Test av 6 landeveis sykler på Mallorca.

Vi har vært i sykkelparadiset Mallorca for å teste seks landeveissykler til rundt 30 000 kroner – og én joker!

Tekst: Henrik Mühlbradt

Mallorca er den spanske sykkeløya vi vender tilbake til for sykkeltesting hver vinter. Her er klimaet behagelig og veiene perfekte for sykling. Du kan sykle flate turer i lavlandet, eller komme deg opp i fjellet der du blir møtt av serpentinsvinger og kalde gufs over fjellpassene. Kort fortalt – en ideell lokasjon for en ukes hardkjør med sykkeltesting.

Til denne testen ba vi leverandørene komme med det beste de hadde å by på for rundt 30 000 kroner. Men fra siden kom XXL, som produserer White, inn med en joker til knappe 20 000,- med utstyrsnivået til en 30 000 kroners-sykkel, i tillegg hadde sykkelen den elektriske gruppa Ultegra Di2.

Når man slenger 30 000 kroner på disken for en sykkel, regner vi med at man er såpass ivrig at man har planer om å delta i ett eller flere ritt. Dette er utgangspunktet for testen – vi vurderer syklene ut fra om vi kunne tenke oss å bruke de i ritt.

Alle syklene har forskjellige karakteristikker. Det kan være greit å gjøre seg opp en mening om du ønsker en sykkel med komfortabel geometri eller en med mer aggressiv geometri. Er du plaget med stiv nakke og vondt i ryggen? Velg en sykkel med litt mer oppreist sittestilling, da holder du ut lenger. Er du fleksibel i kroppen kan det være smart å gå for en mer aggressiv sittestilling. Da får du overkroppen lavere og fanger mindre vind. Det kan hende du får mer kraft ned i pedalene også.

Testing av landeveissykler er utfordrende. Det er egentlig små forskjeller, vi snakker ofte om nyanser, det kan det være greit å ha i bakhodet når du leser denne testen.

White RR Ultimate – Mest for pengene

Teori:

Tidligere år har White-syklene vært litt kjedelige å se på, men i år klinker de til med fargekoordinering og ny grafikk. Siden vi vet at landeveissyklister er noen jåler, er dette gode nyheter. Testpanelets jobb er derimot ikke å vurdere utseende. Vi skal finne ut om syklene faktisk funker. White er kjent for å levere mye sykkel for pengene, og her leverer de en spennende utstyrspakke, prisen tatt i betraktning. Du får faktisk elektriske gir, nemlig Ultegra Di2. Markedets billigste sykkel med elektriske gir? Vi har i hvert fall ikke sett noe rimeligere. Her er batteriet gjemt i setepinnen, noe som gjør det mindre utsatt for ytre forhold, samt at sykkelen får et renere utseende. Siden sykkelen har Di2, skulle man tro at resten av utstyret var kjipt, men her er sykkelen helt på jevne med de dyrere syklene i testen. Ritchey WCS-komponenter er lette kvalitetsdeler. DT Spline-hjulene er blant de lettere i testen. Tidligere har vi sett at White-racerne har hatt en ganske aggressiv geometri, men nå ser vi at de har gått over til en mer komfortabel geometri som passer flere ryttere – noe som passer den folkelige sportskjeden XXL som produserer White. En av de få tingene som irriterer oss litt med White, er at syklene kommer i få størrelser. RR Ultimate kommer i tre størrelser, mens konkurrentene i denne testen kommer i opptil åtte forskjellige størrelser. I praksis betyr det at om du er veldig lav eller veldig høy, er White et usannsynlig alternativ.

