Hva skal til for å redusere vekten med 1.5 kilo på en allerede relativt godt utstyrt sykkel?

Det er noe eksotisk over en titan ramme. Det er et materiale med ganske unike egenskaper som tiltrekker en rekke syklister. Oss også. Den eneste ulempen jeg kan komme på når det gjelder titan, er at ramma blir en god del tyngre enn en tilsvarende i karbon. At vektforskjellen raskt kan bli 500-700 gram på ramme alene er ganske sikkert. En titan gravel til 50.000,- blir derfor nesten alltid tyngre enn en bror laget av karbon. Vi la derfor ut på en reise for å se hva som måtte til for å få en JGuillem Atalaya titan gravel ned fra 9.5 kilo mot 8 kilo.

JGuillem Atalaya titan gravelen har vi testet. Det er en gravel med mange bruksområder og gode kjøreegenskaper. Men for meg, som er en selvutnevnt “prylbøg” er ikke 9.5 kilo helt innafor. Jeg vil gjerne ha det lettere.

Men en sykkel som allerede koster over femtitusen er ikke billig å oppgradere med lettere deler. 

Oppsummert: Vi byttet ut hjulene, kranken, kassetten, setepinnen, styrefremspringet og en rekke skruer. Og klarte nesten å komme ned til 8 kg.

Hele poenget med lett sykkel er like mye selvtilfredshet som det er å ha noe som er så agilt som mulig. Spesielt i motbakkene har lav vekt noe for seg. I tillegg er det digg at sykkelen blir mer unik og ser en del råere ut.

Dette er hva vi har gjort.

Skruene

På Atalaya gravelen er det en rekke skruer av stål og titan. Det er så mange at jeg må liste de opp.

• Det er 2 på undersiden av underrøret
• 2 til på utsiden av hvert kjede stag
• På utsiden av hvert gaffelben sitter det 3 skruer, 6 totalt.
• Det er skjermfester nede ved hjulfestene bak, 2 stykker
• Det er 2 skruer på seterøret til flaskeholder jeg ikke bruker
• Videre er det skruer for fester av skjerm på gaffelen. 2 stykker.

Tilsammen 16 skruer jeg stort sett ikke bruker. Alle skruene ble byttet ut med plast skruer som ble kjøpt på Bauhaus for noen tiere. Jeg kjøpte de korteste plastskruene jeg fant, men måtte likevel kutte alle med ca 50%. Tilsammen veier de plastskruene noen få gram. Jeg fjernet rundt 70 gram på dette. Ikke mye. Men gøy! Og billig.

Setepinnen

På sykkelen satt en setepinne av titan. Den veier rundt 380 gram. Den måtte vekk. Selv om pinnen er av titan og passer sykkelen godt. Dimensjonen er 30.9 og det betyr at titanpinnen var rett så stiv. Lite komfort å hente og derfor heller ingen fare med å bytte den ut.

Etter en del leting rundt om falt valget på et spansk merke som heter Darimo. Vi har testet setepinner fra de før og har god opplevelse med det.

For meg holdt det lenge, nesten for lenge, med en pinne på 350 millimeter. Når man kjøper en superlett karbonpinne lages de nesten etter mål og pinnen har markeringer som viser minimum og maksimum mengde den skal være nede i ramma. Jeg måtte nesten til det maksimale, så pinnen er nesten for lang. Men bare nesten. Jeg kunne klart meg med 300 mm.

Uansett. Vekten på pinnen er målt på min kjøkkenvekt til 112 gram. Så bare her ble det shavet vekk ca 240 gram. Prisen på herligheten havnet på rundt 3.000,- inn til Norge.

Kranksett

Det er ingenting galt med Shimano GPX kranksettet. Det funker som fy det. Men det er litt tungt med sine 670 gram. Her visste jeg at det måtte være noe å hente. Men jeg bestemte meg også for at hvis jeg må ut med fem, seks tusen for en ny krank, så må besparelsen være minst 200 gram.

Og det var ikke veldig lett å finne et kranksett som passer denne sykkelen med korrekt vekt, altså ned mot 450 gram. Til slutt sto det mellom to stykker. eThirteen karbon kranken og Easton EC90 SL. Begge veier omtrent det samme og koster omtrent det samme.

Men siden Atalaya bruker har et BB86 krankhus, og Easton sin EC90 SL krank er spesifikt laget for akkurat dette, så falt valget på denne.

Men dette er kun løse armer og spindel, så jeg måtte også finne et nytt kranklager og et nytt krankdrev. Her var det mye mer å velge i, men jeg valgte å holde meg til Easton også her. 

Ikke bare klarte jeg å redusere vekten med ca 230 gram. Men siden kranken har en 30 millimeters spindel, er hele systemet stivere. Det er jo bra.

Det var derimot ingen lek å få inn det nye kranklageret. Easton leverer lageret med plastkopper som binder lagrene sammen inne i krankhuset. Disse koppene kræsjet med kabelføringen inne i krankhuset på ramma og gjorde det umulig å få kranken tilfredstillende på plass. Dermed kastet jeg koppene og presset inn lagrene alene, noe som gikk helt fint. Ulempen er naturligvis at koppene gir en viss beskyttelse mot vann som kan trenge inn i ramma, og når den mangler så kan det forkorte lagrenes levetid. På den andre siden leverer Rotor og flere andre sine kranklagre uten plastkopper. Så jeg føler meg ikke spesielt stresset på grunn av det.

Komplett kranksett kostet meg omtrent 5.500,-

Hjul

Standard hjulene denne sykkelen kommer med er ikke veldig sexy. De er solide og gode, men ikke lette. Å finne lette hjul er ikke vanskelig. Problemet er budsjettet. Det er ikke noe problem å svi av 40 lapper på nye hjul. Men det er for mye for meg. Så her måtte jeg kompromisse litt.

Det er hårete å svi av over tjue tusen på nye hjul, men det er heller ingenting som oppgraderer en sykkel like mye som fete hjul. Valget falt på de nye DT Swiss hjulene med høy profil laget spesifikt for gravel. DT Swiss GRC 1400 Spline. Hjulene veier cirka 1600 gram. Det var ikke mye å spare, knappe 140 gram på hjulene. Men det er noe egenskaper som følger med slike hjul vi ønsker: Bedre aerodynamikk.

Hjulene er naturligvis tubeless klare og de er laget for seriøs gravel sykling. Her er det 25 mm indre mål på felgen, så på disse hjulene er det minimum 28 millimeters dekk. Det betyr at de også kan brukes på raceren. Hvis både racer og gravel har Shimano er bare å trekke frem kjedepisken og bytte kassett når man trenger det.

Dekkene som var på sykkelen var allerede ekstremt lette. Panaracer Gravel King SK i 37c veier under 400 gram og det er bra. Dermed var det bare slanger å spare litt på. Fremfor å velge slangeløst gikk jeg for Pirelli sine nye SmartTubes som er laget av TPU. Jeg sparte omtrent 100 gram på dette. Slangene kostet 300 kroner stykket. Jeg valgte gravel utgaven med ekstra tykkelse for å ivareta punkteringssikkerhet. Jeg kunne sparte ytterligere en del gram ved å velge de aller letteste slangene, men min tanke her er at alt skal funke til daglig sykling også.

Styre fremspring

Titan fremspringet som satt på sykkelen var ikke tungt. Det hadde jeg strengt talt ikke behøvd å bytte ut med sine under 150 gram. Men i jakten etter lavere vekt, uten å kompromisse på styrke, så tar jeg 70 gram når jeg kan. Dermed falt valget på Extralight sitt aluminiums fremspring med vekt på under 70 gram i 100 mm. Jeg har brukt dette i flere sesonger på terrengsykkelen og stoler på styrken tross sin ekstreme vekt. Prisen er ikke lav, men det er heller ikke på karbon nivå, så den svelget jeg greit unna. Jeg betalte vel rundt 1.500,- for dette.

Gaffel

Man skulle tro at det er minst 100 gram å hente på å bytte ut gaffelen, men det er det ikke. Atalya kommer med en gravel gaffel i karbon som veier under 550 gram, og det er ganske så lett. Du skal lete lenge etter noe lettere. Dermed lar jeg den være på sykkelen. Men som sagt over… alle skruene måtte ut. Hele 8 av dem.

Kassetten

Shimano XT kassetten som satt på sykkelen veier 434 gram på min kjøkkenvekt. Her måtte det være noe å spare. Etter en del vurdering og masse leting falt valget på en kassett som er CNC produsert fra ett stykke aluminium i Ungarn: Garbaruk.

Ikke bare ser kassetten rå ut, men den er også produsert etter de samme prinispper som de beste kassettene til SRAM. Det er lang forventet levetid og høy stivhet.

Vekten ble målt til 297 gram og dermed sparte jeg omtrent 140 gram på dette.

Prisen på herligheten var knappe 3.000,-

Garbaruk har mange varianter av kassetter og du kan selv velge størrelse. Jeg kopierte XT kassetten som sto på sykkelen: 11-42. Men det var fristende å velge 44 her. Det er alltid greit å ha litt ekstra i de bratteste bakkene, men jeg vil samtidig passe på at det ikke ble for stor forskjell mellom de tre letteste girene.

Totalpakka

Tilsammen klarte jeg nesten å nå 8 kilo. Jeg er ikke helt happy, men har brukt godt over 35.000,- kroner for å nå denne vekten. Det er dyre gram, men så er sykkelen også blitt ganske mye tøffere synes jeg.

Ytterligere vekt reduksjon kommer: Jeg kommer til å bytte ut styret og kanskje gir hvis økonomien tilsier det. Men det får bli senere.