sykkelen.no sykkeltester, sykkelnytt og sykkelutstyrstester
Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel
Les også: 7 ting å tenke på når du skal kjøpe nye racerhjul 6 knallgode grunner til at du skal investere i el-sykkel Hva... Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel

Hvilken terrengsykkel skal du velge, og hva skal du se etter? Det er mange spørsmål man stiller i en kjøpsprosess. I denne artikkelen skal vi prøve å gi deg litt mer oversikt, slik at du kjøper riktig sykkel til din bruk.

Terrengsykling er en relativt ung sykkelgren, men utstyrsutviklingen har skjedd i et rivende tempo. Selv for erfarne syklister er det vanskelig å velge riktig terrengsykkel, og er du nybegynner er det ihvertfall ikke noe lettere.

Hva skal du bruke sykkelen til?

Dette er det sentrale spørsmålet. Dersom du går i en butikk vil det kanskje være det første spørsmålet du får fra en selger. Det andre spørsmålet vil kanskje være noe om hva slags budsjett du har. I dag får du greie terrengsykler fra 6-7000 kroner, men om du har litt ambisjoner med syklingen bør du investere mer.

rock shox lyrik

SELVINNSIKT: Kunne dette vært deg? Det er viktig å ta en runde med seg selv før man investerer i sykkel. Vårt tips er å kjøpe en sykkel som er ment for terrenget i nærheten av der du bor! Foto: Rock Shox

Men tilbake til hva du skal bruke sykkelen til. Her er det viktig å tenke seg godt om. Det finnes såpass mange terrengsykkeltyper nå at det begynner å bli vanskelig å orientere seg. Derfor skal vi nå ta deg igjennom forskjellige ting du bør tenke på, samt sykkeltypene som er tilgjengelig innenfor terrengsykkel-sjangeren.

Hva skal du skygge unna?

For å hjelpe deg litt med å velge riktig, så skal vi nevne noen ting som du absolutt bør skygge unna når du kjøper  ny terrengsykkel:

Felgbrems: Kjøper du en ny terrengsykkel i dag, så skal den ha skivebremser, og aller helst skal de være hydrauliske. Hydrauliske skivebremser er overlegent alt annet, og kjøper du noe annet, så er det gjerne en litt utdatert løsning. Det er kun de billigste av de billigste syklene som har felgbrems.

9 mm hurtigkobling: Hurtigkobling er på vei til å bli utdatert og ukurant hvis du skal kjøpe nye hjul. Gjennomgående akslinger er det som gjelder for terrengsykling. Gjennomgående akslinger er bra fordi de bidrar til å stive opp sykkelen.

Trippelkrank: Det er ikke lenger om å gjøre å ha flest mulig gir. Mange sykler selges nå med todelt krank eller krank med bare et drev. I dag får du kassetter bak med opp til 50 tenner, så du får mer enn nok utveksling med et eller to drev foran.

26 tommers hjul: 26 tommer er i ferd med å bli en utgått standard og mange produsenter lager ikke sykler med denne hjulstørrelsen lenger. Det er 27,5 tommer og 29 tommer som har overtatt, og det er her utviklingen på hjul og dekk skjer.

Hvilket rammemateriale?

De mest vanlige materialene er aluminium og karbon. Begge deler er bra, men aluminium er som regel billigere enn karbon. Hvilke egenskaper de ulike materialene har kommer an på hvordan ramma er konstruert. Det er for eksempel ikke noen automatikk i at en karbonramme er stivere enn en alu-ramme. High-end karbonrammer er derimot de som har lavest vekt. Med karbon er det også enklere for produsenten å bygge inn de egenskapene man ønsker ved å eksperimentere med forskjellige produksjonsteknikker. Eksempelvis er det ofte ønskelig at bakramma skal flekse litt vertikalt for komfortens skyld samtidig som krankpartiet er stivt for best mulig respons i tråkket. Slike egenskaper kan ofte være enklere å få frem med karbon.

KARBON: Hvis du skal legge en del penger ned i terrengsykkelen, er det karbonramme som gjelder. Foto: Henrik Mühlbradt

Stål- og titansykler finnes det også en del av, men her må man gjerne inngå kompromisser på egenskaper og pris. Blant andre terrengsyklister vanker det ofte kudos hvis du stiller opp på stål eller titan. Det viser ofte at du er en ekte entusiast!

Gir: Shimano eller SRAM?

Begge deler fungerer svært bra, så dette trenger ikke avgjøre sykkelvalget. Følelsen i girskift er litt forskjellig. Shimano har en mer glidende følelse, mens SRAM karakteriseres ved å være mer kontant. SRAM har kommet lengst i utviklingen av grupper for en-delt foran og 12-delt bak. Det kan være argument for å velge SRAM i seg selv. Shimano kan derimot tilby Di2 elektriske gir.

Hvilken hjulstørrelse?

I realiteten står det mellom 29”, 27,5”, 27,5”+ og 29”+. Plussvariantene er den nyeste standarden. Dette er dekk med 2,5” til 3” bredde. Alt som er bredere enn dette regnes som fatbike. Dekk med mye volum er først og fremst bra på sti. Det gir mye grep og kontroll. Dekkene demper også godt. Prisen man betaler er vekt, og det er derfor du i liten grad ser denne pluss-hjul på rittsykler.

29” og 27,5” er det mest vanlige. Hos mange merker er det slik at du får små hjul på små rammestørrelser og store hjul på store rammer. På sti- og endurosykler er det omtrent ingen regler. Her er det personlig preferanse og kjørestil som avgjør hva du velger. Ofte kan 27,5” oppleves som mer lekent og enkelt å dra med seg rundt i trange svinger, mens 29” gir mer bulldoser-følelse der de store hjulene sluker terrenget.

Hvor mye dempervandring trenger du?

Igjen kommer dette an på hva du skal bruke sykkelen til og hvor du sykler. Det finnes svært få fulldempere med mindre enn 100 millimeter vandring. Fulldempere med 100 mm vandring er gjerne rittsykler beregnet for maraton- og rundbaneritt. Her skal man ha en sykkel som er raskest mulig gjennom en løype som kan by på hva som helst hva gjelder topografi og terreng. Da trenger man en lett og responsiv sykkel og ikke så mye vandring. Rittsykler får du gjerne med opp mot 120 millimeter vandring.

Deretter er det stisykler som tar over. Disse har gjerne 130-160 millimeter vandring. For ren stisykling anbefaler vi vandring på 130-140 millimeter. Da får du en forholdsvis lett og kvikk sykkel som du kan ta med på lengre stiturer. Ofte ser vi at stisyklister kan være litt overutstyrt, man trenger ikke grove enduro-sykler til markabruk. De rendyrkede enduro-syklene har gjerne 150 millimeter vandring og opp til 180-190 millimeter. Dette er nedoverorienterte sykler, som du fint kan sykle opp på, men som ikke klatrer like bra som rittsykler og stisykler.

SMOOTH: En godt innstilt demper øker kjøreopplevelsen betydelig. Ta deg derfor god tid til å eksperimentere med ulike demperoppsett.

Generelt kan man også si at større hjul kan kompensere for mindre vandring. Det er ikke noe stort tema på rittsykler, men på sti og enduro blir ofte dette valget mer relevant.

Hva slags rytter er du? Her er de ulike terrengsykkelkategoriene:

Rittsykkel

merida ninety-six

RITTFULLDEMPER: Merida 96 er en populær rittsykkel. Akkurat denne modellen er terrengsykkeldronningen Gunn Rita Dahle-Flesjå konkurransesykkel. Foto: Henrik Mühlbradt

Dette er gjerne lette sykler med 80-100 mm vandring. Mange sverger til hardtail, men fulldemper er en fordel hvis du vil sykle fort i terrenget. Som regel kommer rittsykler med 29 tommers hjul, men hvis du er lav, kan det være hensiktsmessig med 27,5 tommer. Flere og flere rittsykler kommer nå med heve-/senkepinne. Dette er fint å ha om man konkurrerer mye i terrenget. Geometrien er gjerne bratt, og fokus er at man skal få et godt tråkk ned i pedalene.

Ryttertype: For deg som ønsker lettest mulig utstyr for å sykle raskt i all slags terreng og ikke er redd for å få puls.

 

Stisykkel

STIVENNLIG: Trek Fuel EX 9.8 tikker av på mange bokser for hva man skal forvente av en stisykkel. Foto: Trek

Disse har gjerne 120-150 mm vandring og du får dem med både 29 og 27,5 tommers hjul. Dette er sykkelen for deg som sykler mye sti, og vil ha en sykkel som ikke er altfor mye å drasse på i motbakkene. Stisykler kommer også i hardtail-versjon. Da anbefaler vi at du går for dekk i pluss-dekk, da dekk med mye volum kan kompensere for manglende vandring. Stisykler har litt slakkere vinkler enn rittsykler, noe som gjør dem bedre egnet til å sykle fort utfor. En stisykkel bør alltid være utstyrt med heve-/senkepinne.

Ryttertype: For deg som ønsker en allround-sykkel som klatrer godt og er morsom utfor. Du liker lange turer i skog og mark.

 

Endurosykkel

canyon strive

LANGBEINT: Canyon Strive er et eksempel på en rendyrket endurosykkel. Denne modellen har 170 mm vandring og takler tøft terreng. Foto: Canyon

Enduro er en konkurranseform der tidtagningen skjer i utforkjøringene. Likevel må man sykle opp. Det betyr at fokus er på utforegenskaper fremfor klatreegenskaper. Du kommer deg greit opp, men vinklene i syklene er slakke og du vil kanskje oppleve at du får ordentlig trøkk i pedalene når du skal opp på fjellet. Endurosykler har som regel fra 150 til 180 mm vandring. Også her er heve-/senkepinne et must. Endurosykler skal også ha brede felger for å kunne ta brede dekk. Store bremseskiver er også viktig, gjerne 180 mm diameter.

Ryttertype: Hovedfokus er å ha det moro i utforkjøringene. Det gjør ikke noe at det er litt slit å komme seg til topps.

 

Utforsykkel

RÅTT: Santa Cruz V10 er en populær modell blant mange gode utforsyklister. Foto: Santa Cruz

Dette er en rendyrket nedoversykkel som har verken geometri eller gir til å sykle oppover med. Her må du enten dytte, bli kjørt eller ta heisen til topps. Utforsykler har som regel rundt 200 mm vandring, samt solid ramme og hjul. Vekta er som regel høy, men det betyr lite når du likevel bare skal sykle nedover.

Ryttertype: For deg som vil leke deg i utforkjøringer og har tilgang til transport for å komme til topps.

 

Fatbike

gavia fattyo

FETT NOK: Gavia Fatty’o er klar for strabasiøse utfordringer med 4,5 tommers dekk og Rock Shox Bluto dempegaffel

Dette er sykler med ekstremt brede dekk, gjerne fra 3,7 tommer og opp til 5 tommer. Dekkene er brede for å kunne flyte godt i snø og sand. Du får fatbikes med demper i begge ender, men dette er med på å dra opp totalvekta som ofte kan være ganske høy i utgangspunktet på en slik sykkel. Derfor er fatbikes ofte helt uten demping. De store dekkene kan dog tappes for luft, så får man litt demping den veien.

Ryttertype: Fin sykkel for deg som vil utvide sesongen. Fatbike er et fantastisk verktøy på snøføre. Det er ingen ulempe å være i ok form når man sykler fatbike, da de ofte er tunge og har høy rullemotstand. Men gøy er det likevel!

Les også:

Henrik Mühlbradt Redaktør

Henrik har testet sykler og utstyr for ulike publikasjoner siden 2006, og er sammen med Morten Iversen blant de mest erfarne sykkeltesterne i Norge. Henrik er opptatt av alle former for sykling, men har en forkjærlighet for terrengsykling og cyclocross. Han har konkurrert på høyt og lavt nivå siden midten av 90-tallet, og han kan fortsatt observeres med nummer på styret i terreng- og cx-ritt.