Praksis:

Heldigvis har våre testere en gjennomsnittlig høyde (ca 180) og da passer 54 cm-ramma perfekt. Sykkelen føles lett, men har ikke den samme lekne følelsen som for eksempel Cannondalen. White har både lengre akselavstand og lengre kjedestag enn alle de andre syklene i testen, det gjør sykkelen stabil og trygg, men ikke veldig kvikk i styrefølelsen. Den er likevel mer enn godkjent når det kommer til kjørefølelse. Den føles godt balansert og sammenskrudd. Helt klart en sykkel man koser seg på langtur med. Ultegra Di2 er gromt. Det er litt uenighet blant testerne om det er bedre å ha elektriske gir enn mekaniske. Frontskifteren på Di2 er litt treg. De mekaniske konkurrentene girer kjappere foran, men med Di2 trenger du knapt å bevege fingrene for å aktivere girskift. I tillegg er det jo deilig med perfekt justerte gir til enhver tid. Ingen vaiere som strekker seg her. Med Di2 girer man oftere fordi det ikke krever noe, det betyr at man som regel har en mer optimal tråkkfrekvens. Vekta er litt høyere med Di2, men siden White har vært flinke til å benytte lette komponenter ellers på sykkelen, gjør ikke dette noe negativt utslag på totalvekten. Dette er faktisk blant de letteste syklene i testen.

Konklusjon:

Mer landeveissykkel for pengene er det knapt mulig å få. Sykkelen er 10 000 kroner billigere enn Fuji Altamira som også har Ultegra Di2, og resten av utstyret er attpåtil like bra – om ikke bedre. White RR Ultimate har en komfortabel geometri som gir sykkelen stabile egenskaper.

Cannondale Supersix Evo Red – Testvinner

Teori:

Cannondale har de siste årene gått fra å være et high-end merke med høye priser til å være et high-end merke med mer levelige priser. Dette har blant annet materialisert seg i Supersix Evo Red. Det å få komplett Red 22-gruppe (kranken er dog fra Cannondale selv) på en Cannondale til 33000,- er ikke en dårlig deal. Ved kranken finner man en kjedefanger. Det ser veldig pro ut, og er noe alle proffene har montert på sykkelen sin når de sykler vårklassikere på brostein. Riktignok kommer Supersix-ramma i to varianter. På toppmodellene er det en annen karbonstruktur og litt lavere vekt, vår testsykkel har en litt billigere variant av Supersix-ramma. Om du merker noen forskjell i praksis? Neppe. Cannondale har lenge vært kjent for å lage stive rammer, men her er det også bygd inn vibrasjonsdemping i bakrammen. Geometrien er her mer leken og aggressiv med lavt frontparti og kort topprør, noe som passer rittsyklister bra.

Praksis:

Supersix Evo Red treffer bra på rammeegenskapene. Den har noe komfort i form av vibrasjonsdemping, samtidig som den er leken og relativt aggressiv. Sykkelen reagerer kjapt på bevegelsene, både når det gjelder akselerasjon og når man skal skifte retning. Dette er en morsom sykkel som går fort! Den er en god klatrer, sittestillingen gjør at du får all kraft ned i pedalene. Mavic-hjulene er ikke de letteste, men likevel er de med på å gjøre sykkelopplevelsen komplett. De er nemlig dønn stive, og det bidrar til den gode responsen i sykkelen. SRAM-bremsene gir veldig god stoppkraft og den 11-delte Red-gruppa jobber presist og tydelig. Red 22 er også blant de aller letteste gruppene som er å få tak i, og i kombinasjon med den superlette rammen (litt over 700 gram!) sender den sykkelvekta ned på 7 kg blank. Skal du gjøre noen oppgraderinger, er hjul det første vi hadde byttet – og da sender du totalvekta fort ned mot UCI-grensa. Her snakker vi med andre ord toppsykkel til en pris som er til å leve med!

Konklusjon:

I våre øyne treffer Cannondale blink på alle punkter med sin Supersix Evo. Hyggelig pris, topp utstyr og en gjennomarbeidet ramme som byr på både respons og komfort. Dette er rittsykkel i ypperste klasse, som fint kan konkurrere mot sykler til nærmere dobbel pris.

Merida Reacto Comp Carbon 906

Teori:

Merida Reacto har testens eneste aero-ramme. Hele ramma er konstruert for å la vinden slippe. Det ser vi på de flyvinge-formede rørene som skal bidra til å redusere turbulens. Setestagene er nærmest flate. Samtidig skal dette være en komfortabel sykkel. I motsetning til mange andre aero-rammer er ikke denne sykkelen spesielt lav i fronten. Den skal også ha vibrasjonsdempende egenskaper. Disse egenskapene ligger imidlertid ikke så mye i ramma, men i setepinnen som har fått et skikkelig hakk helt øverst. Denne delen flekser under rytterens kroppsvekt. Seterørsvinkelen er i utgangspunktet 73 grader, men kan i praksis gjøres om til 75 grader ved å snu den øverste biten av pinnen. Da er det bare å smelle på en clip-on tempobøyle på styret, så har du både tempo-/triathlon-sykkel og landeveissykkel i ett! Smart. En aerodynamisk sykkel bør ha høyprofil-hjul. Her finner vi lavbudsjett-løsningen med semihøyprofil-hjul fra Fulcrum. Disse veier opp mot 1800 gram for settet, så de er dessverre ikke spesielt lette. Kabelføringen er selvfølgelig innvendig her, og kablene stuper fra styret og ned i overrøret. Kabelinngangen til overrøret er ikke spesielt elegant. Her finner vi en løs pakning, dette gjør at det fort kan komme vann inn ved regnvær eller vask. Forfriskende er det å se at sykkelen er utstyrt med SRAM Force gir og drivverk. Dog er det litt rart at den har 50-34 utveksling foran, dette skal jo være en sykkel for høye hastigheter med sin aero-profil, men for de fleste vil nok utvekslingen være fin-fin, særlig i klatringer.

Praksis:

Sykkelen føles dønn solid og stabil. Den er stabil i høy fart, og føles trygg å legge ned i svingene. Høy fart krever stoppkraft. Tektro-bremsene gjør her en dårlig jobb. Vi har testet Tektro-bremsene på andre sykler, så vi vet at det ikke er på grunn av plasseringen bak kranken at kraften er under pari. Hadde de utstyrt sykkelen med Force-bremser, hadde problemet vært løst. Sykkelen er behagelig. Man kjenner at brodden blir tatt bort fra småslag takket være den fleksible setepinnen. I tillegg sitter man i en ikke altfor aggressiv sittestilling. Her kan man holde ut lenge uten å få vondt i rygg og nakke. Vi savner litt av responsen og lekenheten vi har blitt så godt vant med fra Cannondale, Scott og Cervelo. Reacto er det stødige å raske Flytoget, mens Cannondale kan sammenlignes mer med en sportsbil hva hissighet og kjøreegenskaper angår. Reacto har litt høy totalvekt og et hjulsett som ikke er spesielt lett, det gjør at responsen ikke er helt i toppklasse.

Konklusjon:

Reacto er en allsidig sykkel som føles stabil i fart, er komfortabel og har mange spennende løsninger. Aerodynamisk ramme er sikkert en fordel, men man merker ikke noe til aero-fordelen i praksis.

Scott Addict 10

Teori:

Addict 10 har tilsynelatende samme rammen som Addict-modellene høyere opp i hierarkiet. Rammene er dog ikke like, det vil si, geometrien er den samme, men karbonsammensetningen er forskjellig. Addict 10 er laget i det Scott kaller for HMF karbonfiber, noe som resulterer i en litt tyngre ramme. Men fortsatt er dette superlette saker – rammen på testsykkelen veier bare 830 gram. Rammen er ganske nett, men har et solid underrør og overdimensjonert krankparti for å sikre sideveis stivhet. Etter at Scott kjøpte opp Syncros for et par år siden, ser vi Syncros-komponenter på omtrent alle Scott-sykler. Her finner vi blant annet hjulsett fra Syncros som veier inn på 1530 gram per par, det er lett i dette selskapet. Scott ser ut til å ha hatt mer fokus på racing enn komfort med denne sykkelen. Sittestillingen er aggressiv, og fronten er lav. Det er ikke lagt spesielt fokus på vibrasjonsdempende egenskaper i ramma, men en tynn setepinne med innebygget fleks skal bidra til at veien føles jevnere.

Praksis:

Det er ikke vanskelig å finne seg til rette her. Vi har her med en leken og kjapp sykkel å gjøre. Addict 10 er lett, og er en utmerket klatrer. Sykkelen har alle egenskaper vi søker etter i en rittsykkel, men kan for noen typer syklister være litt for aggressiv i geometrien. Ergonomien føles aggressiv og fin, men styret har liten dropp, noe som gjør at svingen i styret blir så krapp at hendene ikke ligger godt nok plassert inne i buen. Det virker hemmende i utforkjøringer, der du må ha godt grep om styret for å nå frem til bremsehendlene. Ultegra-gruppen gjør jobben uten nykker. Mange sier at forskjellen på Ultegra og den dyrere Dura Ace-gruppen i hovedsak er vekt, men vi merker forskjell i funksjon også. Dura Ace krever mindre bevegelse i hendlene for å aktivere girskift. Girskift krever også mindre fingerkraft med Dura Ace. Likevel ville vi ikke nølt med å velge Ultegra om pris var en faktor – og det er det for de fleste av oss.

Konklusjon:

Scott leverer som vanlig en sykkel som er tilpasset rittsyklisten og som preges av høy kvalitetsfølelse. Ramma er et godt utgangspunkt med sin lave vekt og aggressive kjøreegenskaper. Sykkelen hadde kledd noen fete ritthjul, men standardhjulsettet duger også med sin lave vekt og gode kvalitet.

Vipera Race 9

Teori:

Vipera-syklene er utviklet av det norske firmaet Racing Depot. Syklene preges ikke akkurat av spennende utstyrsvalg og innovative rammeløsninger. Race 9 har en ganske standard ramme, som ser ut til å være et stivt og solid bygg, med komponenter fra 4ZA. Disse bitene har fin finish og er laget i aluminium. Her finner du også komplett Ultegra mekanisk gruppe, med unntak av kranken som kommer fra Rotor. Rotor ble først kjent for å levere ovale drev, men har gått over til å levere mye runde drev også – slik vi finner på denne sykkelen. Rotor-kranken er lett og er preget av langt over gjennomsnittlig god byggekvalitet. I likhet med Merida Reacto finner vi også her Fulcrum Quattro-hjulsettet. Vi ble ikke kjempefans av disse hjulene på Reactoen. De føles litt vel tunge (1800 gram). Resultatet av solide komponenter og ramme, gjør at vekta på sykkelen akkurat bikker åtte kilo. Til gjengjeld får du en solid sykkel, som sannsynligvis bare varer og varer.

Praksis:

Selv om testsykkelen er en 54 cm, føles den større. Så stor at vi mener at testrytterne på rundt 180 cm muligens kunne gått ned på en 51 cm-ramme. Når det er sagt, så er fronten på sykkelen ganske høy, så du slipper å ligge langstrakt over sykkelen. Sykkelen er stødig og godt balansert. Den oppfører seg eksemplarisk i høy fart, uten tegn til usikkerhet og nervøsitet. Det føles helt riktig å tråkke til i utforkjøringene og kaste seg inn i svinger i 50-60 kilometer i timen. Ultegra-bremsene biter godt i Fulcrum-felgene og sørger for god stoppkraft. Dessverre kjenner vi hjulvekten, og at sykkelen totalt sett er litt tyngre enn konkurrentene. Her får vi ikke den helt kvikke og responsive følelsen vi trenger i en spurt eller en bratt klatring.

Konklusjon:

Vipera Race 9 er en dønn solid kvalitetssykkel med komponenter som gjør jobben. Rammen mangler litt finesse og særpreg. Vi ønsker oss litt mer lekenhet og respons i en rittsykkel. Det du får her er en balansert og stødig sykkel som trives best når du banker avgårde på flatene og når du presser den i utforkjøringene.

Cervelo R3

Teori:

Ingeniørene hos Cervelo legger mye energi i å lage rammer med de riktige egenskapene. Her er faktorer som geometri, aerodynamikk, komfort og stivhet tatt høyde for, og alle disse egenskapene skal komme frem i R3. Geometrien ligger et sted mellom aggressiv og komfortabel. De supertynne setestagene gir liten luftmotstand, samtidig som de skal gi merkbar vibrasjonsdemping. Underrør og krankparti er konstruert for å være stive ved sideveis belastning. Så på denne sykkelen er det selve ramma som ser ut til å være den store stjerna, men resten av utstyret er også av høy kvalitet. Her får man FSA-deler, Fizik-sete, Rotor-krank, 11-delt Ultegra-gruppe og Fulcrum Racing 5-hjul som veier 1650 gram. Alt i alt synes vi du får bra med sykkel for pengene, først og fremst fordi du får med en velkonstruert kvalitetsramme på kjøpet.

