Dyrt, men ganske så rått.

Er det en cyclocross…?

Det ser ut som en cyclocross…

Nei, det er en Gravel!

Gravel. Først fikk jeg bismak i munnen av bare å si det ordet. Gravel sykler var det hybrid syklene som for mange, mange år siden ble markedsført som det. Gravel betyr grus, og grusveier er vi godt kjent med her hjemme.

De siste par år har cyclocrosserne trådt frem i lyset og blitt omfavnet av både landeveissyklister og terrengsyklister som en perfekt sykkel å bruke både på skogsveiene og på asfalten. Også Scott har hatt mange cyclocrossere opp gjennom årene. De er overhodet ikke ukjent med konseptet, for å være litt sarkastisk.

Så hva er poenget med å introdusere en serie sykler som tilsynelatende gjør det samme?

«Når syklister hører ordet cyclocross dukker det straks opp bilder av svette og slitne belgiere som er møkkete fra topp til tå etter å syklet og løpt på våte jorder, gjørme og gresslagte bakker. Cyclocross er en sport som drives utenfor landeveissesongen. Rittene er korte og intense. Akkurat slik må syklene også være».

Gravel har ikke noen slike mentale koblinger. Her er det ikke snakk om konkurransesykler. Selv om Addict Gravel serien er bygget på HMX og HMF karbonrammer med samme geometri som CX, er pakka noe mer rettet mot syklister som ønsker seg en gjør-alt-mulig sykkel. En folkelig versjon av cyclocrosser om du vil.

Og Scott mener alvor. De har 5-6 Gravel modeller og bare en ren CX på programmet. Forskjellen ligger i girutveksling og dekkvalg, pluss noen andre småting.

Vi tester en Addict Gravel 30. Den er utstyrt med en komplett Shimano 105 gruppe med skivebremser. Den har de magiske Schwalbe G-One dekkene, som presterer ekstremt godt. Her er det klassiske eksempel på at du ikke skal vurdere boken ved å se på coveret. Mer om det etterpå. I motsetning til en konkurranse CX er det en krank med større utveksling her (50/34). Ramma er laget av Scott HMF karbon. Den har en ganske aggressiv geometri, selv om vi ikke beveger oss helt over i racing geometri (men vi er temmelige nære). Til sammenligning med en normal Addict landeveisracer, har Gravelen en litt lenger akselavstand, den har et litt høyere krankhus, er noget kortere i overrøret og er slakkere i fronten. I tillegg har den et lengre kjedestag.

Men seterøret er like langt og kronerøret (ramme røret som gaffelen går gjennom) er like lavt.

Hjulene festes i ramma med Thru stikkaksler, 100×12 i front og 142×12 bak. Dette er et tegn på at Scott mener alvor med stivhet og at sykkelen er laget for deg som liker å trå til.

Det er ikke oppgitt hvor brede dekk ramme og gaffel tåler, men det er montert 35c dekk, som jo er større enn den normale 33c CX “standarden”. Det er en del rom til større dekk, men det spørs om du kommer opp til 40c.

Ramme

HMF er marketingnavnet Scott har gitt karbonrammene som brukes de fleste karbonmodellene sine. HMF er lillebror til den mye dyrere, men litt lettere og stivere, HMX. Det betyr derimot ikke at HMF er noe å kjimse av. Dette er karbontech av høy klasse og det er vanskelig å savne noen egenskaper her. Har du mye penger du må bruke og kun er på jakt etter det råeste markedet har å by på er HMX du skal ha. Da må kjøpe Addict Gravel 10.

Det er feil å si at denne sykkelen frir til deg som ser etter en sykkel med komfort egenskaper. Til det er den for aggressiv. Og det er nettopp dette som gjør denne modellen så spennende synes vi. Her har du crossover mellom en hybrid og en racer. En sykkel som gjør mye bra på mange forskjellige underlag.

Mange vil nok savne skruhull for feste av skjermer både foran og bak. Så hvis du vil ha det må du klare deg med klips skjermer. Og det alene viser at Scott mener denne sykkelen er laget for et annet publikum.

Hvis skjermer og bagger er din kopp med te, må du se mot Speedster Gravel serien som er bygget på en aluminiumsramme.

Det er ingen vaiere som løper på utsiden av rørene. Vi liker veldig godt hvordan Scott har løst innganger og utganger til vaierne som løper gjennom rørene. De har merket hvilket hull som løper til bakgiret og hvilket hull som går til bakbremsen. Veldig sexy.

Videre opplyser Scott at de har laget rørprofilene i kjedestaget på en slik måte at møkk ikke samler seg opp på innsiden og trekker vekten på sykkelen opp. Dette har vi derimot ikke hatt muligheten til å teste selv.

Liker du single drev i front?

Da er det kanskje fint å vite at du kan fjerne girhengeren hvis du skulle ønske. Alt for å spare noen gram, ikke sant?

Inntrykk

Da vi kasta beina over denne sykkelen ble vi først positivt overrasket over sykkelens agilitet og tilbakemelding. Vi fikk virkelig en følelse av kreftene som legges ned i pedalene overføres til fremoverdrift og det er jo unektelig en deilig følelse.

Schwalbe G-One dekkene skal ha sin del av æren føler vi. Vi opplever dekkene som svært raske, men også som svært allsidige, på tross av sitt utseende. Knastene er så små at de nesten ikke synes. Det som derimot forundret oss mest, var at dekkene ikke sprutet vann. En av turene vi var ute på skjedde rett etter et mange timers kraftig regnvær og asfalt, grus og stier var klissvåte. Undertegnende lå sikkert en time nede i bukken totalt uten å få noe sprut overhodet fra fordekket. Vi kan ikke forklare det, men det virket nesten som magi. Dette sammen med godt grep, gode rulleegenskaper og en god vekt, gjør at vi snarest bytter dekk på våre egne cyclocrossere. Helt rått, men samtidig veldig merkelig.

Det er verdt å nevne Syncros Flare styret. Det er vår første test med dette designet og det ga mersmak. Det ligger i navnet at droppen i styret peker utover. Styret er faktisk 12 millimeter bredere nede enn oppe. Droppen i seg selv er ganske dyp med sine 13 centimeter, ikke noe kompakt utgave dette nei. Tanken bak Flare designet er at det skal være enklere å komme ned i bukken, og dette er et design spesifikt for Gravel type sykler. Utseendet kan man diskutere, men funksjon likte vi veldig raskt. Etter å ha syklet mye med kompakte styrer og lave dropper, var det et godt gjensyn med styrer hvor man sitter dypere ned i bukken. Spesielt fint er det å finne droppen i mer teknisk krevende terreng, og den ekstra bredden gir en følelse av mer kontroll.

12 mm stikkaksling med en kraftig karbon gaffel og den cockpiten gir en svært styringsdyktig front som lystrer den minste bevegelse. Samtidig merkes denne stivheten godt over ujevnt underlag. Komforten er fraværende.

Shimano 105

Ja, hva skal si om denne gruppa. Den lider av å være lavest på rangstigen for alle som mener litt alvor med sin sykling. Storebror Ultegra og enda større bror, Dura-Ace har fått ekstremt mye oppmerksomhet. Og det er ikke helt ufortjent, fordi de er bunnsolide grupper, men 105 har jammen blitt stor den også. Og så mye for pengene da!

105 har arvet mange egenskaper fra sine større brødre og har i dag veldig presisjon. Spesielt på giring til større gir (både foran og bak).

Nei, den veier ikke like lite som Ultegra (ca 300 gram mer), og nei den har ikke Di2 (elektronisk giring). Men bortsett fra det. 105 er ganske sikkert den gruppa som gir mest funksjon for pengene.

105 fikk hydrauliske bremser i fjor, og det er bra. Selv om bremseklossene er noe mindre enn på Ultegra, merkes det ikke ute i felt. Her er det bra med modulering og vi føler at bremsene virkelig støtter sykkelen som en allrounder veldig godt. Vi har iallfall ikke savnet noe kraft i noen settinger.

Hvis du ser etter en CX/Gravel som en sykkel nummer to, tror vi ikke at du vil bli misfornøyd med å gå for en sykkel med Shimano 105. Prisen på sykkelen vil også bli mye hyggeligere. Selv om det kanskje ikke gjelder akkurat denne sykkelen.

Prisen på Gravel 30 er høy. Kvalitetene til sykkelen, og spesielt ramme og gaffel, fortjener en høy pris, men nesten førti tusen kroner er mye å be om. Selv her. Til denne prisen er det ikke unaturlig å forvente Ultegra, men den utgaven koster mange tusen kroner mer.

Og dette er sykkelens akilleshæl.

Prestasjonen er uangripelig, selv om 105 gruppen ikke når helt opp til Ultegra.

Det skal sies at en av de tingene som drar opp prisen er at rørprofilene i ramma ikke er lik på tvers av rammestørrelser. For eksempel er profilene smalere på de små størrelsene. Det fordyrer produksjon, samtidig som du som bruker får en optimalisert ramme uavhengig av størrelse. Ikke mange andre merker der ute gjør dette.

I størrelse M oppgir Scott at ramme pluss gaffel vekt er under 1300 gram (og husk at vi snakker om en ramme og gaffel som er optimalisert for bruk med skivebremser). Det er lett.

Spesifikasjoner

Dyrt, men ganske så rått.

Er det en cyclocross…?

Det ser ut som en cyclocross…

Nei, det er en Gravel!

Gravel. Først fikk jeg bismak i munnen av bare å si det ordet. Gravel sykler var det hybrid syklene som for mange, mange år siden ble markedsført som det. Gravel betyr grus, og grusveier er vi godt kjent med her hjemme.

De siste par år har cyclocrosserne trådt frem i lyset og blitt omfavnet av både landeveissyklister og terrengsyklister som en perfekt sykkel å bruke både på skogsveiene og på asfalten. Også Scott har hatt mange cyclocrossere opp gjennom årene. De er overhodet ikke ukjent med konseptet, for å være litt sarkastisk.

Så hva er poenget med å introdusere en serie sykler som tilsynelatende gjør det samme?

«Når syklister hører ordet cyclocross dukker det straks opp bilder av svette og slitne belgiere som er møkkete fra topp til tå etter å syklet og løpt på våte jorder, gjørme og gresslagte bakker. Cyclocross er en sport som drives utenfor landeveissesongen. Rittene er korte og intense. Akkurat slik må syklene også være».

Gravel har ikke noen slike mentale koblinger. Her er det ikke snakk om konkurransesykler. Selv om Addict Gravel serien er bygget på HMX og HMF karbonrammer med samme geometri som CX, er pakka noe mer rettet mot syklister som ønsker seg en gjør-alt-mulig sykkel. En folkelig versjon av cyclocrosser om du vil.

Og Scott mener alvor. De har 5-6 Gravel modeller og bare en ren CX på programmet. Forskjellen ligger i girutveksling og dekkvalg, pluss noen andre småting.

Vi tester en Addict Gravel 30. Den er utstyrt med en komplett Shimano 105 gruppe med skivebremser. Den har de magiske Schwalbe G-One dekkene, som presterer ekstremt godt. Her er det klassiske eksempel på at du ikke skal vurdere boken ved å se på coveret. Mer om det etterpå. I motsetning til en konkurranse CX er det en krank med større utveksling her (50/34). Ramma er laget av Scott HMF karbon. Den har en ganske aggressiv geometri, selv om vi ikke beveger oss helt over i racing geometri (men vi er temmelige nære). Til sammenligning med en normal Addict landeveisracer, har Gravelen en litt lenger akselavstand, den har et litt høyere krankhus, er noget kortere i overrøret og er slakkere i fronten. I tillegg har den et lengre kjedestag.

Men seterøret er like langt og kronerøret (ramme røret som gaffelen går gjennom) er like lavt.

Hjulene festes i ramma med Thru stikkaksler, 100×12 i front og 142×12 bak. Dette er et tegn på at Scott mener alvor med stivhet og at sykkelen er laget for deg som liker å trå til.

Det er ikke oppgitt hvor brede dekk ramme og gaffel tåler, men det er montert 35c dekk, som jo er større enn den normale 33c CX “standarden”. Det er en del rom til større dekk, men det spørs om du kommer opp til 40c.

Ramme

HMF er marketingnavnet Scott har gitt karbonrammene som brukes de fleste karbonmodellene sine. HMF er lillebror til den mye dyrere, men litt lettere og stivere, HMX. Det betyr derimot ikke at HMF er noe å kjimse av. Dette er karbontech av høy klasse og det er vanskelig å savne noen egenskaper her. Har du mye penger du må bruke og kun er på jakt etter det råeste markedet har å by på er HMX du skal ha. Da må kjøpe Addict Gravel 10.

Det er feil å si at denne sykkelen frir til deg som ser etter en sykkel med komfort egenskaper. Til det er den for aggressiv. Og det er nettopp dette som gjør denne modellen så spennende synes vi. Her har du crossover mellom en hybrid og en racer. En sykkel som gjør mye bra på mange forskjellige underlag.

Mange vil nok savne skruhull for feste av skjermer både foran og bak. Så hvis du vil ha det må du klare deg med klips skjermer. Og det alene viser at Scott mener denne sykkelen er laget for et annet publikum.

Hvis skjermer og bagger er din kopp med te, må du se mot Speedster Gravel serien som er bygget på en aluminiumsramme.

Det er ingen vaiere som løper på utsiden av rørene. Vi liker veldig godt hvordan Scott har løst innganger og utganger til vaierne som løper gjennom rørene. De har merket hvilket hull som løper til bakgiret og hvilket hull som går til bakbremsen. Veldig sexy.

Videre opplyser Scott at de har laget rørprofilene i kjedestaget på en slik måte at møkk ikke samler seg opp på innsiden og trekker vekten på sykkelen opp. Dette har vi derimot ikke hatt muligheten til å teste selv.

Liker du single drev i front?

Da er det kanskje fint å vite at du kan fjerne girhengeren hvis du skulle ønske. Alt for å spare noen gram, ikke sant?

Inntrykk

Da vi kasta beina over denne sykkelen ble vi først positivt overrasket over sykkelens agilitet og tilbakemelding. Vi fikk virkelig en følelse av kreftene som legges ned i pedalene overføres til fremoverdrift og det er jo unektelig en deilig følelse.

Schwalbe G-One dekkene skal ha sin del av æren føler vi. Vi opplever dekkene som svært raske, men også som svært allsidige, på tross av sitt utseende. Knastene er så små at de nesten ikke synes. Det som derimot forundret oss mest, var at dekkene ikke sprutet vann. En av turene vi var ute på skjedde rett etter et mange timers kraftig regnvær og asfalt, grus og stier var klissvåte. Undertegnende lå sikkert en time nede i bukken totalt uten å få noe sprut overhodet fra fordekket. Vi kan ikke forklare det, men det virket nesten som magi. Dette sammen med godt grep, gode rulleegenskaper og en god vekt, gjør at vi snarest bytter dekk på våre egne cyclocrossere. Helt rått, men samtidig veldig merkelig.

Det er verdt å nevne Syncros Flare styret. Det er vår første test med dette designet og det ga mersmak. Det ligger i navnet at droppen i styret peker utover. Styret er faktisk 12 millimeter bredere nede enn oppe. Droppen i seg selv er ganske dyp med sine 13 centimeter, ikke noe kompakt utgave dette nei. Tanken bak Flare designet er at det skal være enklere å komme ned i bukken, og dette er et design spesifikt for Gravel type sykler. Utseendet kan man diskutere, men funksjon likte vi veldig raskt. Etter å ha syklet mye med kompakte styrer og lave dropper, var det et godt gjensyn med styrer hvor man sitter dypere ned i bukken. Spesielt fint er det å finne droppen i mer teknisk krevende terreng, og den ekstra bredden gir en følelse av mer kontroll.

12 mm stikkaksling med en kraftig karbon gaffel og den cockpiten gir en svært styringsdyktig front som lystrer den minste bevegelse. Samtidig merkes denne stivheten godt over ujevnt underlag. Komforten er fraværende.

Shimano 105

Ja, hva skal si om denne gruppa. Den lider av å være lavest på rangstigen for alle som mener litt alvor med sin sykling. Storebror Ultegra og enda større bror, Dura-Ace har fått ekstremt mye oppmerksomhet. Og det er ikke helt ufortjent, fordi de er bunnsolide grupper, men 105 har jammen blitt stor den også. Og så mye for pengene da!

105 har arvet mange egenskaper fra sine større brødre og har i dag veldig presisjon. Spesielt på giring til større gir (både foran og bak).

Nei, den veier ikke like lite som Ultegra (ca 300 gram mer), og nei den har ikke Di2 (elektronisk giring). Men bortsett fra det. 105 er ganske sikkert den gruppa som gir mest funksjon for pengene.

105 fikk hydrauliske bremser i fjor, og det er bra. Selv om bremseklossene er noe mindre enn på Ultegra, merkes det ikke ute i felt. Her er det bra med modulering og vi føler at bremsene virkelig støtter sykkelen som en allrounder veldig godt. Vi har iallfall ikke savnet noe kraft i noen settinger.

Hvis du ser etter en CX/Gravel som en sykkel nummer to, tror vi ikke at du vil bli misfornøyd med å gå for en sykkel med Shimano 105. Prisen på sykkelen vil også bli mye hyggeligere. Selv om det kanskje ikke gjelder akkurat denne sykkelen.

Prisen på Gravel 30 er høy. Kvalitetene til sykkelen, og spesielt ramme og gaffel, fortjener en høy pris, men nesten førti tusen kroner er mye å be om. Selv her. Til denne prisen er det ikke unaturlig å forvente Ultegra, men den utgaven koster mange tusen kroner mer.

Og dette er sykkelens akilleshæl.

Prestasjonen er uangripelig, selv om 105 gruppen ikke når helt opp til Ultegra.

Det skal sies at en av de tingene som drar opp prisen er at rørprofilene i ramma ikke er lik på tvers av rammestørrelser. For eksempel er profilene smalere på de små størrelsene. Det fordyrer produksjon, samtidig som du som bruker får en optimalisert ramme uavhengig av størrelse. Ikke mange andre merker der ute gjør dette.

I størrelse M oppgir Scott at ramme pluss gaffel vekt er under 1300 gram (og husk at vi snakker om en ramme og gaffel som er optimalisert for bruk med skivebremser). Det er lett.

Spesifikasjoner

Dyrt, men ganske så rått.

Er det en cyclocross…?

Det ser ut som en cyclocross…

Nei, det er en Gravel!

Gravel. Først fikk jeg bismak i munnen av bare å si det ordet. Gravel sykler var det hybrid syklene som for mange, mange år siden ble markedsført som det. Gravel betyr grus, og grusveier er vi godt kjent med her hjemme.

De siste par år har cyclocrosserne trådt frem i lyset og blitt omfavnet av både landeveissyklister og terrengsyklister som en perfekt sykkel å bruke både på skogsveiene og på asfalten. Også Scott har hatt mange cyclocrossere opp gjennom årene. De er overhodet ikke ukjent med konseptet, for å være litt sarkastisk.

Så hva er poenget med å introdusere en serie sykler som tilsynelatende gjør det samme?

«Når syklister hører ordet cyclocross dukker det straks opp bilder av svette og slitne belgiere som er møkkete fra topp til tå etter å syklet og løpt på våte jorder, gjørme og gresslagte bakker. Cyclocross er en sport som drives utenfor landeveissesongen. Rittene er korte og intense. Akkurat slik må syklene også være».

Gravel har ikke noen slike mentale koblinger. Her er det ikke snakk om konkurransesykler. Selv om Addict Gravel serien er bygget på HMX og HMF karbonrammer med samme geometri som CX, er pakka noe mer rettet mot syklister som ønsker seg en gjør-alt-mulig sykkel. En folkelig versjon av cyclocrosser om du vil.

Og Scott mener alvor. De har 5-6 Gravel modeller og bare en ren CX på programmet. Forskjellen ligger i girutveksling og dekkvalg, pluss noen andre småting.

Vi tester en Addict Gravel 30. Den er utstyrt med en komplett Shimano 105 gruppe med skivebremser. Den har de magiske Schwalbe G-One dekkene, som presterer ekstremt godt. Her er det klassiske eksempel på at du ikke skal vurdere boken ved å se på coveret. Mer om det etterpå. I motsetning til en konkurranse CX er det en krank med større utveksling her (50/34). Ramma er laget av Scott HMF karbon. Den har en ganske aggressiv geometri, selv om vi ikke beveger oss helt over i racing geometri (men vi er temmelige nære). Til sammenligning med en normal Addict landeveisracer, har Gravelen en litt lenger akselavstand, den har et litt høyere krankhus, er noget kortere i overrøret og er slakkere i fronten. I tillegg har den et lengre kjedestag.

Men seterøret er like langt og kronerøret (ramme røret som gaffelen går gjennom) er like lavt.

Hjulene festes i ramma med Thru stikkaksler, 100×12 i front og 142×12 bak. Dette er et tegn på at Scott mener alvor med stivhet og at sykkelen er laget for deg som liker å trå til.

Det er ikke oppgitt hvor brede dekk ramme og gaffel tåler, men det er montert 35c dekk, som jo er større enn den normale 33c CX “standarden”. Det er en del rom til større dekk, men det spørs om du kommer opp til 40c.

Ramme

HMF er marketingnavnet Scott har gitt karbonrammene som brukes de fleste karbonmodellene sine. HMF er lillebror til den mye dyrere, men litt lettere og stivere, HMX. Det betyr derimot ikke at HMF er noe å kjimse av. Dette er karbontech av høy klasse og det er vanskelig å savne noen egenskaper her. Har du mye penger du må bruke og kun er på jakt etter det råeste markedet har å by på er HMX du skal ha. Da må kjøpe Addict Gravel 10.

Det er feil å si at denne sykkelen frir til deg som ser etter en sykkel med komfort egenskaper. Til det er den for aggressiv. Og det er nettopp dette som gjør denne modellen så spennende synes vi. Her har du crossover mellom en hybrid og en racer. En sykkel som gjør mye bra på mange forskjellige underlag.

Mange vil nok savne skruhull for feste av skjermer både foran og bak. Så hvis du vil ha det må du klare deg med klips skjermer. Og det alene viser at Scott mener denne sykkelen er laget for et annet publikum.

Hvis skjermer og bagger er din kopp med te, må du se mot Speedster Gravel serien som er bygget på en aluminiumsramme.

Det er ingen vaiere som løper på utsiden av rørene. Vi liker veldig godt hvordan Scott har løst innganger og utganger til vaierne som løper gjennom rørene. De har merket hvilket hull som løper til bakgiret og hvilket hull som går til bakbremsen. Veldig sexy.

Videre opplyser Scott at de har laget rørprofilene i kjedestaget på en slik måte at møkk ikke samler seg opp på innsiden og trekker vekten på sykkelen opp. Dette har vi derimot ikke hatt muligheten til å teste selv.

Liker du single drev i front?

Da er det kanskje fint å vite at du kan fjerne girhengeren hvis du skulle ønske. Alt for å spare noen gram, ikke sant?

Inntrykk

Da vi kasta beina over denne sykkelen ble vi først positivt overrasket over sykkelens agilitet og tilbakemelding. Vi fikk virkelig en følelse av kreftene som legges ned i pedalene overføres til fremoverdrift og det er jo unektelig en deilig følelse.

Schwalbe G-One dekkene skal ha sin del av æren føler vi. Vi opplever dekkene som svært raske, men også som svært allsidige, på tross av sitt utseende. Knastene er så små at de nesten ikke synes. Det som derimot forundret oss mest, var at dekkene ikke sprutet vann. En av turene vi var ute på skjedde rett etter et mange timers kraftig regnvær og asfalt, grus og stier var klissvåte. Undertegnende lå sikkert en time nede i bukken totalt uten å få noe sprut overhodet fra fordekket. Vi kan ikke forklare det, men det virket nesten som magi. Dette sammen med godt grep, gode rulleegenskaper og en god vekt, gjør at vi snarest bytter dekk på våre egne cyclocrossere. Helt rått, men samtidig veldig merkelig.

Det er verdt å nevne Syncros Flare styret. Det er vår første test med dette designet og det ga mersmak. Det ligger i navnet at droppen i styret peker utover. Styret er faktisk 12 millimeter bredere nede enn oppe. Droppen i seg selv er ganske dyp med sine 13 centimeter, ikke noe kompakt utgave dette nei. Tanken bak Flare designet er at det skal være enklere å komme ned i bukken, og dette er et design spesifikt for Gravel type sykler. Utseendet kan man diskutere, men funksjon likte vi veldig raskt. Etter å ha syklet mye med kompakte styrer og lave dropper, var det et godt gjensyn med styrer hvor man sitter dypere ned i bukken. Spesielt fint er det å finne droppen i mer teknisk krevende terreng, og den ekstra bredden gir en følelse av mer kontroll.

12 mm stikkaksling med en kraftig karbon gaffel og den cockpiten gir en svært styringsdyktig front som lystrer den minste bevegelse. Samtidig merkes denne stivheten godt over ujevnt underlag. Komforten er fraværende.

Shimano 105

Ja, hva skal si om denne gruppa. Den lider av å være lavest på rangstigen for alle som mener litt alvor med sin sykling. Storebror Ultegra og enda større bror, Dura-Ace har fått ekstremt mye oppmerksomhet. Og det er ikke helt ufortjent, fordi de er bunnsolide grupper, men 105 har jammen blitt stor den også. Og så mye for pengene da!

105 har arvet mange egenskaper fra sine større brødre og har i dag veldig presisjon. Spesielt på giring til større gir (både foran og bak).

Nei, den veier ikke like lite som Ultegra (ca 300 gram mer), og nei den har ikke Di2 (elektronisk giring). Men bortsett fra det. 105 er ganske sikkert den gruppa som gir mest funksjon for pengene.

105 fikk hydrauliske bremser i fjor, og det er bra. Selv om bremseklossene er noe mindre enn på Ultegra, merkes det ikke ute i felt. Her er det bra med modulering og vi føler at bremsene virkelig støtter sykkelen som en allrounder veldig godt. Vi har iallfall ikke savnet noe kraft i noen settinger.

Hvis du ser etter en CX/Gravel som en sykkel nummer to, tror vi ikke at du vil bli misfornøyd med å gå for en sykkel med Shimano 105. Prisen på sykkelen vil også bli mye hyggeligere. Selv om det kanskje ikke gjelder akkurat denne sykkelen.

Prisen på Gravel 30 er høy. Kvalitetene til sykkelen, og spesielt ramme og gaffel, fortjener en høy pris, men nesten førti tusen kroner er mye å be om. Selv her. Til denne prisen er det ikke unaturlig å forvente Ultegra, men den utgaven koster mange tusen kroner mer.

Og dette er sykkelens akilleshæl.

Prestasjonen er uangripelig, selv om 105 gruppen ikke når helt opp til Ultegra.

Det skal sies at en av de tingene som drar opp prisen er at rørprofilene i ramma ikke er lik på tvers av rammestørrelser. For eksempel er profilene smalere på de små størrelsene. Det fordyrer produksjon, samtidig som du som bruker får en optimalisert ramme uavhengig av størrelse. Ikke mange andre merker der ute gjør dette.

I størrelse M oppgir Scott at ramme pluss gaffel vekt er under 1300 gram (og husk at vi snakker om en ramme og gaffel som er optimalisert for bruk med skivebremser). Det er lett.

Spesifikasjoner

[review_summary summary=»Vi trives veldig godt på denne sykkelen. Aller råest mener vi sykkelen er på slettene og i utforpartier. På grusen føler vi at vi herjer og dekkenes mønster til tross… det sitter godt i svingene.

Scott har bygget denne sykkelen for at den skal føles rask, være rask og sykles raskt. Det merker vi godt, og har du pengene vil du ikke gå feil.» positives=»Ramme og gaffel
Aggressivitet
Allround egenskaper» negatives=»Pris»]