sykkelen.no sykkeltester, sykkelnytt og sykkelutstyrstester
Tips og råd for deg som skal kjøpe gravel-sykkel Tips og råd for deg som skal kjøpe gravel-sykkel
Les også: None Found Tips og råd for deg som skal kjøpe gravel-sykkel

Gravel-sykkel, grusracer, blandeveissykkel, eventyrsykkel, cyclocross eller gravel grinder! Kall den hva du vil, i denne artikkelen skal du uansett få noen tips om du er i markedet for å kjøpe denne super-allsidige sykkeltypen.

Hva er en gravel-sykkel – og hva skiller den fra en cyclocross?

Som skrevet i ingressen, så har gravel-sykkelen fått mange navn. Grunnen til det er at den kan være vanskelig å putte i en bestemt kategori. En gravel sykkel har alltid bukkestyre, utover det så henter den elementer fra både landeveissykler, terrengsykler og cyclocross. Logisk nok ender man da opp med en svært allsidig sykkel som passer glimrende til både asfalt, grus, traktorvei og enklere stier.

Typiske trekk ved en gravel-sykkel er at den har god klaring til dekk, slik at du får på større dekk enn du får på klassiske racere og cyclocross. Noen gravel-sykler kan ta samme dekk som en terrengsykkel. Gir-utvekslingen er gjerne bredere enn på en landeveissykkel, siden en gravel-sykkel gjerne brukes på krevende veier der bakkene kan være veldig bratte. 

specialized crux elite

CYCLOCROSS: Specialized Crux Elite


specialized diverge

GRAVEL-SYKKEL: Specialized Diverge

Geometri-messig er det mange forskjellige tilnærminger, men generelt så kan geometrien minne om komfortracere, det vil si at fronten er høy. Reachen kan gjerne være lang, men kompenseres for ved hjelp av kortere stem som gjør styre-egenskapene bedre i terrenget.

Mange forveksler cyclocross og gravel-sykler. Visuelt kan de se ganske like ut, men en cyclocross er rigget for rittsykling i korte løyper med krappe svinger. En klassisk cyclocross er tilpasset med begrenset gir-utveksling, lav front, bratt styrevinkel, kortere akselavstand, redusert-dekklaring og minimalt med fester for flaskeholdere skjermer, bagasjebrett og andre duppeditter. Med andre ord; Med mindre du skal kjøre cyclocross-ritt, ikke kjøp en kompromissløs cyclocross-sykkel!

Hva er viktig å tenke på når du skal kjøpe gravel-sykkel?

Det er en rekke ting som kan være lurt å tenke på når du skal kjøpe. Det første spørsmålet du bør stille deg selv er “hva skal jeg bruke sykkelen til?”. Vel, en gravel-sykkel har en rekke mulige bruksområde, f.eks:

  • Pendling og transport
  • Grusritt (hvis det er lov å stille med bukkestyre)
  • Vintersykkel for aktive landeveisryttere
  • Bikepacking
  • Tur og trening på all slags underlag
topeak backloader frontloader

UT PÅ TUR: Merida Silex er en allsidig sykkel som egner seg godt til trening, pendling, vintersykling og bikepacking.

Om du nå har funnet ut om en gravel-sykkel kan dekke dine behov, så bør du lese videre. Nå skal vi nemlig gå gjennom hva du se etter og hva du skal styre unna!

Hva skal du se etter når du skal kjøpe gravel-sykkel? Her tar vi en gjennomgang av de tingene du bør ha et bevisst forhold til:

Rammegeometri

Generelt så er gravel-sykler ganske like racersykler i geometrien. Forskjellen er at en gravel-sykkel ofte har lengre akselavstand og overrør. Dette gjør at du kan kjøre med kortere styrefremspring, dermed får man bedre kontroll i terrenget. Gravel-sykler er også ofte ustyrt med brede styrer med lite dropp. Dette øker kontroll og komfort. Selv om styrerøret på en gravel ikke nødvendigvis er lengre enn på en racer, så vil fronten likevel bli noe høyere. Det er fordi at gaffelen er lengre enn vanlige racer-gafler for å gjøre plass til grovere dekk.

Nesten alle produsenter har noe variasjon i geometri. Derfor er det viktig å teste før du kjøper. Om du kjøper på nett kan du sjekke geometri-tallene på din egen sykkel opp mot geometrien på sykkelen du vurderer å kjøpe, dette kan du f.eks. Gjøre hos Bikeinsights.com. Da får du ihvertfall en pekepinn på landet ligger. Det er ikke uvanlig å bytte ting som setepinne, styre og styrefremspring for å komme frem til en god sittestilling. 

Hjul og dekk

Muligheten for dekk med mer volum er noe av det som gjør en gravel-sykkel såpass allsidig. Gravel-sykler kommer hovedsaklig i to forskjellige hjulstørrelser: 700c og 650b. 

700C VS. 650B: Omkretsen er nesten lik, men volum og hjulstørrelse er helt forskjellig. Foto: Salsa Cycles

700c er det samme som 28 tommer, og har samme diameter som et typisk landeveis- eller cyclocross-hjul. 650 b tilsvarer 27,5 tommer. Fordelen med 650b er at man kan ha på dekk med mer volum – gjerne opp til 47 mm bredde. Med stort volum, vil også rulleomkretsen øke. Dette betyr at du får omtrent samme rulleomkrets med 650b og 700c – noe som igjen betyr at disse hjulstørrelsene kan brukes om hverandre på samme ramme bare det er nok klaring til dekk.

Hvilken hjulstørrelse du skal velge kommer an på bruken. 650b kan kjøres med terrengsykkeldekk og egner seg derfor godt når terrenget blir grovt. Til vanlig asfalt- og grussykling er 700c mest hensiktsmessig, da vekt og respons blir bedre, og det er mindre behov for komforten og grepet som volumiøse dekk gir. Når det gjelder rullemotstand, så har dekktype og gummiblanding mer å si enn hjulstørrelse. Mange gravel-syklister har flere hjulsett med forskjellige dekk som de bytter mellom etter hvor de skal sykle.

Velg tubeless-kompatible felger og dekk

Når du skal kjøpe gravel-sykkel, så er det smart å sjekke at hjul og dekk kan kjøres slangeløst. En sykkel i denne kategorien skal kunne kjøres mye utenfor asfalt, og da er det praktisk å øke punkteringssikkerheten ved å droppe slangen. Et tubeless hjul kommer i mange varianter, men felles for dem alle felgbunnen enten er uten eikehull, eller at det er festet en tubeless-teip som dekker over eikehullene for å holde på lyfta. I tillegg skal det være en kant (hook) på innsiden av felgen som dekket “hekter” fast i for at det skal bli helt tett mellom dekk og felg. 

Felgene blir bredere

I dag er vanlige racer-felger normalt mellom 17 og 21 mm brede. De første gravel-syklene som kom hadde stort sett vanlige racer-felger, men siden markedet har vokst, er produsentene på banen med bredere felger som passer bedre til brede dekk. I dag kan felgene på gravel-sykler gjerne variere fra 22 mm til over 30 mm. Hvor brede felger du trenger avhenger hvor brede dekk sykkelen skal brukes. Normalt trenger du ikke tenke på dette, da så og si alle sykkelprodusenter matcher felger opp mot hvor store dekk ramma er kapabel til å ta.

Hva slags dekk skal du ha?

Enten du velger en sykkel med 650b eller 700c hjul, så har du et hav av dekk og velge mellom ut over det sykkelen kommer med som standard. Men om du holder deg til enkle grusveier og asfalt, så har du størst utvalg av lettrullende dekk om du velger 700c. 650b er primært en terreng-standard, så her finner du massevis av grove dekk, men et heller snevert utvalg av lettrullende asfaltdekk. Piggdekk det godt utvalg i for begge hjulstørrelser. Med 700c har du også mulighet til å kjøre med vanlige landeveisdekk, noe som er en fordel om du skulle få lyst til å slenge deg på et landeveisritt eller planlegger lengre asfalt-turer.

Gir og utveksling

En gravel-sykkel trenger en annen utveksling enn landeveissykler. Grunnen til dette er at syklene ofte blir lastet tungt og blir syklet utenfor allfarvei der bakkene kan være ekstra bratte. Da er det godt å ha noe større en 28 tenner på største drevet bak.

Når det kommer til gir er det mange valg å ta når man skal velge sykkel. Det er masse å velge i. Generelt kan man si at man får gode grupper på gravel-sykler fra 7-8000 kroner og oppover. For Shimano sin del, så er det gjerne mekanisk Tiagra som kommer på de rimeligere syklene, mens i den dyre enden av skalaen så finner vi gjerne Dura-Ace Di2. Hos Sram starter det gjerne med Apex, og high end alternativet er Sram eTap AXS som er trådløse gir. Hvis du er italofil kjører du Campagnolo. Dersom du velger dette, så kan det være greit å være klar over at det kan være vanskelig å skaffe reservedeler lokalt om man bor utenfor de store byene.

En-delt eller to-delt krank?

Det er gjerne dette som er det store spørsmålet. Dersom du velger ett drev foran må du naturlig nok klare deg med færre gir. Når det er sagt, så kommer det kassetter med utveksling som spenner fra 10 til 50 tenner. Da får lette gir for motbakkene og tunge gir for utforkjøringene om du har et passe stort drev foran. Ulempen er at med kun tolv kan det blir store gap mellom girene. Dette er spesielt merkbart langs landeveien der terrenget er jevnere og man kjenner mer på kadensen. 

praxis krank

EN-DELT: Her ser vi eksempel på et en-delt system der man har kuttet ut giret foran.

Med to-delt krank får du mange gir å velge mellom og det er lett å finne riktig kadens. Med to drev foran øker vekta siden du må ha ekstra drev og frontskifter. Flere bevegelige deler betyr også mer vedlikehold, spesielt om vinteren. 

TO-DELT: Nye Shimano GRX-gruppa kommer som både 2×10, 2×11 og 1×11…

Som du sikkert skjønner, det er ikke noe fasitsvar på hva som er best av en-delt og to-delt. Uansett må du passe på å ha riktig utveksling. Vår anbefaling er å gå for en sykkel som har en stor kassett bak. Gjerne med 36 tenner som største tannhjul bak hvis det er to drev foran, eller minst 42 tenner som største bak dersom man har en-delt. Hvis man kjøper en gravel-sykkel med typisk landeveiskassett på 11-28 tenner, så er det sjelden det er mulig å bare smelle på en større kassett da bakgiret ikke har stor nok kapasitet (lang nok arm). Man må derfor investere i nytt bakgir eller en girforlenger (f.eks. Wolftooth) for å få større utveksling.

Akselstandarder

Når det kommer til akslinger, så har ting endret seg de siste årene. Det er ikke lenge siden cyclocross-sykler hadde hurtigkobling på 9 mm aksling. Kjøper du en gravel-sykkel med 9 mm aksling nå, så er sykkelen utdatert før du triller den ut av butikken. En solid, gjennomgående aksling gjør sykkelen stivere og mer presis i styringen. Om du er tung rytter, kjører hardt eller lesser opp sykkelen for bikepacking, vil du sette ekstra pris på gjennomgående aksling. I tillegg er det enklere å sette hjulet rett i ramme eller gaffel slik at bremsene ikke subber.

Det er forskjellige gjennomgående akslinger foran og bak. Foran er standarden i dag 12×100 mm eller 15x100mm (det første tallet indikerer diameter på akselen, det andre tallet er lengden). Bak er det 12x135mm eller 12×142 mm som gjelder. 

Mekaniske eller hydrauliske skivebremser?

Det er ingen tvil om at hydrauliske skivebremser er bedre enn mekaniske. Hydrauliske bremser er kraftigere, har bedre modulasjon og er lettere på hendelen.

Men om budsjettet ikke tillater en sykkel med hydrauliske bremser, så må man ty til mekaniske skivebremser. Mekaniske skivebremser har muligens et ufortjent dårlig rykte. De står gjerne på rimelige sykler, og rimelige sykler blir ikke alltid kjøpt av dem med de beste mekanikerferdighetene (tror vi). Skal mekaniske skivebremser fungere godt, så trenger de å vedlikeholdes jevnlig. Bruker du sykkelen hver dag, må klossenes posisjon i forhold til skivene fort justeres hver 2-3 uke. I tillegg bør man bytte vaiere og strømper 1-2 ganger i året, og bremseklosser må byttes i ny og ne de også. Fordelen er at dette er en mekkejobb hvem som helst kan klare uten spesialverktøy. Hydrauliske bremser må gjerne luftes årlig, og da trenger man lufte-verktøy og litt kunnskap.

Når det gjelder selve skivene, så er det mest vanlig med 160 millimeter skiver både foran og bak. Mindre skiver enn dette er litt ukurant.

Cockpit

Når vi snakker om cockpit på en sykkel, tenker vi på rytterens kontaktpunkter med sykkelen. En gravel-sykkel er ofte laget med komfort i tankene. Ofte er styret ganske likt som de man finner på moderne landeveissykler, men det er gjerne ekstra bredt for bedre kontroll og har liten dropp til nederst i bukken. Mange gravel-sykler har også styre med såkalt “flare”. Det vil si at nedre del av styret står lengre ut enn øvre del. Dette, i kombinasjon med liten dropp, gjør at man kan sitte riktig så komfortabelt nede i bukken. Materialet som dominerer på styrer er aluminium. Aluminium er veldig stivt og kan bli litt slitsomt på en sykkel uten demping på grovt underlag. Dette kan man til dels bøte på ved å montere tjukk styreteip, eventuelt kjøre to lag styreteip. Et annet tips er å tilbringe mer tid nede i bukken der styret flekser mer.

Seter er ikke gravel-spesifikke, så det trenger vi ikke utbrodere om. Det viktigste er at det passer din bakende. Ellers er setepinnen et sted produsentene prøver å hente inn litt komfort. Dette gjøres ved å montere fleksende setepinner i karbon som tar bort de verste vibrasjonene fra underlaget, som f.eks. SAVE-pinnene til Cannondale.

Praktiske løsninger

Det er mange tilnærminger til gravel-sykler. Noen lages for ritt, mens andre lages for bikepacking, og noen lages for alt mulig. Dersom man skal på langtur med sykkelen, er det praktisk å ha muligheter for å feste bagasjesystemer rundt omkring på sykkelen. Som minimum har man gjerne feste for to flaskeholdere i ramma, noen ganger ser vi at man får flaskeholderfeste under underrøret også. Hvis man skal dra den enda lengre, så har man skruehull til bærere på gaffelen. Feste for vanlig bagasjebrett er også vanlig. Ikke minst bør det være skruehull både foran og bak for å feste heldekkende skjermer på sykkelen. I møkkavær og på vinteren er heldekkende skjermer noe som virkelig øker komforten. 

PRAKTISK: Hard Rocx GT3 har gaffel med mulighet for å skru fast bagasjebærere.

Andre ting som er lurt å tenke på, er at ting er enklest mulig å skru på og finne deler til i en vanlig butikk. Noen sykler har f.eks. assymetriske rammer, noe som gjør at man kanskje må ha et bakhjul som er off-center. Dette medfører at det kan bli vanskelig å bytte om hjulsett fra andre sykler, og at eventuelt nye hjul må spesialtilpasses. Gjengede kranklager og hjul som enkelt kan monteres og demonteres uten verktøy er også veldig greit å forholde seg til.

Vi håper du gjennom denne guiden har fått innsikt om hva som er viktig når du skal kjøpe gravel-sykkel. Lykke til med nyanskaffelsen!

Les også:

    None Found

Henrik Mühlbradt Redaktør

Henrik har testet sykler og utstyr for ulike publikasjoner siden 2006, og er sammen med Morten Iversen blant de mest erfarne sykkeltesterne i Norge. Henrik er opptatt av alle former for sykling, men har en forkjærlighet for terrengsykling og cyclocross. Han har konkurrert på høyt og lavt nivå siden midten av 90-tallet, og han kan fortsatt observeres med nummer på styret i terreng- og cx-ritt.