Praksis:

Etter å ha målt og justert inn sittestillingen, finner vi oss fort til rette på R3. Det er en balansert sittestilling, ikke for aggressiv, ikke for oppreist, men akkurat noe midt i mellom. Det er mange produsenter som sier at de har rammer med vibrasjonsdemping, men Cervelo er, etter vår mening, blant de aller beste i bransjen på dette. Sånne ting gjør at du kan holde lenger på dårlig underlag. Komfortabel ramme og sittestilling gir mindre plager, og da er det lettere å bruke energien til å tråkke. Responsen i ramma er i toppklasse, men på dette punktet er Cannondale likevel hakket bedre. Utstyrsmessig har vi ingenting å utsette på R3, med unntak av at, i likhet med Scott, styret har litt krapp bøy som gir litt dårlig kontakt når du skal bremse nede i bukken. Meningene om Fizik Antares-setet, er som baken, delt. En av testerne irriterte seg over at han ikke klarte å plassere baken ordentlig på setet fordi man sklir litt frem og tilbake på grunn av fasongen. Resten av testerne så ikke på dette som et problem.

Konklusjon:

Cervelo R3 gjør egentlig alt bra. Den er en god klatrer, komfortabel, stabil i høy fart og har en sittestilling som kan passe mange forskjellige ryttere. Den når ikke helt til topps fordi den mangler den siste ”edge´n” når det gjelder respons.

Fuji Altamira 2.1 Di2

Teori:

– Wow, under 30 000,- for en sykkel med elektrisk Ultegra Di2, tenkte vi. – Helt til vi hørte prisen på White RR Ultimate. Så for at Fuji skal være et bedre kjøp enn White, må Fujien finne andre områder å utmerke seg på. Imidlertid snakker vi om stort sett jevngodt utstyr, men der White bruker Ritchey-komponenter, har Fuji utstrakt bruk av komponenter fra merket Oval. Kvalitetsfølelsen er på linje med Ritchey, men vekten er litt høyere. Ikke bare cockpit og sete/setepinne kommer fra Oval, men hjul og krank også. Disse tingene er nok til å sende vekta opp en del i forhold til White. Altamira-rammen er godt gjennomarbeidet, og kan blant annet skilte med tynne setestag som skal bidra til komfort. Geometrien er ganske aggressiv, og med kort akselavstand og korte kjedestag, blir sykkelen hakket mer leken enn White og mer lik i kjøreegenskap som Cervelo. Batteriet til girene er festet til ramma, og ikke gjemt bort i seterøret. Det ser bedre ut når man gjemmer bort batteriet, men i visse tilfeller kan det være kjekt å ha batteriet lett tilgjengelig også.

Praksis:

Det er lett å finne seg godt til rette. I likhet med Cervelo, er sittestillingen passe aggressiv, men fortsatt komfortabel. Sykkelen oppfattes som svingvillig og morsom å manøvrere. Høyfartsegenskapene er gode. Altamira gir et godt sammenskrudd inntrykk. Som vanlig girer Di2 som en drøm. Vi har syklet mye med Di2 de siste par årene og vi blir aldri lei av å høre den lille motoren skifte gir. Bzzzz! I tillegg er det dønn presist, og du kan sykle godt over tusen kilometer på én ladning. Lite feilfunksjon er det også med elektriske gir, og av og til kommer det software-oppdateringer som gjør at du kan endre karakteristikken på giringen om du ønsker. Sånn sett gjør dette sykkelen til en sterk utfordrer i denne testen, sammen med White.

Konklusjon:

Om du kunne tenke deg Di2 på sykkelen din – hvorfor skal du betale nesten 10 000 kroner mer for Fuji fremfor White? I bunn og grunn handler det om personlige preferanser. White er en stødig sykkel med en mer oppreist sittestilling, mens Fuji har en mer aktiv og aggressiv karakteristikk når det kommer til kjøreegenskaper. Om det er verdt prisdifferansen må være opp til deg å bedømme.

Spekk: