Vi har satt 2019-modellene til Scott, Specialized, Merida og Ridley på prøve.

Testet av Morten Iversen og Henrik Mühlbradt

Det er ikke helt enkelt å definere et godt navn på den sykkelkategorien vi når har testet. Dette er sykler som fort kan bli omtalt som grus-sykler, eventyrsykler, bikepacking-sykler eller cyclocross-sykler. Vi har velger å omtale denne sykkel-typen for gravel-sykkel, som er det det kategorien blir kalt i engelsktalende land, og vårt inntrykk er at det er det folk her hjemme pleier å si også.

Det er mange ulike innfallsvinkler for hvordan man skal lage en god gravel-sykkel, noe vi mener det utvalget vi har fått på test viser tydelig. Specialized har stort fokus på komfort, Merida har laget en glimrende bikepacking-sykkel som også er lett, Scott kjører på med aggressiv geometri, mens Ridley på mange måter minner om en landeveisykkel i kjøreegenskapene.

Så det er med gravel-sykler som med andre sykkeltyper at man må prioritere de egenskapene som er viktigst for en selv og sitt bruksmønster. Skal du bruke sykkelen til ritt som Birken og Nordsjørittet? Ja, da vil du kanskje han en sykkel med litt aggressiv geometri. Skal sykkelen brukes til tursykling? Da er det viktig at den er komfortabel og har fester for diverse bikepacking-utstyr. Skal sykkelen brukes til pendling? Da er det fint om du kan feste heldekkende skjermer og at slitedelene ikke er altfor dyre.

Siden syklene i denne testen er så ulike, er det vanskelig å kåre en vinner. Vi oppfordrer deg derfor til å lese hele testen for at du skal kunne gjøre deg opp en mening om hvilken sykkel som passer din bruk best!

Spesifikasjoner, geometri, vekt og priser finner du i bunn av artikkelen.[/vc_column_text][/vc_column]

Ridley X-Trail Rival

Gravel-sykkel for landeveissyklisten.

Ridley markedsfører X-Trail som en grusritt-sykkel. Nå er det i ferd med å bli flere grusritt der du har lov å sykle med bukkestyre, f. Eks. Birken, Norsjørittet og Hortensmarka Rundt. Dette er med på å gjøre denne sykkeltypen aktuell. Så hvilke grep er tatt for å gjøre dette til en rittsykkel?

Vel, for å begynne med ramma, så har den en geometri som er veldig lik klassiske landeveissykler. Her sitter man altså relativt aggressivt, og sykkelen har en helt annen karakter enn Specialized Diverge og Merida Silex. X-Trail er ikke sykkelen for deg som vurderer tenker å ta med sykkelen ut på enkle stier. Her handler det mer om å banke av gårde på grusveier. Rammen har også begrenset med dekklaring. Sykkelen kommer standard med 36 mm, og det er ikke plass til noe særlig større dekk. Behovet er kanskje ikke så stort for større dekk i sommerhalvåret, men mange piggdekk ligger på mellom 35 mm og 40 mm, så her må man passe på litt så man har nok rom, spesielt hvis man skal presse inn skjermer også.

Rammen har heller ikke flere detaljer enn det som er nødvendig. Her må du klare deg uten bagasjebrett-fester og fester til holdere på gaffel. Ønsker du heldekkende skjermer på sykkelen, så finnes det egne fester for dette. Riktignok er det kun Ridleys egne skjermer som passer, men til gjengjeld er det enkel tilpasning. Skjermene koster 399 kroner. Om du skal ta med ekstra bagasje finnes det nå så mange fine løsninger for styrevesker og setevesker at man klarer seg fint uten bagasjebrett, med mindre man pakker veldig tungt.

Sykkelen kommer med Sram Rival 1×11 oppsett med terrengkassett bak (11T-42T). Dette er med på å skille sykkelen fra en cyclocross med konkurranseoppsett. På cyclocross kjører man gjerne 11T-36T bak og 40T skive foran. På X-Trail finner vi en 46T skive foran, noe som gjør at sykkelen fungerer bra i raskt terreng med slake bakker, men når det begynner å bli virkelig bratt savner vi litt lettere gir.

Til tross for utvekslingen er Ridleyen den eneste av syklene i denne testen vi kunne funnet på å stille opp i CX-ritt med. Du har en god rittgeometri med lav front og en styrevinkel som gjør at du får bra kontroll i krappe svinger, slik som er vanlig i cyclocross-ritt.

Ellers har belgierne hos Ridley utstyrt sykkelen med DT Swiss E 1800 hjul som er festet med gjennomgående stikkaksling foran og bak. Hjulene kan lett settes opp slangeløst. Styre, stem, sete og setepinne kommer fra Ridleys eget merke Forza Zirrus. Delene er av god kvalitet, men setet føles noe klumpete. Vi klarer oss fint med litt mindre padding.

Litt i heftigste laget med 46t skive i bratte bakker. Hjelper dog med terrengkassett bak. Utvekslingen passer kanskje bedre på landeveien enn i marka med mange bratte kneiker.

Geometrien er veldig nære en racersykkel. Dette er gravelsykkel for deg som ikke er opptatt av komfortabel sittestilling og egenskaper på sti.

Blant syklene i testen så er det Scott Speedster som ligger nærmest Ridley X-Trail i geometri. Likevel er syklene forskjellig som dag og natt å sykle på. X-Trail har en veldig responsiv karbonramme, og man merker at vektforskjellen er betydelig. Rammen er ganske stiv, og vi merker at Ridley ikke har hatt noe spesielt fokus på å bygge inn komfort/dempende egenskaper. Her får man umiddelbare tilbakemeldinger fra underlaget, og om man ønsker mer komfort, er enkleste løsning å slippe luft ut av dekkene.

Der Silex og Diverge oppfører seg ganske ålreit på fine stier, er det annerledes med X-Trail. Man sitter med vekten mye lengre frempå og sykkelen er vanskelig å håndtere over hindringer. Det er når stien åpner seg og blir til grusvei at sykkelen virkelig kommer til sin rett. Den er stabil i høy fart og i svinger. 46T krankdrev gjør også sitt for at farten kan opprettholdes selv om det går friskt i utforkjøringene. Gode hydrauliske skivebremser innbyr til tillit, men hoodsene er ganske store, og man får faktisk bedre grep rundt Shimano Tiagra hoodsene som står på Scott-sykkelen.

Vi som testet sykkelen reagerte på at setepinnen hadde mye setback. Sykkelen har heller ikke det bratteste seterøret, så en setepinne uten setback hadde vært på sin plass. Da vil man få en bedre posisjon over pedalene.[/vc_column_text][/vc_column]

Konklusjon

summary=»Er det noen som virkelig kommer til å like Ridley X-Trail, så er det landeveissyklister som vil ha en sykkel nummer to for turer utenfor asfalten eller som treningsredskap på vinteren. Her kommer man tett på en landeveisgeometri, samtidig som man får en ganske allsidig sykkel. For denne prisen får man en lekkert utført karbonramme, gode gir og bremser, hjul som ikke er av de letteste og fine komponenter ellers.» positives=»Noen vil like at geometrien ligner en landeveisykkel
Pen finish» negatives=»Begrenset dekklaring
Veldig stort drev foran»]
[rating title=»Grusvei» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Lett sti» value=»2″ range=»5″]
[rating title=»Landevei» value=»4″ range=»5″]
[/review_summary][/vc_column]

Merida Silex 9000

En unik sykkel, med unik geometri og helt spesielle egenskaper.

Det er jammen ikke ofte man får følelsen av noe nytt. En helt fresh sykkel opplevelse. Noe man ikke har testet før. Jeg kan med hånda på hjertet si at Merida Silex 9000 er noe av det mest positivt overraskende jeg har syklet på i hele år.

Som sykkeltester er det ikke ofte man sitter og repeterer for seg selv: “Shit. Dette er jammen noe for seg. Her har Merida gjort noe rett.”

Sykkelen ser unektelig litt merkelig ut med sin veldig høye front, men på en Gravel sykkel tenker vi at dette fungerer. Vi sitter riktig så godt på Silex 9000.
Og det er noe som kjennetegner denne sykkelen. Her sitter vi så godt, og komforten er så høy at jeg nesten lurer på om det er påmontert 56mm dekk og ikke 35mm. Den lave vekten og akselerasjonsvillige rammen er en veldig deilig motvekt til komforten. Sykkelen er rett og slett snappy…og komfortabel. En herlig kombo!

Godt er det å se at oppgitt sykkelvekt på 7.9 kilo stemmer. Dette er et stykk lett gravelsykkel. Hva har Merida gjort for å få til dette?
Merida tar et stort steg vekk fra normal racer og cyclocross geometri her. Dette minner mer om en fusion mellom en terrengsykkel, en hybrid og en cyclocross. Her er det et kort styrefremspring på 80 millimeter, ganske lang reach, det er en ganske avslappet styrevinkel (71°), men den har beholdt en veldig bratt setevinkel (74°), bakenden er lang (430 mm) og fronten er mye høyere med sine 200 mm enn normen. Stack/reach forholdet peker i lang retning mot komfort. Først og fremst på grunn av høy front, men også på grunn av veldig kort styrefremspring.

Les også: På bikepacking med Merida Silex 7000 fra Hjerkinn til Oslo

Denne sykkelen er ikke aggressiv. Langt derifra. Men likevel presterer den godt. Kunne vi fått viljen vår her ville vi redusert styrerørets lengde fra 200 til 180 millimeter. Da ville man beholdt den gode komforten, men samtidig gjort det mulig å sitte litt mer aggressivt. Noe man ønsker på flatene i høy fart. Fordelen med en høy front er at det er svært så enkelt å bli værende nede i bukken i timesvis. Og så lenge man er i bukken, vil luftmotstanden være ganske lav. Denne sykkelen oppfordrer oss til å holde oss nede i bukken. Noe vi også har vært. Så mye vi kan.

Spennende geometri på en veldig godt utført karbonramme gir en pakke som setter en standard i denne klassen etter vår mening. Prologo Scratch2-setet, som er montert på en karbon setepinne med fleks, forsterker inntrykket av komfort. Setebredden er på 142, noe som gir stor sitteflate og fin distribusjon av vekten når du sitter. Selve sitteflaten gir veldig god fleks. Vi tenker at mange terrengsyklister ville digget dette setet. Perfekt valg til denne sykkelen.

Selv om komforten i ramma er fremragende, ville vi montert 38 mm dekk. Det er plass til hele 42 mm dekk på racerhjul dimensjon. Du kan gå opp til 2.2” dekk hvis du bruker 650b hjul. Den ekstremt kraftige gaffelen har masse luft mellom dekk og rør.

Uavhengig av dekkdimensjon: Merida har valgt å selge sykkelen med Maxxis Razzo semislick dekk. Et dekksett vi testere ikke ble helt enige om passer sykkelen eller ikke. Henrik liker dekkene godt, mens Morten er mer usikker. På grunn av sykkelens DNA (den skal brukes ute i naturen på stier, grus og krøtterveier) ville et dekk med litt knaster vært å foretrekke. I følge Merida er dekkene utviklet i samarbeid med Maxxis. De er ekstremt lette med under 270 gram på vektskåla og er dermed en viktig faktor i å holde sykkelens vekt nede.

Razzo dekkene er montert på Fulcrums Red Passion 3 29” hjul. Et veldig godt valg av Merida. Vekten er superb med sine 1450 gram (veid av oss). Stivhet og komfort er top notch. Disse hjula er så gode at du lett kan bruke de på din 29 terrengsykkel, hvis du ikke har Boost. Sykkelen er SRAM utstyrt og kassetten krever XD drive boss (terrengsykkelutgave). Dette sparer også noen gram.

Du kan montere skjermer både foran og bak, samtidig som du har fester for bagger og vesker på utsiden av hvert gaffelben. Festene på gaffelbeina kan også brukes til ekstra flasker (det er vel egentlig det de er laget for).

Sykkelen er ekstremt velbalansert. Den bratte setepinnen og det lange overrøret gjør at kroppsvekten kommer godt over sykkelen. Det korte fremspringet gir likevel akseptabel rekkevidde og agilitet når man sykler.  Den lange bakenden er i utgangspunktet laget for at man ikke slå hælene i bagger montert bak. Dette gjør at man mister litt lekenhet i teknisk terreng, men til gjengjeld øker det stabilitet og kontakt med underlaget.[/vc_column_text][/vc_column]

Konklusjon

summary=»Det er ganske åpenbart at dette er årets mest spennende sykkel. Her har Merida tenkt utenfor boksen og har kommet opp med et konsept som forener racer- og terrengsykkelkvaliteter på en ny og spennende måte. Hvis du er på jakt etter en lett sykkel som kan gjøre det meste, og at du samtidig ikke ønsker, kan eller vil sitte aggressivt fremover, er dette en topp sykkel å vurdere. Vi gir i alle fall to tomler opp til denne.» positives=»Høy komfort
Én sykkel for mange anledninger
Lav vekt
Gjennomtenkt og nesten banebrytende» negatives=»For oss er fronten litt for høy. Vi mener Merida hadde fått til det samme med en front som er 2 centimeter lavere.»]
[rating title=»Grusvei» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Lett sti» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Landevei» value=»4″ range=»5″][/review_summary][/vc_column]

Specialized Diverge Comp

En fin, fin grussykkel med demping både foran og bak!

Future Shock teknologi. Demping i styret. Sist sett på blant annet toppmodellen S-Works Roubaix. Nå også her på Diverge Comp (men i en offroad versjon). 2 centimeter med progressiv fjæring, som drastisk øker komforten i front.

Men også bak er det fokus på komfort. Den meget spesielle S-Works CG-R setepinnen gir 18 millimeter med fjæring så lenge du blir sittende i setet. Setepinnen kommer i 27.2 og kan kjøpes for løst hvis du skulle ønske litt mer komfort.

Målet til Specialized har vært å lage en sykkel som skal brukes på røft underlag over lang tid uten at man skal føle seg mørbanka etterpå. Og vi må si at fungerer helt utmerket. Vi opplever en annen flyt enn hva vi er vant med på en gravel. Det merkes litt subtilt på fin asfalt. Vi tar oss i å sjekke dekkene for punktering flere ganger. Men det er på grov og dårlig asfalt og grusveier at dempingen merkes aller mest. Spesielt komfy er det å bli sittende i setet når det er mulig.
På stiene hører man innimellom at det klunker litt i styre regionen. Men det er overraskende lite av det.

Diverge Comp er bygget på en FACT 9r karbonramme (ny for 2019). Dette er to trinn ned fra S-Works toppen (FACT 11), men er likevel en svært så kapabel ramme til en bra vekt (rett over kiloen for bare ramma).

Ramma har plass til 700x42mm dekk eller 650bx47mm dekk. Det er et stort pluss at sykkelen leveres med 38mm dekk, noe som hjelper godt på komfort da man kan kjøre litt lavere dekktrykk. Ønsker du enda større dekk, kan du altså gå opp til 42mm, men da må du kjøre uten skjermer.

Open Road Geometry. Må ikke forveksles med Body Geometry. Gravel har sitt utspring i cyclocross. Cyclocrosserne er mer racingpreget med et litt høyere krankhus og litt kortere hjulavstand. Gravel skal ikke ha den agilitet og nervøsitet som en CX. Her skal det være litt mer rom, litt mer avslappende og mer stabilt. Men likevel er denne sykkelen ganske så kompakt til Gravel å være. Styrevinkelen har blitt slakkere, krankhuset er senket og kjedestaget er blitt kortere når man sammenligner med eksisterende versjon av Diverge.

Det er ingen justering av fjæringen her. Future Shox versjonen på Diverge er lik i prinsipp som Roubaix. Men Roubaix har ikke progressiv fjæring. Noe Diverge må ha fordi den er laget for offroad sykling og dermed mye større sjanse for større slag og røffere underlag.

Sykkelen har fester for tre flaskeholdere, bagasjebrett og skjermer både foran og bak.

Det er ikke alle som er fan av todelt krank lenger. Undertegnede slipper derimot ikke taket helt enda. Å ha ett drev foran reduserer vekt, det gir mindre vedlikehold og enklere bruk. Men det gir også begrensninger i girutvekslinger. Med todelt krank kan man kjøre mindre kassett og dermed ha tettere giring. Og det er den største svakheten til 1X systemene der ute. Spranget mellom girene blir ofte store og treffer sjeldnere sweetspoten man trenger når man sykler.

Kjede, gir, bremser, kassett og hendler er fra Shimanos Ultegra serie, mens krankhus, krankdrev og krankarmer er levert av Praxis Works.

Vi er ikke de største fansene av flare styrer (de svaier utover i droppen slik at droppen er bredere enn toppen). Ja, de gjør at man, når man er nede i bukken, får litt mer styrebredde og kanskje dermed kontroll (tenk brede terrengsykkel styrer). Men vi er ingen fan. Specialized har et flare styre på denne sykkelen (Hover bar). Ikke bare er det flaring her, men det er jammen en liten dropp i toppen også. Styret er ikke flatt, det faller ned i midten hvor du fester det til styrefremspringet. Det ser mildt sagt underlig ut. Høydeforskjellen er på hele 20 millimeter, og tanken er selvfølgelig at du skal kunne sitte mer oppreist når du har hendene på toppen av styret.

Dekkene på en gravel-sykkel er viktig. Specialized Sawtooth dekkene er så nære man kommer slick dekk som det omtrent er mulig uten å være slick. Dekkmønsteret bærer preg av spor og ikke knaster. De er helt runde i profilen og ruller veldig godt. At de er tubeless ready er et stort pluss. På asfalten er det selvfølgelig fint med denne typen dekk, men på grusveien og på stiene savner vi litt mer grep. Men fordi det er 38 mm dimensjon kan fint kompensere med litt mindre trykk i dekkene og dette hjelpet godt på når underlaget er litt løst.

Dekkene er montert på et hjulsett bygget på DT Swiss R470 felger. De har en indre bredde på 20 millimeter, som gjør at du fint kan montere litt bredere dekk. Vekten på ringene er pene 450 gram, mens hele hjulsettet veier rundt 1800 gram. I denne prisklassen hadde vi satt pris på hjulvekt ned mot 1600 gram eller under.

Geometrien på denne sykkelen heller ganske tydelig mot det sportslige og aggressive. Fronten er lav, men hjelper med riser styret når man hviler hendene på toppen av styret. Dette gjør også at nedre del av bukken ikke er for langt unna, og det er noenlunde komfy å bli værende der nede over tid.

Fjæringen i styret er stiv nok til at den ikke komprimeres helt når man ligger i bukken, men når vi reiser oss i pedalene flyttes mye vekt fremover, og da føler man ikke noe til fjæringen. Det som overrasket aller mest med denne spesielle fronten er hvor komfortabelt det er å ligge i bukken ned lange bakker i høy fart. Også gjennom svingene. Sykkelen søker hele tiden etter bakkekontakt og små ujevnheter i underlaget svelges fint unna og gir god stabilitet og trygghet.

For å merke noe til dempingen bak, må man sitte i sadelen. Og det merkes veldig lett at svikten i setepinnen holder det den lover. Komforten er ypperlig. Og det uten at det påvirker effektivitet i tråkk overhodet. Flyten man opplever med denne sykkelen minner om det man får på en terrengsykkel med store dekk.[/vc_column_text][/vc_column]

Konklusjon

summary=»Totalt sett må vi si at Specialized har gjort noe flott med denne sykkelen. Den treffer målgruppen ganske godt. Og spesielt du som trives med litt mer fremoverlent posisjon mener vi den treffer svært godt. Er du på jakt etter en allsidig sykkel som takler det meste, er dette en flott kandidat. Vekten er respektabel med tanke på at det er fjæring både foran og bak.» positives=»Komfort
Fjæring foran og bak» negatives=»Det er ikke noe spesielt å trekke frem etter vår mening. Skal vi pirke må det gjelde utseendet på Hover styret, men i funksjon overgår design i dette tilfellet.»]
[rating title=»Grusvei» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Lett sti» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Landevei» value=»3″ range=»5″][/review_summary][/vc_column]

Scott Speedster Gravel 30

Innstegsmodell for deg som vil teste ut gravel-konseptet.

Scott Speedster er den billigste sykkelen i denne testen, og kan sånn sett ikke sammenlignes direkte med de andre syklene som koster 15- 20 000,-. Likevel er det en interessant studie – er det verdt å betale 30 000 kroner for en sykkel, eller får du god nok sykkel for halvparten av pengene.

Speedster Gravel 30 kan sies å være ganske representativ for sitt prissegment. Her får du aluminiumsramme, Tiagra-gir og mekaniske skivebremser. Det er omtrent her konkurrentene også ligger når det kommer til utstyr for pengene. En ting som er typisk for rimeligere sykler er at de veier litt. Denne sykkelen veier 1,5 til 2 kg mer enn de andre syklene vi har testet. I tillegg har den gammel standard på hjulakslinger, her finner vi 9 mm hurtigkobling i stedet for gjennomgående stikkaksling som er dagens standard. Det er litt kjipt. Ellers synes vi sykkelen ser veldig bra og gjennomført ut. Den for eksempel har intern vaierføring og ingen bro mellom kjedestagene – noe som bidrar til en ren look. Scott har vært i gamet lenge og leverer jevnt over god kvalitet uansett prissegment. Rammen har, i motsetning til Silex og Diverge, ikke flere flaskeholder-fester enn det som er normalt, men du kan fint feste skjermer og bagasjebrett dersom du ønsker det.

Det er lett å tenke at de som vil ha en aggressiv sittestilling er de samme som bruker mye penger på sykkel. Vel, i dette selskapet har faktisk Speedster den mest aggressive sittestillingen, og har den laveste fronten. Når det er sagt, så ligger den nærmest Ridley X-Trail geometrimessig.

Mange av komponentene på sykkelen kommer fra Syncros. På 90-tallet var Syncros-deler noe av det grommeste du kunne få. Merket er kanskje ikke like sagnomsust lenger, men det er fortsatt fine saker av høy kvalitet. På denne sykkelen er det særlig styret som skiller seg ut. Dette har såkalt flare, noe som betyr at nedre del av bukken stikker lengre ut enn det som er over. Styrer som står på gravel-sykler har ofte lite dropp for at man skal holde på kontrollen og ha en komfortabel sittestilling, men her er det ganske mye dropp, og når man kombinerer dette med en lav front, kan det bli litt slitsomt og sitte i bukken i lengden.

Vi merker ganske raskt at det er klasseforskjell når vi hopper fra en av de andre syklene i testen, til Scott Speedster Gravel 30 til halve prisen. Det man først og fremst merker er at sykkelen føles litt dorskere som følge av høyere vekt. Likevel føles den ikke så verst siden man har en relativt aggressiv sittestilling og lettrullende 35 mm grusdekk fra Schwalbe.

Som vi så vidt har vært innpå, så er geometrien relativt aggressiv. Dette gjør at sykkelen finner seg godt til rette på grus og asfalt. Blir det grovere traktorvei eller sti, vil det være formålstjenlig å velge en sykkel som har litt høyere stack. Meningene er delte om flare styret, men vi tror kanskje et klassisk bukkestyre hadde kledd sykkelen bedre.

At rammen er laget av aluminium og ikke karbon, har liten praktisk betydning. Det er lettere å bygge inn komfort og fleks i en karbonramme, mens en aluminiumsramme ofte kan oppfattes som stiv, slik den gjør på Speedster. Det som skiller denne rammen fra de andre syklene i testen, sett bort fra materialet, er primært vekt og geometri.

Shimano Tiagra-gruppen har en fin utveksling til den type bruk sykkelen er ment for. Med 50/34T foran og 11/34T bak opplever man sjelden at utvekslingen er begrensende i hverken utforkjøringer eller bratte motbakker. Når det er sagt, så er Tiagra et godt stykke ned i Shimano-hierarkiet. Det merkes først og fremst ved at girskiftene ikke er så smoothe og presise som de dyrere gruppene. Tar man steget opp til Shimano 105 er følelsen mye bedre. Og da kan du også få hydrauliske skivebremser. Mekaniske skivebremser fungerer bedre enn tradisjonelle felgbremser, men de har ikke like mye kraft som hydrauliske skivebremser. Dessuten må mekaniske bremser må justeres ganske ofte. Bittelitt strekk i kabelen gjør store utslag på bremseprestasjon siden det er millimeterpresisjon nede i kalipperen. Sykler du daglig, må bremsene justeres omtrent annenhver uke.

Konklusjon

summary=»Scott Speedster Gravel 30 er en fin innstegsmodell i gravel-kategorien. Lav pris er en styrke dersom du skal bruke sykkelen til pendling og vintersykling. Dette er sykling som gir mye slitasje, og da er det fordelaktig å ha en solid sykkel der det er billig å bytte slitedeler.
» positives=»Pen ramme og tøft utseende
Aggressiv sittestilling (for dem som foretrekker det)» negatives=»Mekaniske skivebremser
Hurtigkoblinger (gammel standard)
«]
[rating title=»Grusvei» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Lett sti» value=»2″ range=»5″]
[rating title=»Landevei» value=»3″ range=»5″]

Spesifikasjoner