Fatbike – noe for deg?

Svære hjul. Tungtrådd. Høy vekt. Begrenset bruksområde. Koster deg tusenlapper. Hvorfor i all verden skal du kjøpe en Fatbike?

Tekst: Morten Iversen

En Fatbike er som en sykkel fra midten av 90-tallet uten dempegaffel med en ramme av stål eller aluminium. I alle fall de syklene vi tester nå. Det er en grunn til at terrengsyklister bruker dempegafler, for å si det sånn.

Forskjellen er naturligvis de svæææære dekkene. Med svære dekk følger det mye luft, friksjon og godsakene som følger med dette.

Selv er jeg superskeptisk til kost/nytte-regnskapet med å kjøpe en Fatbike. Der hvor disse syklene skinner, og virkelig kan gruse en normal terrengsykkel, er på sand, over myr og på snø. Og sistnevnte er nok der hvor disse syklene brukes mest. Iallfall her i Norge. Men er det nok? Det får bli opp til deg å avgjøre.

Som stisyklist er det ganske moro å sykle på disse beista. Selv om jeg føler meg som en traktorkjører på en Fatbike, er det med en anelse kiling i magen jeg forsøker å finne syklenes begrensning. For de kommer seg frem i de rareste områder. Så sant du har kreftene til det.

Jeg gjorde generaltabben med å kjøre med for harde dekk i starten. Jeg guffet på med 1 bar foran og 1.5 bar bak og trodde at det måtte være lite nok. Så feil kan man ta.

Etterhvert fant jeg min sweetspot, for å kalle det det, med ca 0.5 foran og 0.8 bak. Det er ikke mye luft, men jeg kunne helt sikkert også ha hatt mindre. Først med lite trykk i dekkene oppdaget jeg også mulighetene med en Fatbike.

Skal du sykle i snø kan det nok lønne seg å sykle med enda mindre luft i dekkene, men det kommer an på dekkene.

Ingen av syklene i denne testen er raske. Det får de nesten ikke vært, med to, fire tommers dekk som veier over kilo´n dekket, og en totalvekt på 16-17 kilo uten pedaler. Disse syklene er heller ikke laget for å gå fort. Og med fort mener jeg fort som en bra stisykkel.

Likevel er det et faktum at det er først når du kommer opp i fart på stiene at det blir moro på en Fat. På tross av mer moro med stiv gaffel, svære dekk og lite luft, får jeg det ikke like moro som på en sykkel med fjæring. Det går heller ikke like fort. Selv om det kan føles sånn. Det rister og slår og jeg føler meg litt som i en vaskemaskin. Blir pælma litt frem og tilbake, men når jeg først stoler på sykkelen og dekkene, så finner den frem.

Det sykkelen ikke har i fart har den i fremkommelighet. Med så svære dekk er det lett å sykle litt utenfor stier. Myrdragene går lekende lett og jeg kjenner at over de små og få “sandbankene” på turen flyter disse syklene på en helt annen måte enn hva slanke dekk kunne gjort.

Til syvende og sist handler disse syklene om at du kan ha det litt moro i snøen og på stranda. Mer enn det er det ikke, etter min mening.

Dekkene

Hvilken type dekk du velger vil gi stor effekt på sykkelopplevelsen. Alle tre syklene har tre forskjellige dekk.

Gavia har de supergrove Surley Nate (3.8”). De bråker brutalt på asfalten og er tilsvarende grove freeride-dekk i normal setting. Godt grep hører naturligvis med, men jeg likte ikke helt måten dekkene sporer. På hard snø vil disse dekkene hjelpe deg å sykle rett frem, og det er jo bra.

Fuji-sykkelen har noen mindre grove dekk fra Vee. Bulldoser-dekkene er oppgitt til å være 4.7”, men føles ikke større enn Nate. Jeg trives bedre med denne typen dekk, som jeg enklere kan klassifisere som allround. Derimot vil egenskapene i snø ikke være like gode.

Charge Cooker-sykkelen har også dekk fra Vee, men med en rund profil og minner mer om cruiserdekk enn noe annet. De bråker lite og ruller lett, med de gir ikke grep i skogen. Et litt underlig dekkvalg, spør du meg. Modellen heter “V8”.

Uansett dekkvalg, er det et pluss at punkteringsfaren er ekstremt lav. Du kan kjøre temmelig hardt uten å tenke mye på punktering.

Som sagt har vi tre sykler i testen, hvor en har en ramme laget av gode, gamle Tange. De som har vært i bransjen noen år har helt sikkert hatt en gammel racer eller terrengsykkel laget av Tange stål. De to andre syklene har ramme laget av aluminium.

Utstyret

Når prisene i testen skiller mange tusen må det være forskjell i utstyr.

Vi beveger oss fra XO1 ned til Shimano Deore. Du får hva du betaler for.

Når det er sagt synes jeg konseptet med ett drev foran passer denne typen sykkel veldig godt. Det å slippe å tenke på fremgiret om vinteren er et pluss. Og dette er ikke den typen sykkel hvor du hamrer løs på 44-11 uansett, så her synes jeg Fuji har tenkt rett.

Fuji har også pyntet med litt karbonbiter, noe som vises både i pris og vekt.

Gavia-sykkelen er den rimeligste og er utstyrt deretter. Likevel må jeg si at Shimano Deore ikke er ille overhodet. Det holder egentlig med tanke på hvor mye en sykkel i denne prisklassen blir brukt. Shimano SLX-bremsene er en fin touch og gir et lite pluss. De virker godt.

En annen ting jeg vil ta opp er at mens Fuji bruker felger med doble bunner, kjører Gavia med enkle. Jeg er derimot litt usikker på hvor viktig dette er når vi ser på felgens bredde. Derimot er det slik at det i prinsippet er best med dobbeltbunnet felger. De er stivere og vil nok holde lenger.

Miksen med utstyr Charger-sykkelen har viser at prisen er optimert med tanke på vekt og komponenter. Den er i grunn ikke spekket veldig forskjellig fra Gavia. Derfor er prisen noe høy når man sammenligner de på denne måte.

Kjøring

Dekk, hjul, geometri og rammemateriale påvirker alle kjøreopplevelsen. Men de store dekkene gjør alt litt mer numment. Det blir vanskelig med fintføleri når syklene er så brutale. Siden vi allerede har snakket om dekkene, er det greit med en note rundt material. Stål og aluminium har forskjellige kvaliteter. Veldig forskjellig. Mens stål er det man kalle et mer livlig materiale, er aluminium dødt. Du skal kunne merke mer komfort i en stålramme enn en av alu. Men igjen er det dekkene som slører inntrykket. Avhengig av hvem du er og hvilken sykkelhistorie du har, så vil du kanskje synes stål er litt “kulere”. At stål passer godt på denne typen sykkel er iallfall ikke jeg i tvil om. Det gir en aura som matcher.

Bruksområde

Som du kanskje skjønner er det min mening at en Fatbike ikke er like moro å bruke på stiene som en normal hardtail med dempegaffel. De store dekkene har sine styrker på snø, sand og over myrdrag. Samt at du kan komme deg gjennom lavt kratt utenfor stier på en måte som gjøre tynne dekk misunnelig.

At syklene blir tøffe med fire tommers monsterdekk er det lite å si på. Det er mange som ser storøyd på når jeg kommer syklende, og liker du oppmerksomhet er det kanskje knall.

Testvinner

Å utrope en testvinner er vanskelig fordi prisforskjellen er så stor. Men velger jeg å se på kjøreegenskaper, glede og hvilken sykkel jeg selv ville valgt hadde jeg hatt nok penger, er det Fuji som vinner. Den veier minst, kjører best, har gode dekk, bra utstyr og gir mye moro. Gavia er den rimeligste i testen med mange tusenlappers margin, og hvis du skal ha en Fatbike for å bruke den noen få ganger i året er den det mest fornuftige kjøpet.

Spekk: