen. Vekten er også såpass lav i forhold til mekaniske girsystemer at det ville jeg ikke tenkt på.

Dette er definitivt et trygt kjøp. Oppsummert:

Pluss:

Sykkelen er gjennomtenkt. Den er godt balansert og den er moderne. Elektronisk giring er knall. Veldig lette hjul til prisklassen.

Minus

Litt lite spennende å sykle, setet bør byttes ut. Bremsefester.

Scott Foil 10.

Den andre sykkelen i denne testen, som også er laget for å skjære seg gjennom luft og vind, er Scott Foil. Det er deilig å se at rørprofilene ikke er like aggressive som på en temposykkel, men Scott har laget Foil-rammen for å minimere drag i lave hastigheter. Noe som i teorien høres bra ut for oss som ikke makter å holde 45 km/t på sletta i 45 minutter.

Når man står og ser på Foil gir den ikke inntrykk av å være spesielt aerodynamisk. Ja rørprofilene er ikke runde, men de er heller ikke hva man normalt forbinder med aerodynamisk design. Likevel sier Scott at man forvente en 20 watt besparelse i fart (basert på et kraftuttak på 300 watt). Videre har det vært en fokus for Soctt å gjøre rammen både lett og stiv, noe de sier de har klart å få til med 3:2 profilen på rørene. Profilen er dråpeformet, men halen på dråpen er kuttet for å redusere vekt, og samtidig beholde gode aerodynamiske egenskaper. Og alle rørene på rammen er laget spesifikt for den oppgaven det skal løse. En fordel med formen på rørene er at sykkelen skal oppføre seg roligere i sidevind enn hva du opplever med en tradisjonell airfoildesignramme. Det betyr naturligvis mye for den normale syklist.

På samme måte som Fuji har Foil-rammen skjult seteklemmen for å sørge for at vinden flyter forholdsvis fritt langs ramma.

Kjørefølelse

Vi opplever Scott Foil som litt mer spenstig enn Fuji. Den er mer leken. Vi har heller ingen bevis for at den ikke er like rask. I motsetning til flere av rammene i testen med slanke setestag og innebygget komfort, har ikke det vært et fokusområde på Foil. Bakrammen er ganske kraftig og den er stiv. Jeg er litt skuffet over hjulsettet Scott har valgt å sette på med en vekt på nesten 1800 gram. Det er litt i overkant. Men du har sikkert et annet hjulsett du ønsker å bruke. Hvis ikke anbefales det.

Oppsummert Pluss:

Spenstig og rask. Lav rammevekt. Du kan med god samvittighet oppgradere utstyr på denne rammen.

Minus

Et par tusenlapper lavere pris ville vært på sin plass, og hjulsettet imponerer ikke.

Focus Cayo 5.0

Cayo er en spennende serie fra det tyske merket, Focus. Dette er en serie Focus mener er mid-entry level konkurransesykler, og vi er enige. Selv synes jeg kanskje de til og med er litt beskjedne. Sykkelen vi testet er rett og slett knallfin. På tross av at det er den tyngste i testen.

Selv om benevnelsen er 5.0 og det er flere sykler «høyere hierarkiet, skal du ikke la deg lure. Rammen er den samme, det er utstyret som skiller. Det jeg synes er spennende med denne serien er at den fås med og uten skivebremser og med og uten Di2 (elektronisk giring).

Testsykkelen er uten skiver og uten Di2, men likevel er det opplegg for at du kan oppgradere til elektronisk giring hvis du skulle ønske. Focus sier at målvekten på rammen er 900 gram, mens gaffelen i fullkarbon veier 350 gram. Det er knallgode vekter. Rammen er ikke laget for å være den stiveste på markedet. Cayo er ikke racing-modellen til Focus, og derfor har de fokusert på litt komfort her. Likevel føler jeg at krankområdet er stivt nok for meg. Selv om hard akselerasjon oppleves mer responsiv på for eksempel Scott Foil-sykkelen (men det kan like gjerne være på grunn av hjulene). Og hvis du lurer på dekk klaringen i rammen, så er det plass til 28 dekk her. Mer enn du sikkert kommer til å bruke.

Når du ser sykkelen for første gang er det vanskelig å unngå det über-kraftige styrerøret. Focus har laget det slik for stivhet, samtidig som det skjuler kabelføringene. Hvor stiv den er i fronten er det litt vanskelig å uttale seg om, bortsett fra at jeg med trygghet kan si at den er stiv. Jeg må også si at jeg virkelig liker styret. Det er veldig kompakt og med lange ender for god plass til hendene. En positiv overraskelse som ga mersmak. Det gjør det lett å ligge i bukken. På første testtur var jeg omtrent ikke ute av bukken overhodet. Selv ikke i klatringene. Jeg tror mange nybegynnere og viderekomne vil like dette.

Hjulsettet fra Fulcrum er det ikke sikkert du har hørt om, da dette er hjul laget for Focus. I utgangspunktet burde sykkelen vært på nivå med Scott, men det er hjulene som trekker den litt opp. Derimot oppleves hjulene som passende til denne sykkelen, om enn ikke til prisklassen.

Kjørefølelse

Vi ble overrasket over denne sykkelen. Den er veldig godt balansert og vi mener den har en meget god geometri, som gir fin balanse mellom stabilitet og følsomhet. En skikkelig knall sykkel, rett og slett. Det er allround-egenskapene som imponerer her. Denne sykkelen føler jeg gjør alt bra. Jeg sitter trygt i 70 km/t nedover, og selv med stor fart i svingene føler jeg en villighet til å holde sporet som ikke alle sykler har.

Det fine er at denne sykkelen også klatrer godt. En veldig fin kombinasjon, må jeg si. Denne med Di2 må være et veldig sikkert kjøp. Jeg ser meg selv lett kjøre Lillehammer – Oslo på denne sykkelen.

Oppsummert Pluss

Testens billigste, men likevel godt utstyrt. Veldig tilgjengelig sykkel som vil passe mange. Gode kjøreegenskaper.

Minus

Vi har egentlig ikke noe å utsette her. Hjulsettet er av bra kvalitet, men noget høy vekt.

Haibike Affair SL

Tyskerne begynner å bli godt kjent for teknisk knowhow når det gjelder sykkelrammer og deler av karbon. Haibike er et tysk merke som er kjent (i Tyskland) for akkurat dette, men her i Norge er merket relativt ukjent. Denne raceren har den letteste rammen de lager og den letteste gaffelen. Førstnevnte veier under 900 gram, mens gaffelen er under 350 gram.

Foruten veldig lav vekt har Haibike noen tekniske finurligheter å by på. Gaffelen kaller de RDO Reverse Dropout. Og med det menes at hjulfestene peker bakover, mens det normale er fremover eller rett ned. Haibike mener dette designet øker komforten, men at det ikke går på kompromiss med styringsrespons.

Det mest iøynefallende er derimot at rørene som løper ned fra setet i bakramma er ultratynne og mangler fester til bakbrems. Bremsen er festet på undersiden av de betydelig kraftigere kjedestagene. Det gir et veldig rent utseende, om enn litt uvant. To andre fine detaljer er seterøret som er rundt oppe og blir mer og mer ovalt jo nærmere krankhuset det kommer, og tverrsnittet er veldig smalt helt nede ved huset. Mens du ser i dette området legger du også merke til den fine, utskiftbare, kjedestopperen som skal hindre at kjedet faller av nedre drev og skader ramma. Mange fine detaljer som viser at her er det noen som bryr seg. De tynne setestagene gir komfort og setepinnen av karbon er laget for å gi ytterligere komfort. Noe du merker veldig fort på setet.

Dette er både testens letteste og mest komfortable sykkel. Hjulene fra DT Swiss R23 Spline er ikke testens letteste, men de er heller ikke tunge med sine 1600 gram. De er laget for å brukes med større dekk og du kan montere tubelessdekk hvis du ønsker. Dette er forøvrig de letteste Spline-hjulene i serien.

Kjørefølelse

Selv om rammen på avstand kan minne mer om en terrengsykkel enn en racer med sin buede profil, er geometrien 100% racer. Det er litt underlig å se de tynne rørene som løper ned fra seterøret og ned til bakhjulet (setestagene) uten en bakbrems. Når jeg setter meg på setet så oppfører sykkelen seg akkurat som den skal. Jeg synes balansen mellom stabilitet og agilitet er fin. Jeg har ikke hatt noen problemer med å holde sykkelen i svinger i høy fart. Det er derimot i bakkene jeg føler denne sykkelen skinner mest, selv om komforten på slettene ikke skal undervurderes. Jeg kan kanskje best sammenligne komforten med å ha lite luft i dekkene. Slik føles det.

Jeg tipper at mange vil se på sykkelen med et skjevt blikk, og ikke vite om de liker den eller ikke. Min oppfordring er at du legger slike tanker vekk og fokuserer på kjøreegenskaper. For kjøreegenskapene er veldig gode. Kabelføringen til bakbremsen går via krankhuset (på utsiden) og er koblet mot en boks som går videre til bremsen. Denne koblingen er laget av metall og vibrerer mot ramma og lager lyder jeg ikke liker. Jeg teipet på litt foring mellom ramme og kobling for å få sykkelen til å holde tyst.

Vi har ingen problemer med å anbefale sykkelen.

Oppsummert Pluss

En veldig spennende sykkel. Lettest i testen. Høy komfort. Veldig lette dekk.

Minus

Noe vibrasjonslyder fra bremsekoblingen.

White Interceptor

White er XXL sport og villmark sitt husmerke. Det er den eneste sykkelen med Shimano Dura-Ace utstyr i testen, og det er den eneste sykkelen med høyprofil hjul. Disse to tingene alene er nok til at sykkelen får oppmerksomhet.

Hjulene, som de kaller White Interceptor RR 50C er bygget på fullkarbon clincher-felger med Sapim-eiker. Hjulene ruller lett, rett og virker velbygget. De løper på noen nav vi ikke har klart å finne ut av hvem som produserer. Vekten på hjulene er rundt 1580 gram. Det er høyprofil hjul med 50 millimeters felghøyde. Et spennende hjulsett i denne prisklassen.

Dura-Ace-bremsene vet vi er kraftige og XXL har ikke brukt Shimanos bremseklosser laget for karbonfelger, men heller et eget brandet merke. Det er godt å merke at bremsekraften er god og ikke minst jevn (takket være jevne og fine bremsevegger).

Rammen er fullkarbon også, og ser ut til å være en ramme på det jevne, laget i Kina. Sistnevnte skal du ikke tenke mye over. Det meste av karbonrammer og hjul på markedet i dag er laget i Kina. De har etterhvert blitt veldig flinke på dette med karbon.

Jeg legger også merke til at XXL har utvidet sortimentet med husmerker. Der hvor det før var montert Ritchey setepinne eller styre, er det nå noe annet med merket White. Likevel har de ikke fjernet Ritchey helt. Styrefremspringet er WCS i karbon.

Kjørefølelse

Etter å har gjort de nødvendige justeringer på sykkelen følte jeg at jeg fant meg godt til rette på Interceptor de første par kilometerne. Jeg ligger relativt komfortabelt i bukken på slettene og føler at sykkelen flyter fint under meg. Dekkene vet vi er raske og det føles som at hjulene her går veldig fort. I klatringene føler jeg også at sykkelen er fin, og vekten kommer til sin rett. Det er respons i hvert tråkk og sykkelen gjør som jeg ønsker.

Det er derimot i utforkjøringer, eller når farten blir høy, at White stilles i et dårlig lys. Det blir ganske raskt åpenbart at stabilitet ikke er sykkelens forte. En kort trail sammen med høyprofil hjul er en dårlig kombo. XXL har satt på 25c dekk (vi målte de til 24), og det er nok ikke uten grunn. Noe må gjøres for å få trailen lenger, og større dekk hjelper. Men ikke nok. Selv på en dag med lite vind følte jeg meg veldig ukomfortabel på Interceptor. Det er ikke mye sidevind som skal til før fronten begynner å trekke og jeg begynner å vingle. Større offset i gaffelen vil hjelpe. Å droppe høyprofil hjulene vil redusere vingling og drastisk øke følelsen av kontroll i vind. Det er synd at en slik detalj ødelegger et ellers veldig fint inntrykk av Interceptor.

Oppsummert Pluss.

Selv om sykkelen er dyrest i testen, er den godt utstyrt til prisen. Vekten er bra og hjulene virker raske.

Minus

Stabilitet i høy fart og vind er denne sykkelens akilles.

Cannondale Synapse – Carbon Ultegra Disc.

I motsetning til alle andre sykler i testen og hvor flere av dem har en komfort tilnærming på racing-geometri, har Cannondale det motsatte. Her handler det om at alt er laget for å være komfortabelt, men med nok racingfølelse til at du kan stille opp i turritt med sykkelen.

Synapse er serien fra Cannondale hvor komfort er i høysetet. Og da snakker vi først og fremst om komfort gjennom spesialdesignede sete- og kjedestag, store dekk og en egen Synapse-gaffel slik at vibrasjoner og små slag fra underlaget slukes av ramma og ikke kroppen din. Cannondale har lagt ned mye tanker og testing i denne ramma. Det er sjelden vi ser en ramme som har såpass mange underlige former på rør. Og det er styrken til karbon. Når man behandler det rett kan man lage rør med veldig spesifikk funksjon. Noe Cannondale utvilsomt har forsøkt å utnytte til det fulle. Imponerende, rett og slett.

Synapse-serien har en veldig spesifikk målgruppe, og vi mener de har klart å matche brukerprofil med sykkelfølelse på en veldig god måte. Synapse-brukeren er i god form, er ikke redd for ritt og deltar helst på langritt som Lillehammer – Oslo. For å virkelig understreke dette har Cannondale tatt den helt ut med Synapse Carbon Ultegra Disc. Her er det montert på 28 «dekk, de desidert største i testen (vi målte de inn til 27). De er kanskje ikke de raskeste, men det er mye luft og det øker komforten drastisk.

Skivebremser er med på øke komforten ytterligere ved at bremsekraft er litt høyere og mer konsistent gjennom skiftende værforhold. Skivebremsene gjør at du ikke kan bruke denne sykkelen i ritt som gir UCI-poeng. Men det er kanskje ikke et problem for deg. For å toppe det hele har Cannondale montert en 25.4 setepinne (!) som flekser mer enn de fleste. Normal tykkelse på setepinne er fra 27.2 og oppover. Som du ser i spekken er dette testen tyngste sykkel. Det er mye på grunn av hjulene. Hjulvekten er cirka 2 kilo, bremseskivene veier cirka 300 gram og dekkene, på tross av sin størrelse, veier ikke mer enn knappe 260 gram. Og det er akkurat hjulene og dekkene som gjør at denne sykkelen ikke scorer veldig høyt i klatringer og ved akselerasjoner. Det merkes at sykkelen ikke er «snappy. Derimot er det kanskje ikke akkurat «snappy du ser etter hvis Synapse er på short-listen over nye sykler du vurderer. Selv med 28c dekk er det fortsatt litt rom for enda større dekk, dette betyr at du kan bruke denne sykkelen også utenfor veinettet ved å montere smale knastedekk, og dermed har du en velfungerende cyclocross også. Det er ikke ille. Selv om en CX optimalt burde vært litt kortere enn en racer, har jeg ikke noe problem med å bruke denne sykkelen også på grusveiene.

Kjørefølelse

Som sagt oppleves ikke dette som en snerten sykkel. Store dekk og ganske tunge hjul må ta noe av skylden for dette. Selv om Synapse er laget for de lange sykkelturene er geometrien i ramma overraskende sportslig.

Skivebremser og rom for store dekk gjør at potensialet for sykkelen overgår ren asfaltsykling, og det mener vi er en fordel i denne prisklassen. Dette er en veldig spennende sykkel som vi tror mange vil like å eie. Den er gjennomtenkt, gjennomført og pen.

Oppsummert Pluss

Testen råeste komfort. En seriøs langtur sykkel, med godt kompromiss i geometri. Ingeniørkunst.

Minus

Hjulene er tunge i denne prisklassen.

Testkonklusjon

Som du ser er det veldig tett mellom syklene når vi oppsummerer karakterene som er gitt. De aller fleste syklene er veldig gode og vi har ikke problemer med å bruke noen av dem. Den største overraskelsen i testen er nok Haibike. På tross av utseendet kjører den veldig bra og vekten er knall.

Fuji-rammen er ny og de har gjort mye spennende i konstruksjonen. Den er stabil og fin å kjøre. I samme kategori er Scott Foil. Hvis komfort er veldig viktig for deg er Cannondale en vinner, med Haibike som runner up. Focus Cayo er rimeligst i testen og har veldig gode allround-egenskaper. Den gjør alt på en god måte. Dette er et godt kjøp.

Testvinneren står mellom Fuji, Scott og Haibike. Vi har kåret Fuji til vinner på grunn av gode kjøreegenskaper og at Di2 tipper vekten for vår del. Haibike er lettest i test, har godt utstyr og er noen tusenlapper billigere enn de to andre, så det er knepent. Scott er et merke å regne med uansett hva vi tester og du går ikke feil ved å velge denne.

Litt om våre vurderingskriterier Hva er det som gjør at en sykkel vinner en test eller blir kåret til mest for pengene? For oss er det viktig at kjøreopplevelsen på sykkelen er god og at geometrien er mer konkurransepreget enn oppreist. Kjøreopplevelse handler om opplevde allround-egenskaper. Det vil si hvordan det er å ligge i bukken, hvordan sykkelen er i utforkjøringer, klatringer og hvor leken eller stabil den er. Før vi tester, justeres sykkelen slik at samme person sitter tilnærmet likt på alle syklene. Vi kjører også det samme dekktrykket på alle hjulsett. Fordi det er stor forskjell på dekk og hjul tester vi først syklene med hjulene som følger med, og så kjører vi en tur med våre egne hjul, som vi kjenner godt. På denne måten får vi luket vekk eventuelle forskjeller vi opplever som et resultat av hjul og dekk. Når vi snakker om komfort, snakker vi ikke om sittestilling, men komforten i rammen, setet, pinnen og dekkene. Rammevurderingen er den vanskeligste. Her blir det litt synsing og subjektivitet. Men det er basert på over 20 års erfaring med å teste sykler, så helt skivebom blir det vel ikke. Vi vurderer geometri, spesifikasjoner, vekt, kabelføringer, fester og slike småting. Hjulene er en viktig del av sykkelfølelsen, og det er stor forskjell på hjulene i testen. På generelt grunnlag er det ønskelig at hjulene er lette, det er ikke veldig viktig for testresultatet at hjulene har høy eller lav profil. Vi vurderer eikespenn, hurtigkoblinger og nav. Det er også et poeng at det skal være mulig å fikse hjulene hvis noe skulle skje. Som regel vil du som kjøper ha et referansehjulsett uansett.

Pris er som regel ikke et viktig testkriterie. Men likevel gir vi vår mening om hva som gir mest for pengene. Og da snakker vi om alt som leveres på sykkelen: hjul, dekk, styre, gir, bremser, krank, ramme også videre. Hvis sykkelen er godt utstyrt til prisen, men med mindre fordelaktige kjøreegenskaper, faller den ut av vurderingen. Vi vil ikke sette en «Mest for pengene på noe vi ikke ville brukt og kjøpt selv.

Sykkel spekk: