Test av 4 raske rittfulldempere!

Skal du raskest mulig fra start til mål? Vi har testet rittfulldempere fra Scott, Cannondale, Merida og Hard Rocx!

Terminlista er full av spennende terrengsykkelritt, og skal du ha en god opplevelse, så mener vi at en fulldempet sykkel er det ultimate verktøyet dersom det er mye sti involvert. En fulldemper gjør at du blir mindre sliten, tråkker mer effektivt i ulendt terreng og takler tekniske klatringer og og -utforkjøringer bedre. I det hele tatt er det få argumenter for å ikke sykle fulldemper. Skal man peke på noe, så må det være at en fulldemper krever mer vedlikehold på grunn av flere bevegelige deler, samt at prisen blir høyere enn tilsvarende utstyrt hardtail.

Les også: Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel

Det er mye spennende utvikling på rittfulldempere om dagen. Rundbaneløyper har blitt enda mer krevende teknisk, noe syklene preges av. De nyeste modellene får slakere styrevinkel for gode utforegenskaper, vi ser en tendens mot mer vandring (ikke representert i denne testen) og stadig flere bruker senkepinne. I det hele tatt blir det hentet mye inspirasjon fra sti og enduro, men det hele blir satt sammen til en lettere og mer tråkk-effektiv pakke.

Les også: For dyrt å kjøpe nytt? Da må du sjekke vår bruktsykkelguide!

I denne testen kan Scott Spark RC 900 WC og Cannondale Scalpel Si Carbon 3 sies å være de syklene med mest moderne geometri, mens Merida og Hard Rocx er mer tradisjonelle i tilnærmingen.

Alle syklene har blitt testet i over en måned, på all slags underlag. Vi i Sykkelen.no har faste testløyper som inkluderer alt fra flytstier og knotete teknisk terreng til grusveier og asfalt. Dette gir oss godt grunnlag til å vurdere syklenes sterke og svake sider. Syklene er i hovedsak testet av Morten Iversen og Henrik Mühlbradt.

Takk til velvillige leverandører for lån av sykler!

Her er testen:

Cannondale Scalpel Carbon Si 3, 2019

Suveren flyt i en fulldempet XC-sykkel!

Eller XXC som Cannondale sier. XXC er en betegnelse Cannondale introduserte i fjor. Poenget med den ekstra X’en er å si at disse syklene er spesielt laget for å håndtere tekniske rundbaneløyper på World Cup nivå. Det sier mye om intensjonen bak denne Scalpel Carbon Si serien.

De fleste sykler har sine svakheter og styrker. Styrkene til Scalpel Carbon Si er flytegenskapene og Lefty gaffelen. Og for en styrke sistnevnte er. Helt ny for i år. Single crown (vekk med dobbel). Lefty Ocho er oppgitt til å være litt mindre stiv (17%), men den er likevel et godt stykke foran normale dempegafler, selv de med Boost.

Ocho kommer i to versjoner, en ekstra lett laget av karbon og en normal laget av aluminium. Det er kun HiMod versjonene av Scalpel Si syklene som kommer med karbonversjonen spekket ut av esken. Og sykkelen vi har på test i dag er ikke en HiMod sykkel. Vekten på Ocho er ned med på 250 gram sammenlignet med fjorårets Lefty. Ocho karbon er oppgitt til å veie rundt 1450 gram, mens den vi tester i aluminium oppgis til å veie ca 1730 gram. Gaffelen er fortsatt laget med Cannondales unike design med nål-lagre (på tre sider av gaffelbeinet), som sikrer svært liten friksjon når gaffelen komprimeres. Ingen andre produsenter gjør dette. Samtidig som nål-lagrene sikrer minimalt med friksjon, gjør de tre kantene at gaffelen er ekstremt vridningsstiv. Cannondale har laget en ny demper-enhet som ligger inne i gaffelen. De kaller den Chamber. Chamber kan kontrolleres både fra toppen av gaffelbeinet og låses fra styret. Fra toppen av gaffelbeinet kontrollerer man kompresjonen i seks trinn. Fra styret kan gaffelen åpnes eller låses.

Sammen med Ocho kommer syklene med lavere headset kopper for å sikre at geometrien er lik.

Vi har alltid likt Lefty-gaflene. De har vært ekstremt stive og samtidig veldig smidige. Vi tør påstå at Ocho, som er den åttende Leftyen, er den beste de har laget for denne typen sykler. Lefty er en sentral del av sykkelens kjøreopplevelse. Den er merkbart stivere enn andre gafler på markedet. Dette merkes best når man gønner ned stier og lange bergskal. Bremsestivheten er overlegen og sporingsegenskapene er suverene. Samtidig som Chamber ikke hindrer den smørmyke følelsen nål-lagrene gir.

Vi fulgte lufttrykk anbefalingene fra Cannondale (ca 130 psi både foran bak for undertegnedes vekt), og det fungerte ganske så bra. Bakenden ble bittelitt myk for vår smak, så vi måtte guffe på til 150 psi for å få det slik vi liker det. Pass på at du knepper godt inn på returkontrollen. Vi måtte vel inn til det åttende kneppet. Det går fort utover ryggen hvis returen i baken ikke kontrolleres.

Forøvrig er det notert, nederst på gaffelbeinet, hvilket trykk som anbefales. Der nede finner du også ventilen og returknappen. Og det er et smart trekk å plassere ventilen på den måten Cannondale har gjort. Det er enkelt å komme til, samtidig som den peker vekk fra både rotor og kaliper.

Kan du montere en Ocho på din egen sykkel? Ja, nå er det uproblematisk så lenge du har et standard 1 ½  – 1 ⅛ styrerør på ramma.

Til slutt: Cannondale har gjort det enklere å ta forhjulet av sykkelen, og dermed til dels fjernet hovedargumentet mot å ha en Lefty-gaffel. Tidligere måtte man skru kaliperen helt av. Kaliperen skal fortsatt av, men nå gjør du dette med en noe spesiell løsning. De kaller det StopLock bremsekaliper funksjon. Du tar kaliperen helt av gaffelen ved å trykke inn en knapp og vri unbrako skruen en halv runde.

Vel. Nok om Lefty Ocho. Scalpel Carbon Si er mer enn bare en gaffel.
Som vi nevnte over er ikke Carbon 3 en såkalt Hi-Mod ramme. Du kan sammenligne det med Scott sin HMX vs HMF. Hi-Mod rammene bruker litt mer eksotisk karbon, litt mer avansert layup og veier dermed litt mindre. Den dyreste Hi-Mod sykkelen veier 9.8 kilo, mens den sykkelen vi har på test veier 11.4 kilo.

Alle syklene har derimot samme geometri, og du kan selv velge om du vil kjøre 29” eller 27,5” hjul.

Vi synes det er flott med kabelføringene inn i ramma fra hoderøret. Gjør det ryddig og pent. Assymetrisk design kan skape litt utfordringer. Spesielt hvis bakhjulet blir ødelagt. Du kan ikke bare bytte med et annet bakhjul på grunn av det spesielle behovet til bakhjuldesign. Her må nemlig bakhjulet bygges med et litt annet senter enn normalt.

Det blir litt trangt om plassen for en flaske i holderen, og det kan være lurt å investere i en flaskeholder der du mater inn flaska fra siden.

Bakenden opplever vi som solid og stiv, og det merkes i klatringene. Derimot merker vi at vi savner klatremodus, ala Scott. Du kan kompensere med å ha mer luft i bakdemperen, men det anbefales ikke da dette går utover flyt karakter bortover og nedover. Med riktig lufttrykk i demperne har sykkelen en suveren flyt i terrenget. Den føles dønn solid, og er veldig retningsstabil selv når steiner og røtter gjør sitt beste for å endre sykkelens kurs. Det brede styret på 760 mm bidrar sterkt til den gode følelsen. Med Scalpel får man både rittsykkel og morsom stisykkel i en og samme pakke.

Schwalbe dekkene er svært så gode. Racing Ralph har fått nytt mønster og en en ny bror. Racing Ray. Racing Ray er et dekk med retningsbestemte knaster, mens Ralph er laget for grep. Derfor brukes Ray i front og Ralph bak. Og det fungerer veldig godt. Dekkene kommer i to versjoner, en Evolution og en Performance, hvor Evolution er omtrent 100 gram lettere med sine 635 gram. Tubeless ready, naturligvis. Ray er et såkalt Speedgrip dekk (blå strek), mens Ralph er et Speed dekk (rød strek). Forskjellen er at Speedgrip har en litt annen gummiblanding for bedre grep og holdbarhet.[review_summary title=»Konklusjon: Cannondale Scalpel Carbon Si 3″ summary=»Av syklene i testen oppleves Cannondale Scalpel som den største. Muligens på grunn av den litt høye fronten. Men den er også den vi føler vi kan kjøre hardest med. Bratte og tekniske skråninger kjører vi raskere og med større trygghet. Mye takket være den solide Lefty Ocho gaffelen. Den er nesten grunn nok til å kjøpe denne sykkelen i seg selv.» positives=»Fantastisk gaffel
Bredt styre
Moderne geometri» negatives=»Fortsatt lettere å ta av hjulet med vanlig gaffel
Litt tung»]
[rating title=»Stiflyt» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Klatringer*» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Utfor» value=»4,5″ range=»5″]
[rating title=»Grus» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Vekt» value=»3,5″ range=»5″]
*Klatringer som krever åpen bakdemper fordi det er teknisk.

Scott Spark RC 900 WC

Moderne rundbane-killer!

Med verdensmesterne Kate Courtney og Nino Schurter i stallen, er det vanskelig å ikke ha skyhøye forventninger til at Scott Spark leverer varene. Skal du bli verdensmester i rundbane, må du ha øye for detaljer. Etter som rundbaneløypene har blitt mer tekniske, har det også skjedd en evolusjon på utstyrsfronten – ihvertfall blant noen av merkene. Scott er blant merkene som går foran og har en geometri som begynner å nærme seg en kortvandret stisykkel. Dette ser vi spesielt på det slake styrerøret som gjør sykkelen god i utforkjøringer. Samtidig har man bevart en bratt seterørsvinkel for å sikre en god tråkke- og klatreposisjon. Spark RC 900 WC har man kombinert rammegeometrien med et integrert styre og stem. Denne komboen gjør at styrefremspringet blir veldig kort, og man merker at man sitter litt som på en stisykkel der sittestillingen kan være noe oppreist.

Demperopphenget på Sparken er annerledes fra alle de andre i testen, der demperen er montert i overrøret. Her har man et kompakt oppheng der demperen er montert nede ved kranken, en såkalt Trunnion-konstruksjon. Denne konstruksjonen gjør at du kan ha kortere slaglengde på selve demperen samtidig som vandringen blir den samme. Det gjør det også mulig for ingeniørene og senke overrøret slik at man får mer bevegelsesfrihet på sykkelen. Det er ingen unison enighet rundt omkring hva slags oppheng som er best. I 2015 gikk Merida fra et design som ligner på det Scott har i dag og over til topprørmontert demper. I 2016 gjorde Scott det motsatte…

Siden dette er en av toppmodellene til Scott, så er denne ramma laget i HMX-karbon, som skal være det letteste og stiveste. De rimeligere karbonmodellene har HMF, og du får også alu-versjoner av Spark. Helt supert at man kan få rimeligere versjoner av en dyr sykkel. På de rimeligere versjonene er geometri og demperoppheng det samme, så denne testen er heldigvis også relevant for deg som ikke er i markedet for å svi av 80 tusen kroner på en sykkel.

Sykkelen er utstyrt med Rock Shox SID-gaffel og Fox Nude Evolution demper både bak. Scott har laget en egen bryter som betjener begge dempereenhetene synkront. Det i seg selv er ikke så uvanlig, men der konkurrentene kun kan åpne og låse demperne med et trykk, så har Twinlock-systemet tre forskjellige modus; (1) Helt åpen for utforkjøringer og raske stier, (3) trail strammer opp demperne og gjør at sykkelen holder en god geometri selv i bratte oppoverkneiker, samt (3) låst, som man bare bruker på fine grusveier og på asfalt. Det at man har tre forskjellige modus, gjør at man kan kjøre litt ekstra sag på bakdemperen, noe som gjør sykkelen enda hvassere i utforkjøringene. Selve spaken er ikke verdens mest ergonomiske sak. Den krever et veldig dypt trykk for å låse demperne, noe som ikke er helt optimalt i en hektisk ritt-situasjon. Når det er sagt, så har spaken kommet seg under styret. På første generasjon Twinlock kunne man bare ha spaken på oversiden av styret, noe som er en klønete plassering. Ellers er det fint at den er vaier-aktivert og ikke hydraulisk. Da slipper man å lufte ofte, slik man må med Rock Shox sine lockout-brytere.

Det integrerte styret/styrefremspringet, Syncros Fraser, ser kult ut, men vi ser ikke den store nytten. Her snakker vi null justerings-muligheter. Et vanlig styrefremspring kan du jo snu begge veier, og du kan vri på styret til du finner en god posisjon. Styret kan også for noen være litt smalt med sine 720 mm bredde.Ellers er ikke så kort stem som det ser ut som, siden selve styret peker litt fremover. Supert at det følger med sentermontert Garmin-mount, for det er håpløst å feste lykt eller computer på en elegant måte noe annet sted på styret. Og når vi først snakker om kontaktpunktene på sykkelen, så skal det nevnes at setet ikke er noen stor favoritt heller. Syncros-setet er hardt og kantete, det er en plastkant i bakkant som kan være litt ubehagelig om du må flytte kroppen bak setet.

Når vi satte oss på sykkelen første gang, så minnet den på mange måter om en stisykkel på grunn av sittestillingen. Vi følte at vi sett veldig tett opp til styret, så vi kunne faktisk tenkt oss å prøve med et lengre styrefremspring, eller gå opp til størrelse Large.. Testsyklisten er 179 cm og testet en Medium sykkel. Men vi ble raskt vant til sittestillingen, og synes den fungerer veldig bra i teknisk terreng. Det er enkelt å manøvrere sykkelen rundt hindringer og bakenden er med på notene.

Med testens slakkeste styrevinkel på 68,5 grader, kommer det ikke som noen overraskelse at sykkelen kjører bra utfor. Her er det bare å gønne på, med slakk styrevinkel får man en fin angrepsvinkel mot hindringene. Vi merket at teknikken måtte justeres litt, for med slakk styrevinkel må du lene deg mer frempå for å få ordentlig sving-grep på forhjulet, litt som man gjør på endurosykler. Dette er ikke noe man tenker på med mer tradisjonell geometri. Vi finner det litt overraskende at en så sti-orientert rittsykkel ikke kommer med senkepinne originalt. Vi synes denne sykkelen hadde kledd det. I det minste er ramma klargjort for kabler til senkepinne.

Demperopphenget oppleves veldig effektivt. Det jobber aktivt på slagete underlag, mer aktivt enn topprør-monterte alternativer i denne testen. Selv i åpen modus synker bakdemperen lite sammen i bratte oppoverkneiker, dette gjør at sykkelen klatrer godt og effektivt. Ellers skal det sies at det, i likhet med Cannondale, er generøse proporsjoner på rammedelene, noe som gjør sykkelen stiv og responsiv. [review_summary title=»Konklusjon: Scott Spark RC 900 WC» summary=»Scott Spark RC 900 WC er en sykkel som ikke bare er en dønn seriøs rittsykkel, men også en morsom lekekamerat på stitur, mye takket være en leken geometri. Spark er en moderne sykkel for ryttere som ønsker å ha et overtak på konkurrentene i teknisk terreng. Best i test!» positives=»Moderne geometri
Effektivt demperoppheng
Twinlock» negatives=»Syncros-styret er ikke for alle»]
[rating title=»Stiflyt» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Klatringer*» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Utfor» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Grus» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Vekt» value=»4″ range=»5″]
*Klatringer som krever åpen bakdemper fordi det er teknisk.

Merida NinetySix Team

Topputstyrt sykkel med fin flyt!

Merida NinetySix ble lansert i Albstadt tilbake i 2015. I 2015 var det andre tider for Merida når det kom til rundbanesatsingen, enn det er nå. Den gang hadde de et suksessfullt profflag, Multivan-Merida, der Gunn-Rita Dahle Flesjå og Jose Antonio Hermida syklet rundt med regnbuestriper på trøye-ermet. Laget hadde et støtteapparat med trenere, massører, mekanikere og ingeniører som til enhver til passet på at kropp og utstyr var i verdensklasse. I dag er laget lagt ned og Gunn-Rita og Jose har lagt opp… Og som følge av dette har heller ikke Merida prioritert å utvikle en ny rittfulldemper. Det hviskes likevel om at det kommer en ny fulldemper i 2020… Når det er sagt, føles ikke dagens NinetySix som noen utdatert sykkel. Den har kanskje ikke fått med seg den aller seneste utviklingen når det kommer til geometri, men alt annet er på stell.

Sykkelen vi har fått på test er toppmodellen i NinetySix-serien, og er en godt utstyrt sykkel som nesten helt sikkert ikke vil skuffe. Hjulene, Fulcrum Red Passion 3, har vi skrytt av før, og denne testen har overhodet ikke gitt noen indikasjon på at skrytet vi ga var ufortjent.

Fox 32 Factory Float SC gaffelen er en stjerne. I tekniske og bratte utforkjøringer trenger man all stivhet som kan oppdrives for trygg og forutsigbar handling. Denne gaffelen sammen med et godt hjulsett og en stiv cockpit ga oss den tryggheten vi trengte for å gi gass. Begge demperne kan låses med en bryter på styret.

Å se “smale” dekk på sykler i denne klassen var helt vanlig for noen år siden, nå er det rent ut uvanlig. De aller fleste merker leverer sykler med minst 2.25 dekk. Maxxis Ikon dekkene er oppgitt til 2.2” og millimetermålet på dekket sier 57, men vi målte de inn til 54 (ganske stor forskjell). De ruller godt og fungerer utmerket som et tørrføre dekk. På mykere og sleipere underlag er et litt grovere dekk å foretrekke. Vi kjører gjerne med 25 psi lufttrykk på bredere dekk på sti, men forsøkte oss med dette trykket også her. Og det gikk fint. Overraskende fint faktisk.

Merida har plassert flaskeholderen langt ned på røret, noe som gir bedre klaring til flaska enn vanlig er på denne typen demperoppheng. Det pleier å være ganske trangt.

Bakenden på sykkelen er veldig responsiv. Vi forsøkte å litt frem på lufttrykk i bakdemperen for å finne vår sweetspot, og landet rundt 145 psi, med fire knepp returkontroll (fire knepp tregere enn det raskeste). Det er ekstremt viktig at returen i baken ikke blir for rask, dette vil gi en gyngefølelse og vi kan nesten garantere sliten rygg. Som på Hard Rocx er flytegenskapene også på denne sykkelen veldig gode. Bakenden sluker røtter effektivt.

Den nedsenkbare setepinnen tok vi bruk i de aller bratteste og lengste utfor-partiene. Å få setet ned noen centimeter gir større rom for bevegelse og det kan øke selvtilliten nedover.

NinetySix er en sykkel som oppleves som rask og effektiv. Det merkes at det er den letteste sykkelen i testen, den akselererer raskt og oppleves som leken og morsom på stiene. Når man låser begge demperne er føles den veldig rask på asfalt og fine grusveier. Sykkelen klatrer godt i lett terreng, men i bratte, tekniske kneiker jobber ikke bakdemperen like effektivt. Bakenden blir litt hengende på hindringene i stedet for å sluke dem effektivt. [review_summary title=»Konklusjon: Merida Ninety-Six Team» summary=»Merida NinetySix Team er en sykkel for den seriøse konkurransesyklisten som er på jakt etter gode allround-egenskaper. NinetySix er kanskje ikke like artig som Spark og Scalpel i terrenget, men er målet høy snittfart fra A til B med all slags underlag og topografi mellom de to punktene, er kanskje Merida NinetySix Team sykkelen for deg
» positives=»Lett
Gode dempere
Senkepinne» negatives=»Tradisjonell geometri»]
[rating title=»Stiflyt» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Klatringer*» value=»3″ range=»5″]
[rating title=»Utfor» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Grus» value=»4″ range=»5″]
[rating title=»Vekt» value=»5″ range=»5″]
*Klatringer som krever åpen bakdemper fordi det er teknisk.

Hard Rocx Forza Volante Team SL

Konkurransedyktig nordmann!

Hard Rocx har satset knallhardt på rittsykler helt siden tidlig 90-tall da styrefremspring skulle være langt og styret smalt. Siden den gang har det stort sett vært lette hardtailer og “Birken-sykler” de har vært gode på. Men ved etablering av nytt UCI-lag og Swix sitt oppkjøp av sykkelmerket fra Asker for et par år siden, så begynte det og skje ting på fulldemper-fronten også, og resultatet av dette er Forza Volante. Suksessen har vært formidabel, og det toppet seg i fjor da Ole Hem tok NM seier i maraton på en Forza Volante. Hem sykler i år på det italienske Wilier-profflaget, men Fredrik Haraldseth har allerede forsvart Forzaens ære her hjemme med noen fine pallplasseringer i løpet av vårsesongen.

Hard Rocx har utviklet rammen selv, og for å redusere kostnadene på støpeformene lar Hard Rocx fabrikken selge rammer til andre merker fra andre land enn Norge, men da med rette setestag. De bøyde setestagene på Forza Volante-rammen er en «signatur for å tydeliggjøre at det er en Hard Rocx. Rørprofilen på setestagene er definitivt noe utenom det vanlige. De svinger opp og ned OG inn og ut, dette gjør at vi stadig kommer borti med leggen på tur, særlig i terrenget der man beveger seg mer på sykkelen. Ridley er forøvrig et av merkene som bruker denne rammen med rette setestag på sin modell Sablo. Hard Rocx har samarbeidet med Fox for å finne en setting på bakdemperen som passer kinematikken på bakrammen. Om du ikke vil ha demping, kan du låse begge demperne samtidig med en enkel bryter på styret. Ellers har rammen solide enduro maskinlagre og gjenget krankhus som er enkelt og skru på, i tillegg til at det er mindre utsatt for knirk.

Forza Volante kommer i fire varianter, med et prisspenn fra 39900 kroner til 74990 kroner. Det som er verdt å merke seg, er at den rimeligste modellen har 120 mm gaffel, mens de andre har 100 mm. Det gjør at den rimeligste modellen får litt andre egenskaper som følge av mer vandring og noe slakere styrevinkel. På Team SL, som vi har testet her, får man en ganske tradisjonell geometri. Her ligger Scott og Cannondale et hestehode foran Hard Rocx og Merida når det kommer til moderne XC-geometri og det er i bunn og grunn den slake styrevinkelen til de to førstnevnte som utgjør den store forskjellen.

Vi har testet den nest dyreste varianten med 100 mm foran og bak. Dessverre hadde ikke Hard Rocx en Team SL inne med originale spesifikasjoner, så vi har testet en sykkel med Sram GX Eagle i stedet for Sram XO1 Eagle. I funksjon er det ingen nevneverdig forskjell mellom disse to gruppene, men vekta er noe lavere på XO1. Merk at i spesifikasjonene i bunn av artikkelen har vi ramset opp original-spesifikasjoner og vekt. Som regel ser man Sram-bremser i kombinasjon med Sram drivlinje, men her har Hard Rocx faktisk satt på Shimano XT-bremser. Det liker vi. Shimano XT-bremsene er rett og slett skikkelig gode. De har plenty med stoppkraft og god modulasjon, men det som virkelig skiller Shimano fra Sram er at Shimano har en ergonomi i hendlene og en ruglete overflate som bidrar til et komfortabelt grep.

Sykkelen trives godt på sti. Vi er positivt overrasket over hvor følsomme Fox demperne er. Det merkes svært lite friksjon, og både gaffelen foran og demperen bak reagerer veldig følsomt og fint. Dette bidrar til god flyt selv i slagete terreng. I forhold til Scott og Cannondale kommer Hard Rocx til kort i tekniske utforkjøringer på grunn av den brattere styrevinkelen. Til gjengjeld så føles selve styringen kjapp og fin, og sykkelen oppleves som rask i terrenget. Den har en fin klatregeometri der man får en god posisjon over sykkelen, men de bratteste og mest tekniske kneikene, hvor åpen bakdemper er et must for å skape godt feste, kneler baken en del mer enn ønsket. Vi forsøkte å løse dette med mere luft i bakdemperen, men da gikk det utover de digge flytegenskapene på raske stier. Det skal også være mulig å legge inn en token i bakdemperen slik at demperen blir mer progressiv. Det kan hende dette hadde gjort at sykkelen klatret bedre.

Dekk-kombinasjonen fra Schwalbe (Racing Ray/Racing Ralph 2.25)kan man ikke utsette noe på. De sitter som fy og er flotte allround dekk som triller godt og har bra volum. Det er naturligvis også et pluss i vår bok at hjulene fra Notubes er tubeless ready. [review_summary title=»Konklusjon: Hard Rocx Forza Volante Team SL» summary=»Hard Rocx Forza Volante Team SL er en rittfulldemper med få svakheter. Den har en tradisjonell geometri, noe som passer bedre til typiske maratonritt heller enn bratte og tekniske rundbaneløyper. Det er gjennomgående høy kvalitet på utstyret, særlig demperne bidrar til en god sykkelopplevelse.» positives=»Veldig gode dempere
Gjennomgående godt utstyrt
Gode bremser» negatives=»Tradisjonell geometri
Bøyen i bakramma treffer leggen av og til»]
[rating title=»Stiflyt» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Klatringer*» value=»3″ range=»5″]
[rating title=»Utfor» value=»3″ range=»5″]
[rating title=»Grus» value=»5″ range=»5″]
[rating title=»Vekt» value=»4″ range=»5″]
*Klatringer som krever åpen bakdemper fordi det er teknisk.