Shimano Di2 Ultegra 2018 vs Di2 Dura Ace

Hva er egentlig forskjellen?

Di2 Ultegra (R8050) har fått en skikkelig ansiktsløftning, og foreløpige tester mener vi peker mot en funksjon som langt på vei matcher Di2 Dura Ace (R9170).

Hvis du lurer: R8050 er typebetegnelsen Shimano bruker for å skille gruppene. 8050 sier at dette er Di2 med felgbrems. R8070 er Di2 med skivebrems.

Så hva er egentlig forskjellen mellom Ultegra og Dura-Ace? Og er Dura-Ace verdt det? Som sagt har Ultegra blitt ny for 2018 sesongen. Og hadde vi tatt vekk logoene som forteller hvilket gruppesett som sitter på sykkelen, er det tøft å se forskjellen på Ultegra og Dura-Ace.

Nyhetene er som følger:

  • Ny krank
  • Nye bremser
  • Ny ergonomi
  • Kraftigere bremser som er bygget for å passe opp til 28 mm dekk.
  • Større kassetter er mulig (34 tenner!!)
  • Syncro Shift
  • Shadow bakgir

Ultegra er en betydelig billigere gruppe enn Dura-Ace og derfor er det forskjell i konstruksjon og materialvalg, noe som gir utslag i vekt. Men veldig liten forskjell i performance. Om noe overhodet.

Eksempel:

  • Ultegra har glassfiber fremfor karbonfiber i hoodsen
  • Stålbolter fremfor aluminium i bakgiret
  • Kjedefører i stål fremfor aluminium i fremgiret.
  • Aluminium i bremsehendlene fremfor karbon.
  • Kranken ser lik ut, men Ultegra er en Hollowtech krank i kaldpresset aluminium, mens Dura-Ace kranken er satt sammen av to deler, men også den av aluminium.

Vekten på gruppa har gått litt opp sammenlignet med nåværende versjon (R6870) og den er oppgitt til å veie 306 gram mer enn Dura-Ace, med en totalvekt på 2353 gram. 306 gram er 306 gram, og dette er nok den viktigste årasken til at noen uansett vil velge Dura-Ace. Men fra et funksjonsperspektiv er det urasjonelt. Nye Ultegra har virkelig begynt å trå storebror på tærene.

Fremfor det nye utseendet på kranken, som jo er veldig synlig, er det også lett å se at Shimano har jobbet mye med kroppen som huser bremsehendler og girskiftere. De er betydelig slankere, og minner svært om Dura-Ace. De er mer komfortable å holde rundt og ser mye mer sexy ut.

Hvis du kjøper en sykkel hvor batteriet er i setepinnen og ladepunktet og justeringsmekanismen ligger i en av styreendene, er det vanskelig å i det hele tatt se at giringen er elektronisk. Shimano har virkelig klart å pakke mye tech inn i små biter og legge til rette for å skjule så mye som mulig at det.

Elektronikk

Tidligere var det litt forskjell mellom de to gruppene på tech fronten. Men for 2018 bruker begge gruppene samme system, samme motor og det er ingen forskjell i hverken ladetid, brukstid, presisjon eller setup. Ekstrautstyr som er verdt å nevne er topp knapper som enten kan styre giringen eller andre tredjeparts dingser, som for eksempel en Garmin computer.

Syncro Shift ble lansert med Shimano XTR og XT i fjor. Nå har også begge Di2 modellene støtte for dette. Syncro Shift funksjonalitet kan styres i 3 nivåer: Full Syncro Shift, Semi Syncro Shift og Manuell.

Syncro Shift er en teknologi som gjør det mulig å automatisere girskift. Så hvis du kjører full Syncro Shift, velger Shimano teknologi riktig gir for deg automatisk. Dette gjelder både frem- og bakskifter. Semi modus gjør at teknologien styrer bakgiret automatisk basert på hvilket krankdrev du ligger på.

Manuell er manuell, her har du full kontroll.

For å kunne bruke Syncro Shift (og kommunisere med systemet via E Tube app) må du ha BT-BN110 batteriet og EW-W111 splitteren på kablene (kan kjøpes løst og ettermonteres hvis du ønsker). Du kan derimot installere software på din PC hvor du kan styre de samme tingene. Men da må du bruke laderen som kobling mellom sykkel og pc.

Shimano har også laget en app som gjør det mulig å sette innstillinger, laste ned ny firmware og gjøre justeringer via telefonen. Søk opp E Tube Project i din appstore. Ganske heftig! Les mer om E Tube Project her.

 

Les mer