Test: Bikepacking med Merida Silex 7000

Vi tok bakveien fra Dovre til Oslo på en Merida Silex 7000.

Bikepacking kan defineres på mange måter, men for meg handler det om å makse ut turopplevelsen. Få sett og opplevd mest mulig på den tiden jeg har tilgjengelig. Tursykling med overnatting er fint, men når jeg ser turister på hybridsykler nedlesset med tunge bagger på bagasjebrett både foran og bak, tenker jeg at et slikt oppsett blir for tungt og fjerner sykkel- og turgleden fullstendig.

Så da jeg skulle sykle en tredagers tur fra Dovre til Oslo bestemte jeg meg for å ha utstyr som tillot meg å kunne sykle fort og gi mest mulig sykkelglede. I boden hjemme har jeg stående en Ritchey Swisscross, men denne har en aggressiv rittgeometri, og muligens litt tung utveksling for de bratte bakkene jeg ville møte på turen. Siden min egen sykkel kom til kort, så tenkte jeg at dette var en god anledning for å teste en sykkel som er laget for rask tursykling på alle typer underlag. Heldigvis stilte Stians Sport på Lysaker opp med en Merida Silex som ble lansert i vinter. Dette er en grussykkel med bukkestyre, behagelig geometri og plass til brede dekk som tåler dårlig vei. I tillegg ble det anskaffet seteveske, styreveske og en oppbevaringsløsning som kunne skrus fast på gaffelbeinet. Mer bagasjeplass trenger man ikke om man baserer seg på å overnatte på hytter og hotell.

Hvordan er Merida Silex 7000 bygget opp?

Silex 7000 er utstyrt med en karbonramme. Det kan ved første øyekast ligne på en cyclocross-sykkel, men geometrien heller mer mot en komfortabel landeveissykkel. Den er høy i fronten og har et bredt styre med lite dropp. Dette gir en veldig oppreist sittestilling når du holder på toppen av styret, men siden det er lite dropp kan du også ligge mye mye i bukken uten å bli sliten. Overrøret er “slopet”, slik man er vant til fra terrengsykler. Da får man litt mer klaring til skrittet, noe som er praktisk om man skal bevege seg ut i litt krevende terreng. Utseendet på Silex ikke noe man forbinder med vakre, klassiske landeveisykler. Her er funksjon prioritert foran form.

Rammen er ellers full av gjengede hull for feste av skjermer, bagasjebrett og flaskeholdere (3 stk). I tillegg er det gjenget hull på begge sider av gaffelen slik at du kan skru fast oppbevaringsløsninger der også. Veldig praktisk!

Alle Silex-modellene blir levert med 28”-hjul. Testsykkelen var utstyrt med 35 mm Maxxis Gravel. Det er god klaring i ramme og gaffel med disse dekkene, opp til 40 mm dekk er nok mulig. Ønsker du enda større volum må du gå ned i hjulstørrelse, til 27,5”. Da har du, i følge produsenten, plass til terrengdekk opp til 2,2” bredde.

Les også: Alt du trenger å vite om dekk- og felgbredde

Normalt foretrekker jeg enkelheten i en drivlinje uten gir foran, men for en tur som denne er det praktisk med større spenn i utvekslingen. Silex 7000 kommer med Ultegra-gruppe som har 50/34T utveksling foran og 11-34T på kassetten bak. Dette gjør at du har et skikkelig “krabbegir”, noe som er veldig kjekt i lange, bratte bakker med bagasje på sykkelen. I tillegg har du også tunge nok gir hvis du skal ligge å “gampe” i høy fart. Ultegra-gruppen er komplett med hydrauliske skivebremser.

Allsidig kjøreopplevelse

Før jeg dro av gårde på langtur med sykkelen, testet jeg den på noen raske turer i marka uten bagasje. Førsteinntrykket når man setter seg på sykkelen, er at sittestillingen føles litt terrengsykkel-aktig med relativt kort reach, høy stack og relativt bredt styre. Det tar litt tid å venne seg til, og jeg tror nok jeg ville montert et litt lengre styrefremspring hvis dette var min egen sykkel som jeg skulle eie i lang tid.

Når det er sagt gir sittestillingen veldig god kontroll i terrenget. Jeg testet sykkelen på sti, og det var faktisk ikke helt umulig å ta seg frem selv i ganske tekniske partier. Dette fordi at man sitter godt balansert på sykkelen. På en klassisk cyclocross sitter man ofte litt mer utstrakt, noe som gir mindre kontroll.  

Der Merida Silex virkelig skinner, er på grusveiene. Den er responsiv og stiv, men samtidig komfortabel.

Skal man sykle utenfor asfalten, så setter det krav til dekkene. Maxxis-dekkene har en nærmest glatt rullebane i midten og små knaster på sidene. Dette gjør at man får både rulleegenskaper og grep som er godt på både grus og asfalt. Det er viktig at man ikke pumper dekkene for hardt. Undertegnede syklet med rundt 3 bar i dekkene, og synes det ga en god blanding av komfort, grep og rulleegenskaper. Noe som også bidrar til komforten er gaffelen som ser ut til å være konstruert for å flekse litt under hard belastning. Dette jevner ut underlaget noe. Selv om det er noe fleks, så er styre-egenskapene presise.

Ut på langtur!

Etter å ha funnet sykkelen godkjent i Oslomarka, ble den stuet inn på toget som satte kursen nordover til Hjerkinn. Erfaringsmessig så begynner det å dukke opp svakheter på syklene vi tester først når de blir kjørt skikkelig langt eller skikkelig hardt. Nå skal den kjøres langt og hardt. Det skal nemlig sykles på mest mulig grusvei fra Hjerkinn og hjem til Oslo!

Sykkelen pakkes opp ganske lett og mest mulig balansert for at ikke kjøreegenskapene ikke skal kludres til for mye. Likevel gir bikepacking-stæsjet (inkludert speilrefleks kamera) bortimot 10 kilo ekstra vekt. Jo tyngre rytter og bagasje er, jo mer kreves det av sykkelen. Silex er en ganske overdimensjonert sykkel med store rør og solide løsninger. Dette gjør at man ikke plages av mykhet. Også Fulcrum-hjulene oppleves svært stive, og matcher således resten av sykkelen.

Den første heftige utforkjøringen på turen gikk ned fra Dovrefjell og ned i Gudbrandsdalen. Her stupte grusveien ned fra fjellet, og slang seg i serpentinere ned mot dalbunnen. Sykkelen føltes stabil, og man kunne trygt lene seg godt over i svingene. Siden dekkene har små sideknaster tenkte jeg at sving-grepet ville være dårligere på asfalt, men det var ikke noe tema. Eneste negative er den høye fronten gjør at man ikke får så mye trykk på forhjulet i svingene som man får på en konkurranseracer eller cyclocross. Men du skal kjøre veldig hardt før det utgjør en reell forskjell i utforkjøringene. Bremsene har bra kraft og stopper effektivt, selv med ekstra vekt og veldig høy fart.

Videre følger flere lange klatringer på grus når vi entrer Jotunheimen. Det går bratt oppover, og jeg som ikke er blant de råeste klatrerne, priser meg lykkelig over den lette utvekslingen. Det blir noen lange etapper. Siste etappe mellom Spåtind og Oslo er den lengste med sine 185 kilometer langs Randsfjorden og gjennom Nordmarka. På en så lang tur er det godt med komfort, og her leverer Silex veldig bra med volumiøse dekk, komfortabelt sete, myk styreteip og en sittestilling som gir lite slitasje på kroppen.

Konklusjon

summary=»Dette er en av de mest allsidige syklene vi har testet. Den er spesielt god på lange turer på dårlig vei, samtidig som den er rask nok til at du fint kan henge med venner på racertur. Og ikke minst er det en fin pendlesykkel som er enkel å manøvrere i bytrafikk.

» positives=»Allsidig
Bredde på utveksling
Plass til brede dekk
Kvalitetsfølelse» negatives=»Kort styrefremspring
Litt for oppreist sittestilling for de mer aggressive syklistene»]

Spesifikasjoner: Merida Silex 7000

Nettside: Merida.no

Pris: 29 999,-

Vekt: 8,5 kg

Ramme: Silex CF2 R12 [PF86]

Gaffel: Silex Carbon 12 FM

Gir: Shimano Ultegra

Krank: Shimano Ultegra 50-34

Kassett: Shimano CS-HG-800 11-34

Hjul: Fulcrum Racing 700 DB CX F12 R12

Dekk:: Maxxis Gravel 35 fold

Stem: MERIDA Expert 31.8 -5

Styre: MERIDA Expert oval 31.8

Setepinne: MERIDA carbon Expert SB0 30.9

Sete: Prologo Scratch wide