Test: Nalini Black Wind Pro sykkeljakke
Denne vindjakka fra Nalini treffer blink på mange punkter, og har blitt en favoritt. Racing Depot som er importør av Nalini markedsfører jakka som en jakke som er perfekt hele året. Om det er en veldig kald sommer kan vi si oss ganske enig i det. Vi har brukt jakka...
7 ting å tenke på når du skal kjøpe nye racerhjul

Vurderer du nye hjul til raceren? Les dette!

Når du skal kjøpe nye hjul til landevei sykkelen er det greit å tenke på dette:
Hjulene kan vare lenger enn din sykkel, fordi du kanskje vil bytte ut raceren etterhvert. Fine hjul kan følge syklene. Det kan også hende at du vil bruke hjulene til mer enn bare raceren.

Vi har laget denne korte, men sweete listen du bør tenke på.

  1. Kjøp hjul som passer slangeløse dekk, eller som kan konverteres.
  2. Pass på at det går an å bygge om hjulene slik at:
  3. Fornavet har adaptere fra normale hurtigkoblinger (5 mm) til stikkaksler (12 mm og 15 mm).
  4. Baknavet skal passe både 135 og 142 millimeters rammer (avstand mellom hjulfestene). Dette justeres med adaptere som følger med hjulene. Du kan da bruke hjulene både på racer og cyclocrosser… og terrengsykkelen din hvis du vil.
  5. At det er mulig å bygge om fra normale hurtigkoblinger til 12 millimeters stikkaksler. Det er en stor fordel at adaptere følger med hjulene. Hvis ikke så sjekk om det er mulig å kjøpe løst.
  6. Vi foretrekker en indre felg bredde på 19-21 millimeter. Da kan du også montere større cyclocross dekk på felgen hvis du ønsker. Men husk at det vil fungerer dårlig med 23c dekk på en 21 mm felg.
  7. Også må du naturligvis passe på at du kjøper hjul som er laget for skivebremser hvis du har dette.

Følger du denne listen kjøper du hjul som passer både racere med og uten stikkaklser, cyclocrosser med og uten stikkaklser og en 29 tommers terrengsykkel som ikke har boost bredder. Og du kan montere alt fra 25c til 2.25” dekk. Husk bare på at racer hjul ikke er vil tåle hard terrengsykling. Grus og asfalt kjøring bør gå absolutt fint.

Les mer
Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel

Hvilken terrengsykkel skal du velge, og hva skal du se etter? Det er mange spørsmål man stiller i en kjøpsprosess. I denne artikkelen skal vi prøve å gi deg litt mer oversikt, slik at du kjøper riktig sykkel til din bruk.

Terrengsykling er en relativt ung sykkelgren, men utstyrsutviklingen har skjedd i et rivende tempo. Selv for erfarne syklister er det vanskelig å velge riktig terrengsykkel, og er du nybegynner er det ihvertfall ikke noe lettere.

Hva skal du bruke sykkelen til?

Dette er det sentrale spørsmålet. Dersom du går i en butikk vil det kanskje være det første spørsmålet du får fra en selger. Det andre spørsmålet vil kanskje være noe om hva slags budsjett du har. I dag får du greie terrengsykler fra 6-7000 kroner, men om du har litt ambisjoner med syklingen bør du investere mer.

rock shox lyrik

SELVINNSIKT: Kunne dette vært deg? Det er viktig å ta en runde med seg selv før man investerer i sykkel. Vårt tips er å kjøpe en sykkel som er ment for terrenget i nærheten av der du bor! Foto: Rock Shox

Men tilbake til hva du skal bruke sykkelen til. Her er det viktig å tenke seg godt om. Det finnes såpass mange terrengsykkeltyper nå at det begynner å bli vanskelig å orientere seg. Derfor skal vi nå ta deg igjennom forskjellige ting du bør tenke på, samt sykkeltypene som er tilgjengelig innenfor terrengsykkel-sjangeren.

Hva skal du skygge unna?

For å hjelpe deg litt med å velge riktig, så skal vi nevne noen ting som du absolutt bør skygge unna når du kjøper  ny terrengsykkel:

Felgbrems: Kjøper du en ny terrengsykkel i dag, så skal den ha skivebremser, og aller helst skal de være hydrauliske. Hydrauliske skivebremser er overlegent alt annet, og kjøper du noe annet, så er det gjerne en litt utdatert løsning. Det er kun de billigste av de billigste syklene som har felgbrems.

9 mm hurtigkobling: Hurtigkobling er på vei til å bli utdatert og ukurant hvis du skal kjøpe nye hjul. Gjennomgående akslinger er det som gjelder for terrengsykling. Gjennomgående akslinger er bra fordi de bidrar til å stive opp sykkelen.

Trippelkrank: Det er ikke lenger om å gjøre å ha flest mulig gir. Mange sykler selges nå med todelt krank eller krank med bare et drev. I dag får du kassetter bak med opp til 50 tenner, så du får mer enn nok utveksling med et eller to drev foran.

26 tommers hjul: 26 tommer er i ferd med å bli en utgått standard og mange produsenter lager ikke sykler med denne hjulstørrelsen lenger. Det er 27,5 tommer og 29 tommer som har overtatt, og det er her utviklingen på hjul og dekk skjer.

Hvilket rammemateriale?

De mest vanlige materialene er aluminium og karbon. Begge deler er bra, men aluminium er som regel billigere enn karbon. Hvilke egenskaper de ulike materialene har kommer an på hvordan ramma er konstruert. Det er for eksempel ikke noen automatikk i at en karbonramme er stivere enn en alu-ramme. High-end karbonrammer er derimot de som har lavest vekt. Med karbon er det også enklere for produsenten å bygge inn de egenskapene man ønsker ved å eksperimentere med forskjellige produksjonsteknikker. Eksempelvis er det ofte ønskelig at bakramma skal flekse litt vertikalt for komfortens skyld samtidig som krankpartiet er stivt for best mulig respons i tråkket. Slike egenskaper kan ofte være enklere å få frem med karbon.

KARBON: Hvis du skal legge en del penger ned i terrengsykkelen, er det karbonramme som gjelder. Foto: Henrik Mühlbradt

Stål- og titansykler finnes det også en del av, men her må man gjerne inngå kompromisser på egenskaper og pris. Blant andre terrengsyklister vanker det ofte kudos hvis du stiller opp på stål eller titan. Det viser ofte at du er en ekte entusiast!

Gir: Shimano eller SRAM?

Begge deler fungerer svært bra, så dette trenger ikke avgjøre sykkelvalget. Følelsen i girskift er litt forskjellig. Shimano har en mer glidende følelse, mens SRAM karakteriseres ved å være mer kontant. SRAM har kommet lengst i utviklingen av grupper for en-delt foran og 12-delt bak. Det kan være argument for å velge SRAM i seg selv. Shimano kan derimot tilby Di2 elektriske gir.

Hvilken hjulstørrelse?

I realiteten står det mellom 29”, 27,5”, 27,5”+ og 29”+. Plussvariantene er den nyeste standarden. Dette er dekk med 2,5” til 3” bredde. Alt som er bredere enn dette regnes som fatbike. Dekk med mye volum er først og fremst bra på sti. Det gir mye grep og kontroll. Dekkene demper også godt. Prisen man betaler er vekt, og det er derfor du i liten grad ser denne pluss-hjul på rittsykler.

29” og 27,5” er det mest vanlige. Hos mange merker er det slik at du får små hjul på små rammestørrelser og store hjul på store rammer. På sti- og endurosykler er det omtrent ingen regler. Her er det personlig preferanse og kjørestil som avgjør hva du velger. Ofte kan 27,5” oppleves som mer lekent og enkelt å dra med seg rundt i trange svinger, mens 29” gir mer bulldoser-følelse der de store hjulene sluker terrenget.

Hvor mye dempervandring trenger du?

Igjen kommer dette an på hva du skal bruke sykkelen til og hvor du sykler. Det finnes svært få fulldempere med mindre enn 100 millimeter vandring. Fulldempere med 100 mm vandring er gjerne rittsykler beregnet for maraton- og rundbaneritt. Her skal man ha en sykkel som er raskest mulig gjennom en løype som kan by på hva som helst hva gjelder topografi og terreng. Da trenger man en lett og responsiv sykkel og ikke så mye vandring. Rittsykler får du gjerne med opp mot 120 millimeter vandring.

Deretter er det stisykler som tar over. Disse har gjerne 130-160 millimeter vandring. For ren stisykling anbefaler vi vandring på 130-140 millimeter. Da får du en forholdsvis lett og kvikk sykkel som du kan ta med på lengre stiturer. Ofte ser vi at stisyklister kan være litt overutstyrt, man trenger ikke grove enduro-sykler til markabruk. De rendyrkede enduro-syklene har gjerne 150 millimeter vandring og opp til 180-190 millimeter. Dette er nedoverorienterte sykler, som du fint kan sykle opp på, men som ikke klatrer like bra som rittsykler og stisykler.

SMOOTH: En godt innstilt demper øker kjøreopplevelsen betydelig. Ta deg derfor god tid til å eksperimentere med ulike demperoppsett.

Generelt kan man også si at større hjul kan kompensere for mindre vandring. Det er ikke noe stort tema på rittsykler, men på sti og enduro blir ofte dette valget mer relevant.

Hva slags rytter er du? Her er de ulike terrengsykkelkategoriene:

Rittsykkel

merida ninety-six

RITTFULLDEMPER: Merida 96 er en populær rittsykkel. Akkurat denne modellen er terrengsykkeldronningen Gunn Rita Dahle-Flesjå konkurransesykkel. Foto: Henrik Mühlbradt

Dette er gjerne lette sykler med 80-100 mm vandring. Mange sverger til hardtail, men fulldemper er en fordel hvis du vil sykle fort i terrenget. Som regel kommer rittsykler med 29 tommers hjul, men hvis du er lav, kan det være hensiktsmessig med 27,5 tommer. Flere og flere rittsykler kommer nå med heve-/senkepinne. Dette er fint å ha om man konkurrerer mye i terrenget. Geometrien er gjerne bratt, og fokus er at man skal få et godt tråkk ned i pedalene.

Ryttertype: For deg som ønsker lettest mulig utstyr for å sykle raskt i all slags terreng og ikke er redd for å få puls.

 

Stisykkel

STIVENNLIG: Trek Fuel EX 9.8 tikker av på mange bokser for hva man skal forvente av en stisykkel. Foto: Trek

Disse har gjerne 120-150 mm vandring og du får dem med både 29 og 27,5 tommers hjul. Dette er sykkelen for deg som sykler mye sti, og vil ha en sykkel som ikke er altfor mye å drasse på i motbakkene. Stisykler kommer også i hardtail-versjon. Da anbefaler vi at du går for dekk i pluss-dekk, da dekk med mye volum kan kompensere for manglende vandring. Stisykler har litt slakkere vinkler enn rittsykler, noe som gjør dem bedre egnet til å sykle fort utfor. En stisykkel bør alltid være utstyrt med heve-/senkepinne.

Ryttertype: For deg som ønsker en allround-sykkel som klatrer godt og er morsom utfor. Du liker lange turer i skog og mark.

 

Endurosykkel

canyon strive

LANGBEINT: Canyon Strive er et eksempel på en rendyrket endurosykkel. Denne modellen har 170 mm vandring og takler tøft terreng. Foto: Canyon

Enduro er en konkurranseform der tidtagningen skjer i utforkjøringene. Likevel må man sykle opp. Det betyr at fokus er på utforegenskaper fremfor klatreegenskaper. Du kommer deg greit opp, men vinklene i syklene er slakke og du vil kanskje oppleve at du får ordentlig trøkk i pedalene når du skal opp på fjellet. Endurosykler har som regel fra 150 til 180 mm vandring. Også her er heve-/senkepinne et must. Endurosykler skal også ha brede felger for å kunne ta brede dekk. Store bremseskiver er også viktig, gjerne 180 mm diameter.

Ryttertype: Hovedfokus er å ha det moro i utforkjøringene. Det gjør ikke noe at det er litt slit å komme seg til topps.

 

Utforsykkel

RÅTT: Santa Cruz V10 er en populær modell blant mange gode utforsyklister. Foto: Santa Cruz

Dette er en rendyrket nedoversykkel som har verken geometri eller gir til å sykle oppover med. Her må du enten dytte, bli kjørt eller ta heisen til topps. Utforsykler har som regel rundt 200 mm vandring, samt solid ramme og hjul. Vekta er som regel høy, men det betyr lite når du likevel bare skal sykle nedover.

Ryttertype: For deg som vil leke deg i utforkjøringer og har tilgang til transport for å komme til topps.

 

Fatbike

gavia fattyo

FETT NOK: Gavia Fatty’o er klar for strabasiøse utfordringer med 4,5 tommers dekk og Rock Shox Bluto dempegaffel

Dette er sykler med ekstremt brede dekk, gjerne fra 3,7 tommer og opp til 5 tommer. Dekkene er brede for å kunne flyte godt i snø og sand. Du får fatbikes med demper i begge ender, men dette er med på å dra opp totalvekta som ofte kan være ganske høy i utgangspunktet på en slik sykkel. Derfor er fatbikes ofte helt uten demping. De store dekkene kan dog tappes for luft, så får man litt demping den veien.

Ryttertype: Fin sykkel for deg som vil utvide sesongen. Fatbike er et fantastisk verktøy på snøføre. Det er ingen ulempe å være i ok form når man sykler fatbike, da de ofte er tunge og har høy rullemotstand. Men gøy er det likevel!

Les mer
Ting å tenke på når du skal kjøpe ny racer

Ikke kjøp ny landeveissykkel uten å ha lest denne kjøpe guiden først!

Artikkelen ble publisert første gang i 2017. Denne er oppdatert for sesongen.

Tiden tikker nå ganske raskt mot varmere dager og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som gleder meg til å sykle i kort-kort (kort bukse og korte armer på trøya). Du er kanskje også langt på vei mot å kjøpe deg en ny sykkel. Enten du er en førstegang kjøper eller skal bytte ut din syvende racer mot en åttende.

Å kjøpe en racer er enkelt.

Finn en du liker, og som passer lommeboka.
Kjøp.
Eller…?

Etter 20 år som sykkeltester, konkurransesyklist og entusiast har jeg lært at det er lurt å tenke seg godt om før bankkontoen tømmes. Forhåpentligvis skal du bruke hundrevis (kanskje tusenvis) av timer på sykkelsetet denne sesongen, og da er det viktig at sykkelen du kjøper passer og er morsom å bruke.

Å kjøpe ny racer er et personlig anliggende. Det er ingen andre som skal bruke den, den skal passe deg og den blir ofte en refleksjon av hvem du ønsker å være.
Et sykkel kjøp er som regel tidkrevende. Prosessen er lang og omfattende. Det ligger ofte lang research bak. Denne artikkelen er laget for å hjelpe deg med valget.

De typiske tingene man tenker på er:

  • Hvor dyr sykkel har jeg råd til?
  • Skal ramma være laget av karbon?
  • Skal sykkelen ha skivebremser?
  • Skal jeg velge elektronisk giring?
  • Hvilken geometri må sykkelen ha for at jeg skal ha det fint på sykkelen?
  • Tør jeg kjøpe en sykkel på nett?

Av alle disse er kanskje spørsmålet om geometri det viktigste. Ikke bli stressa hvis du ikke aner hva jeg snakker om. Vi gir noen tips om litt.

Bilde: Scott Addict Premium Disc

Geometri

Sykkel geometri er et stort felt. Hver eneste millimeter teller. Det er ikke vår intensjon å være uttømmende om faget i denne saken. Men vi skal gi noen pointers.
Kan du bruke en racer med racing geometri, eller dikterer kroppen at du må bruke en som har mer tilgivende geometri (sportslig geometri)?

I vår bok er passform fortsatt det aller viktigste. Du sykler fortest (og lengst) på en sykkel som passer deg godt. Det betyr å måtte svelge en kamel hvis kroppen ikke lenger er like myk og agil som før. Du klarer kanskje å sitte utstrakt over sykkelen i en times tid før smertene i rygg og skuldre kommer krypende. Og det er naturligvis ikke godt nok.
De to viktigste forskjellene mellom racing- og sport geometri er at fronten på sistnevnte er høyere og avstanden fremover er kortere. Det betyr at du får styret nærmere kroppen og ikke må bøye deg for langt over sykkelen for å nå frem.
Konkurranse geometri passer definitivt ikke alle. Du skal være myk og fleksibel for å ha det komfortabelt på en slik sykkel.

Det er mange forhold som påvirker en sykkels geometri:

  • Hvor kompakt er bakramma?
    • Altså hvor langt er kjedestaget?
  • Hvor langt er seterøret?
  • Hva er gaffelens rake?
  • Hva er sykkelens trail?
  • Hvor bratt er seterøret og styrerøret?
  • Hva er rammas stack og reach?
  • Hvor lang er akselavstanden?

Se denne tegningen for en kjapp oversikt over hva som er hva.

A: Seterør
B: Overrør
C: Styrerør
D: Kjedestag
E: Akselavstand
F1: Setevinkel
F2: Styrevinkel
G: Stack
H: Reach
I: Trail

Når man snakker om størrelsen på en racer ramme, snakker man gjerne om en 54 cm eller en 56 cm. Det målet refererer til lengden på seterøret (A). Undertegnede er 180 på sokkelesten og sitter noen ganger godt på 54 cm og andre ganger på en 56 cm. Det er kommer an på geometrien.

De siste årene har det kommet to nye mål på sykler: Stack og Reach. Forholdet mellom disse målene sier noe om ramma er lav og lang eller kort og høy.
Stack (H) er ramma høyde, målt fra senter krank til topp styrelager bane.
Reach (G) er avstanden fra senter krank målt vertikalt, frem til topp styrelager. Reach kan oversettes som rekkevidde og sier mye om hva målet sier noe om. Lang reach betyr at det er langt frem til styrelageret.
Forholdet mellom de to målene (H/G) gir et tall som oftes ligger mellom 1.4 og 1.6. En tommel finger regel er at alt under 1.45 kan klassifiseres som racing geometri. Alt opp til ca 1.6 regnes som sportslig.

Et annet mål som er viktig er Trail (I). Dette målet sier noe om hvor følsom styringen i sykkelen er, altså stabilitet. En lang Trail gir god stabilitet. Det er dessverre ikke alle produsenter som oppgir dette tallet. Men hva er lang og kort trail? En motorsykkel har ofte en trail som er +÷ 9 centimeter. Den må være stabil siden farten ofte blir veldig høy. Men den må heller ikke bli så stabil at den blir treg å bruke. Racer sykler har ofte en Trail mellom 4 og 6 centimeter. Og disse to centimeterne utgjør enorm forskjell. 6 cm er stabilt, mens 4 cm er lekent og følsomt. Husk også på at hjul med høy profil vil påvirke sykkelens følelse voldsomt, spesielt i vind. Så å kjøre med høyprofilhjul på en sykkel med lav trail, vil ofte være en litt skummel opplevelse i sterk vind. Du kan også manipulere Trail ved og endre dekk dimensjonen. Store dekk gir større trail.

Sykkelprodusenter gjør sitt beste til å holde målene lik over hele størrelses spekteret. Men det er så og si umulig å holde samme trail, stack og reach forhold fra 50 cm til 62 cm.

Når du nå vet litt mer om sykkel geometri, skal vi bevege oss videre til utstyr. Vi prater først kort om rammematerialet.

Ramme materiale

I praksis har du valg mellom to materialer: aluminium og karbon. Men det er ikke vanskelig å få tak i rammer av både stål og titan. Disse to var heite ramme kandidater på nitti tallet. I dag er de derimot så og si vekk fra de store produsenters reportoar.

Kort fortalt: Det er dyrere å lage rammer av karbon enn av aluminium. Men det er enklere å lage rammer med spesifikk geometri av aluminium. Aluminium sveises. Karbon støpes.
En viktig grunn til at karbon er enerådende på dyre sykler, er at materialet er unikt med tanke på forholdet mellom vekt, styrke og stivhet. En god produsent kan manipulere alle forhold til å lage akkurat den ramma de ønsker av karbon. Det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å få til det samme med aluminium.

Ofte får du mer sykkel (les: utstyr) for pengene hvis du kjøper aluminiumsramme. Og det er ikke gitt at vekten går mye opp av den grunn. Ulempen er at det ikke er lett å finne topputstyrte alu sykler på markedet.

Skivebrems eller ikke skivebrems? Et godt spørsmål, med et enkelt svar.

Racere begynt å selges med skivebremser. De er til og med tillatt av UCI i en forsøksperiode. Så du kan sykle norgescup med skivebremser på raceren. Fordelen er åpenbar. Du får sterk stoppkraft uansett føre og hjul. Felgbremser kan ikke måle seg. Spesielt ikke hvis du kjører med karbonfelger. Å bremse med karbonhjul i regnvær er en øvelse som kan sette skrekk i enhver. Vekten er kanskje litt lavere med felgbrems, men hvis du kan velge, så kjøp skivebremser.

 

Et par ulemper med skivebremser er at prisen på sykkelen går opp, og det tar litt lenger tid å gjøre et hjulskift eller dekkskift ved en punktering. Hjulene blir nok litt tyngre, men etter vår mening er dette lett å svelge.

Skivebremser vinner lett kampen mot felgbrems. Det vil ikke overraske oss at det blir obligatorisk med skivebremser i konkurranser om noen år.

Elektronisk versus mekanisk

Det er mange som nå har elektronisk girsystem på sykkelen. Det er veldig mange fordeler, og i vår bok veldig få ulemper med dette.
Ulempe nummer en er kostnaden. Det er en god del dyrere å kjøpe elektronisk enn mekanisk. Ulempe nummer to, riktignok en liten en, er at du må huske å lade. Men etter å ha ladet kan du sykle leeeeeeenge uten å lade igjen. Kanskje hele sesongen hvis du ikke bruker raceren veldig ofte og lenge.

Foruten presis giring med minimal innsats, er kanskje den største fordelen at du slipper å tenke på vaiere som ruster, vaiere som gjør giringen tregere og skifte av dette hvert eneste år. I tillegg er det mulig å plugge på ekstra girknapper som kan monteres på et passende sted slik at du kan gire fra flere forskjellige posisjoner.
Har du råd er ikke vi i tvil om at elektronisk vinner over mekanisk.

Kompakt eller standard krank

En kompakt krank er en krank med mindre krank drev enn en standard. Kompakt kranken har gjerne et stort drev som har 50 tenner og et lite som har 36 (eller 34) tenner.

En standard krank har gjerne 52 og 39 tenner. Forskjellen kan virke liten, men den er i praksis veldig stor. Hvis du ikke har 20 timer på sykkelsetet i uka, vil en kompakt versjon være å anbefale. Det blir så mye hyggeligere i de bratte motbakkene. Du mister kanskje litt toppfart i unnabakkene, men den prisen er lett å betale.

Konklusjon

Ja, det er mer å tenke på nå når du skal kjøpe ny racer enn det noen gang har vært før. Har du masse, masse penger kjøper du både elektronisk girsystem og skivebremser. Hvis vi måtte velge mellom de to, ville vi gått for skivebremser.

I prioritert rekkefølge, mener vi sjekklisten må være som dette:

  1. Vi gjentar vår holdning om at passform er det aller viktigste. Uten en sykkel som passer hjelper det lite at den er fylt med snadder.
  2. I valget mellom skivebrems eller felgbrems ville vi valgt skivebrems.
  3. I valget mellom elektronisk- versus mekanisk girsystem, velger vi elektronisk.
  4. I valget mellom elektronisk girsystem eller skivebrems, velger vi skivebrems.

Hvis du mener noe annet må du gjerne legge inn kommentarer om dette under.

 

Les mer
Shimano Di2 Ultegra 2018 vs Di2 Dura Ace

Hva er egentlig forskjellen?

Di2 Ultegra (R8050) har fått en skikkelig ansiktsløftning, og foreløpige tester mener vi peker mot en funksjon som langt på vei matcher Di2 Dura Ace (R9170).

Hvis du lurer: R8050 er typebetegnelsen Shimano bruker for å skille gruppene. 8050 sier at dette er Di2 med felgbrems. R8070 er Di2 med skivebrems.

Så hva er egentlig forskjellen mellom Ultegra og Dura-Ace? Og er Dura-Ace verdt det? Som sagt har Ultegra blitt ny for 2018 sesongen. Og hadde vi tatt vekk logoene som forteller hvilket gruppesett som sitter på sykkelen, er det tøft å se forskjellen på Ultegra og Dura-Ace.

Nyhetene er som følger:

  • Ny krank
  • Nye bremser
  • Ny ergonomi
  • Kraftigere bremser som er bygget for å passe opp til 28 mm dekk.
  • Større kassetter er mulig (34 tenner!!)
  • Syncro Shift
  • Shadow bakgir

Ultegra er en betydelig billigere gruppe enn Dura-Ace og derfor er det forskjell i konstruksjon og materialvalg, noe som gir utslag i vekt. Men veldig liten forskjell i performance. Om noe overhodet.

Eksempel:

  • Ultegra har glassfiber fremfor karbonfiber i hoodsen
  • Stålbolter fremfor aluminium i bakgiret
  • Kjedefører i stål fremfor aluminium i fremgiret.
  • Aluminium i bremsehendlene fremfor karbon.
  • Kranken ser lik ut, men Ultegra er en Hollowtech krank i kaldpresset aluminium, mens Dura-Ace kranken er satt sammen av to deler, men også den av aluminium.

Vekten på gruppa har gått litt opp sammenlignet med nåværende versjon (R6870) og den er oppgitt til å veie 306 gram mer enn Dura-Ace, med en totalvekt på 2353 gram. 306 gram er 306 gram, og dette er nok den viktigste årasken til at noen uansett vil velge Dura-Ace. Men fra et funksjonsperspektiv er det urasjonelt. Nye Ultegra har virkelig begynt å trå storebror på tærene.

Fremfor det nye utseendet på kranken, som jo er veldig synlig, er det også lett å se at Shimano har jobbet mye med kroppen som huser bremsehendler og girskiftere. De er betydelig slankere, og minner svært om Dura-Ace. De er mer komfortable å holde rundt og ser mye mer sexy ut.

Hvis du kjøper en sykkel hvor batteriet er i setepinnen og ladepunktet og justeringsmekanismen ligger i en av styreendene, er det vanskelig å i det hele tatt se at giringen er elektronisk. Shimano har virkelig klart å pakke mye tech inn i små biter og legge til rette for å skjule så mye som mulig at det.

Elektronikk

Tidligere var det litt forskjell mellom de to gruppene på tech fronten. Men for 2018 bruker begge gruppene samme system, samme motor og det er ingen forskjell i hverken ladetid, brukstid, presisjon eller setup. Ekstrautstyr som er verdt å nevne er topp knapper som enten kan styre giringen eller andre tredjeparts dingser, som for eksempel en Garmin computer.

Syncro Shift ble lansert med Shimano XTR og XT i fjor. Nå har også begge Di2 modellene støtte for dette. Syncro Shift funksjonalitet kan styres i 3 nivåer: Full Syncro Shift, Semi Syncro Shift og Manuell.

Syncro Shift er en teknologi som gjør det mulig å automatisere girskift. Så hvis du kjører full Syncro Shift, velger Shimano teknologi riktig gir for deg automatisk. Dette gjelder både frem- og bakskifter. Semi modus gjør at teknologien styrer bakgiret automatisk basert på hvilket krankdrev du ligger på.

Manuell er manuell, her har du full kontroll.

For å kunne bruke Syncro Shift (og kommunisere med systemet via E Tube app) må du ha BT-BN110 batteriet og EW-W111 splitteren på kablene (kan kjøpes løst og ettermonteres hvis du ønsker). Du kan derimot installere software på din PC hvor du kan styre de samme tingene. Men da må du bruke laderen som kobling mellom sykkel og pc.

Shimano har også laget en app som gjør det mulig å sette innstillinger, laste ned ny firmware og gjøre justeringer via telefonen. Søk opp E Tube Project i din appstore. Ganske heftig! Les mer om E Tube Project her.

 

Les mer
Dette er produktene som erstatter sekken for stisyklister

For mange stisyklister er sekken et nødvendig onde for å få med seg det man trenger på tur. Det finnes imidlertid en del smarte løsninger og produkter som gjør at du kan kvitte deg med sekken.

Helst vil man sykle uten sekk. Ikke alle sekker sitter like godt på ryggen, og de fleste blir klamme mot kroppen. Man føler seg rett og slett friere og lettere uten sekk. Er man opptatt av å kutte vekt, er det også lurt å velge bort sekken som fort veier fra 200 gram og oppover selv når den er tom.

Stisyklister kjører gjerne i baggy klær med begrenset lommekapasitet. Cross country-syklister får stort sett stappet tingene som må med i lommene på ryggen av trøya – likevel – det er digg å slippe masse vekt og buling i lommene på trøya, så mange av tipsene våre er relevante uansett antrekk. Når du humper langs stiene er det greit å slippe at også sekk og innhold i lommer humper det også.

Våre 4 pakkeprinsipper for stisykling:

  • Pakk ekstremt lett og kun det mest nødvendige
  • Flytt ting fra lommer eller sekk til sykkelen
  • Det du ikke skal ha på sykkelen må pakkes tett på kroppen for at det ikke skal slenge rundt i lommer
  • Ha en sykkel som har plass til flaskeholder, så reduseres behovet for drikkesekk. Tidligere hadde f.eks. ikke alle enduro-sykler flaskeholderfeste, i dag har nesten alle dette.

Her er noen smarte produkter som gjør at du kan legge igjen sekken hjemme:

Specialized SWAT vest

specialized swat vest

Specialized har en serie med smarte oppbevaringsløsninger. En av våre favoritter er SWAT-vesten som er nettingvest med tre romslige lommer. Her får du plass til alt du normalt trenger på tur, med unntak av vann som plasseres i flaskeholder på sykkelen. Trøya bæres under din favoritt stisyklings-t-skjorte. Budsjettløsning: Klipp av ermene på en gammel sykkeltrøye med lommer på ryggen.

Norgesreim

norgesreim

Seteveske ser ikke bra ut på en terrengsykkel (eller noen annen sykkel) og ting blir fort liggende å rasle inni den. Etter mange år med eksperimentering med teip, borrelåsløsninger, «elegante» setevesker og gud-vet-hva, har jeg kommet til at det mest funksjonelle er den gode gamle Norgereima. Det fine med Norgesreima er at den er fleksibel og kan strammes hardt. Det betyr at du kan samle både gasspatron og slange under setet uten å være redd for å miste sakene. Låsemekanismen løsner nemlig aldri utilsiktet. Finnes hos din lokale sportsbutikk eller samvirkelag beliggende over 500 m.o.h.

Rumpetaske fra Hunter

hunter shred pack

Joda, det sitter ganske langt inne å anbefale rumpetaske. Men vi ser at proffene i Enduro World Series bruker det, så da kan vel du også bruke dette 90-talls-ikonet – riktignok med en viss ironisk distanse. Hunter lager rumpetasker spesielt for terrengsyklister. Rumpetaska er stor nok til å romme litt vann, verktøy og en tynn jakke. Finn frem dine gamle Oakley M-Frames, så skulle stilen sitte…

Syncros Matchbox Tailor

syncros matchbox tailor

 

Dette er en flaskeholder som rommer multiverktøy, kjedekutter og pumpe. Verktøyboksen bygger flaskeholderen litt utover, men siden du mater flasken inn fra høyre eller venstre side (finnes i begge varianter), så funker dette systemet selv i ganske trange fulldemperrammer.

 

Les mer
Alt du trenger vite om dekk og felgbredde. Det har med sikkerhet å gjøre.

Bredden på felgen styrer bredden på dekket.

Lær mer om hvor brede dekk du kan bruke på dine felger.

Det var enklere å være syklist på 80 og 90 tallet. Da var det to hjulstørrelser å forholde seg til, og dekkene var omtrent standardiserte i bredde. 19c for landevei og 1.7 til 2.0 tommer for terrengsykkel. Felgbredde var noe man stort sett ikke trengte å forholde seg til.

Bilde: Scott USA

I dag er det mye mer komplisert. Fortsatt er hjulstørrelsen på racersyklene den samme, men dekkbredden har endret seg, og sammen med det felgbredden. I dag det er like vanlig med 25c som 23c. 21c er det ikke mange som bruker. Og 28c brukes mer og mer. Felgbredden er stort sett sett 17c og 19c. Noen moderne produsenter pusher det til 20-21c. For terrengsyklisten er alternativene enda fler. Du har 27.5” og 29” hjulstørrelse og valget mellom dekk fra 2.1” til 3.5”. Dekkbredden styrer også felgbredden.

 

A = Ytre bredde (mm)

B = Indre bredde (mm)/(c)

Å bruke smale dekk på brede felger, eller brede dekk på smale felger kan ikke bare være dumt, men direkte farlig hvis du trekker det for langt.
Det store valget av hjul og dekk gir også muligheter. 29” terrenghjul er like store som racerhjulene. Det betyr at det i mange tilfeller ikke lenger er nødvendig å snakke om landeveishjul eller terrenghjul. De kan brukes om hverandre. Spesielt den nye trenden med at flere og flere racersykler, og ikke minst cyclocrossere kommer med skrivebremser gjør at linjene mellom sykkeltyper vaskes ut. Når man ser det fra et hjulperspektiv.

Det er derimot to viktige forutsetninger. Sykkelrammene må passe 142 mm bakhjul, noe som er dagens standard på terrengsykkel. De fleste landeveisrammene er bygget for 135, mens mange cyclocrossere bruker terrengstandarden på 142. Og begge rammene må ha samme type brems.

Et eksempel. Hvis du har en 29 tommers terrengsykkel og har kjøpt inn lette hjul for dette, kan du kanskje droppe å kjøpe et ekstra sett med lette hjul for cyclocrosseren din. Så lenge felgbredden støtter dekkbredden du velger, og begge rammene har samme type brems, kan du sannsynligvis bruke hjulene om hverandre.

Europeisk dekk og felg standard

ETRTO (European Tyre and Rim Technical Organisation) har definert dekk og felgbredder som kan brukes om hverandre uten at du må kompromisse med sikkerhet. De har en standard for hvordan et dekks bredde skal måles. For eksempel skal et 23c dekk måles på en felg med 15 mm bredde, ha 6 bar lufttrykk (87 psi) og måles minst etter 24 timer. Det betyr at dekket må være montert på felg i minst 24 timer og med definert lufttrykk før det kan måles.
Dekkets bredde skal måles uten å hensynta eventuelle kaster.

ISO 4210 er standarden som viser forholdet mellom dekkbredde og felgbredde.

For eksempel sier ISO 4210 at et 23c dekk kan brukes på felger som har en intern bredde (bredden på innsiden fra en felgvegg til en annen) på 13, 14, 15 eller 16 millimeter, hvis felgen ikke har rette sider. Har felgen rette sider er det kun 16 millimeter som kan brukes.
ETRTO har kanskje et rykte for å være vel konservative i sine anbefalinger, men det er likevel de-facto standarden alle felg og dekk produsenter følger. Du står selvfølgelig fritt til å velge selv, men går du utenfor anbefalingene, gjør du det på egen risiko.

Vi ville montere våre lette terrengsykkelhjul på cyclocrosseren for å se om det ville virke.

Hjulstørrelsen er den samme og begge sykler har skivebrems. Bredden på felgen var derimot ikke lik. Hjula på CX’n er 17 millimeter, mens terrenghjulene er 19 millimeter. Og CX dekkene vi ønsker å bruke går fra 32c til 38c. Som du kan se av tabellen under går det fint å bruke såpass smale dekk på terrengfelgene.
17, 19 og 21 millimeter felger er ganske normalt i dag. 17 er i all hovedsak racerhjul, mens 19 kan være begge deler. Og som vi ser kan man bruke helt fra 25c til 52c dekk på en 17c felg (så lenge felgen har sidevegg med krok og ikke er rett).

Bildet er hentet fra Syncros.

Selv om ISO 4210 sier at det er trygt å bruke visse dekk og felg kombos, bør du tenke over følgende:
Smale dekk på brede felger vil resultere i at dekkets profil blir flatere og dette går utover punkteringssikkerhet og rulleegenskaper. Det samme kan sies den andre veien. Jo bredere dekk du bruker på en smal felg, jo høyere er risikoen for såkalt “snake-bites”, altså klem punkteringer mellom slange og felg. Denne komboen vil også gå utover kjørefølelse og stabilitet. Sykkelen vil føles “wobblete”. Klarer du å unngå ytterpunktene, vil du være sikker på at kombinasjonen vil fungere godt så lenge du følger ETRTO sine anbefalinger.

Fat og plus dekk

Du ser kanskje at det ETRTO skalaen ikke dekker dekk over ca 2.5” (64 mm. er omtrent det samme som 2.5”). Den nye plus trenden ligger mellom fat og “normale” terrengdekk. Fra 2.3” til 3”. Men det er tydelig at desto større dekk du ønsker å bruke, desto bredere må felgen være.
Scott har blant annet plus størrelse sykkel som kommer med 35c felger og 2,8 dekk (71c på ETRTO skala).

ETRTO vs INCH vs French

MTB 27,5 MTB 29 Landevei
INCH 27,5 28 28
ETRTO 584 622 622
FRENCH 650B 700C 700C

Når du ser tallene 54 – 622 på dekkveggen, betyr det at dekkets bredde er 54 millimeter (uten knaster) mens 622 betyr at dekkets indre diameter er 622 millimeter. Med andre ord laget for 28 tommers felger (29 og racer hjul).

Rullemotstand påvirkes av dekkets bredde

Det kan også være interessant å notere seg at forholdet mellom dekkbredde og felgbredde påvirker rullemostand og komfort. Og nå beveger vi oss vekk fra indre bredde på felg til den ytre bredden. På generell basis vil rullemostand gå ned når dekktrykket går opp. Men rullemotstand går også ned når dekkbredde går opp.
I følge Mavic er rullemotstanden i et 23c dekk med 100 psi lufttrykk, den samme som 80 psi i et 25c dekk. Og det er interessant. Du kan med andre ord drastisk øke komfort (gjennom både bredere dekk OG lavere lufttrykk) og samtidig beholde lav rullemotstand ved å gå opp i dekkbredde.

Les mer
Dette må du vite om Boost 148 og Boost 110

Det påvirker ditt valg av sykkel for 2017

Boost 148 og Boost 110 er en ny, åpen standard laget av SRAM for å sikre at store hjul (29”) kan bygges like stive som små (26”). Hva betyr det for deg?

boost 148 baknavMed jevne mellomrom introduseres nye standarder som dytter sykkelindustrien fremover.

I dette tilfellet er det SRAM som står bak utviklingen og den er først og fremst myntet på terrengsykler. Men denne standarden kan like gjerne bli en viktig del av cyclocross også.

Kort fortalt handler det om at navene både foran og bak blir bredere slik at det er mulig å bygge stivere 29 tommers hjul enn det som er mulig med 142 / 100.

Det er ikke lenge siden vi sluttet å bruke 26 tommers sykkelen og hjula vi investerte i. Og det er ikke lenge siden vi bygget om navene for å tilpasse 12 mm og 15 mm stikkaksel. Nå må vi forholde oss til enda ny endring.

Endringen fra 26 til 29 hjul (og 27,5) er ok, fordi store hjul ruller bedre i terrenget.

Vi har også tro på at en bred innføring av Boost kommer, og at det er til det bedre. For deg som skal kjøpe ny sykkel. Men det kjipt for deg som nettopp har brukt masse penger på å kjøpe godt utstyr i dagens standard.

Litt historie

For lenge siden var standarden for terrengsykkel nav 135 bak og 100 foran. Tallene dreier seg om hvor brede navene var. For at disse navene skal kunne brukes må ramme produsenter også tilpasse seg dette. Og i mange, mange år var normale hurtigkoblinger som gjaldt. Helt frem til for noen år siden da akslingene ble bredere og ble tredd gjennom både ramme og nav (stikkaksel). Stort sett er det snakk om 15 mm eller 20 mm foran og 12 mm bak. Sammen med disse ble det introdusert en ny dimensjon på baknavene. Bredden gikk opp fra 135 til 142 bak, såkalte 142 x 12 nav. En fetere aksling sammen med en tightere kobling mellom nav og ramme økte stivheten på hjuloppsettet både foran og bak. Nå har 142 navene stort sett erstattet de eldre 135.

Derimot er det viktig å notere seg at på tross økt nav bredde, økte ikke avstanden mellom hjulfestene i ramma. Og dette er avgjørende å huske. Den økte bredden i nav på 7 millimeter er hentet inn i ramma ved at akslingen stikker 3.5 millimeter inn i ramme festene på hver side.

Dette har resultert i at skivebrems festene ikke har endret posisjon hverken på ramma eller nav. En stor fordel med økt navbredde er at nav flensene kunne få større avstand slik at det er mulig å bygge stivere hjul.

Det var ingen krise for de som hadde kjøpt dyre hjul som passet den gamle standarden. De fleste navprodusenter lager ende caps som gjør det mulig å bruke standard 135 nav på de nye 142 x 12 rammene. Alle andre dimensjoner på de to standardene var stort de samme.

Husk at disse standardene ble unnfanget da det var 26 tommers terrenghjul som regjerte. Nå er denne hjuldimensjonen så og si vekk fra terrengsykler og erstattet av 27,5 og 29 tommere. Så selv om hjuldiamteren har økt betraktelig har det ikke skjedd noe med navbredden for å kompensere lengre eiker. Så med dagens standard er det ikke mulig å lage 29 tommers hjul like stive som 26.

Enter Boost 148 og Boost 110

boost 110 fornavBoost 148 er betegnelsen på navet bak og Boost 110 gjelder for navet foran. Disse to navene er både bredere og har en større avstand mellom flensene enn dagens standard. Sistnevnte gir en slakere vinkel på eikene og dermed en stivere base for å bygge sterkere hjul i dimensjonene 27,5 og 29.

SRAM sier faktisk at dette gjør det mulig å bygge 29 hjul like sterke som 26!

Boost ble introdusert i 2014, men det er først i 2017 at en rekke produsenter bygger rammer rundt konseptet.

Ny drivlinje

Boost påvirker derimot ikke bare bredden på navene. Det er også viktig at du sikrer at kranken også er tilpasset den nye drivlinjen.

boost drivlinje krankDen nye drivlinjen er på 52 millimeter (mot 49 mm i dag) og det krever at krankdrevene dyttes 3 millimeter utover. Flere produsenter har allerede tatt høyde for dette og tilbyr krank med Boost drivlinje i dag.

Har du en dyr krank som du vil beholde må du sjekke om produsenten har laget drev som er tilpasset en 52 mm drivlinje. Det er muligheter for at du ikke trenger bytte hele kranken for dette.

Hva betyr Boost 148 og Boost 110 for deg?

Fordi navene er bredere og både ramme og gaffel endrer seg, vil det påvirke ditt valg av sykkel i 2017. For eksempel er Boost 110, 10 millimeter bredere enn dagens 100 standard. Dette betyr ekstra 5 mm på hver side, og ikke bare i navbredde, men også i flens avstand. Dette betyr også at bremseskiven dyttes utover med 3 millimeter.

Både Fox og RockShox lager gafler nå tilpasset Boost.

Akkurat nå kan du ikke bruke ditt snase 100×15 forhjul i dette nye setupet. Men vi krysser fingre for at det er noen som lager et adapter som dytter bremseskiven utover de nødvendige millimeter, samt et par ende kopper slik at hjulet sitter godt i nye galfer tilpasset 110×15.

Du kan ikke bare kjøpe en ny ramme med Boost teknologi og bygge opp med deler laget på dagens standard. Du MÅ også ha ny gaffel. Du MÅ ha enten en ny krank, eller i det minste en spindel (den delen av kranken du fester drevene på) som skyver drevene 3 millimeter utover. OG du må kanskje kjøpe nye hjul. Iallfall nytt bakhjul. Problemet her er ikke bare at bremseskiven dyttes noen millimeter utover, men også kassetten er lenger ut enn på 142 navet du har. Å lage et adapter som dytter skiva utover er mulig, men det er værre med kassetten. Det tyske tuning selskapet, Tune, sier at det er umulig å lage adapter som gjør at du kan bruke hjulene du har i dag i en ramme laget for 148×12. Sitat: “A conversion of current hubs to the Boost standard is therefore not possible.

Vi viser tegningen fra SRAM igjen:

boost 148 baknavHer ser du at både kassetten og festet til bremseskiven dyttes 3 millimeter utover på grunn av større avstand mellom flensene.

Ikke forveksle med Evo6

Evo6 fra Syntace er bygget på en navbredde på 148, men Syntace har valgt å flytte kassett siden hele 6 millimeter utover, mot 3 millimeter forflytning på begge sider av navet på Boost 148.

Bildet under er lånt av Tune.

Kjøpe ny sykkel i 2017?

Hvis du skal kjøpe ny terrengsykkel for 2017 sesongen og velger 29 tommer, er det smart å vurdere sykler som har tatt høyde for Boost i designet. Spesielt viktig er det hvis du liker å kjøre på feite dekk (2.5”+).

Produsenter som har tenkt nøye gjennom dette har også sett at dette gir bedre klaring og muligheter for å bygge både kortere kjedestag og et kraftigere krankhus.

Det mest åpenbare er at sykler som er laget for å kjøres hardt, som trail eller dh, kommer til å være bygget for Boost i større grad enn rundbane sykler. Vi har kjørt 29 tommere hardtails og racing fulldempede sykler de siste fire årene og har egentlig ikke savnet stivere hjul. Men det samme tenkte vi om stikkaksler. Disse ble i stor grad også introdusert først på de syklene som ble bygget for å kjøres hardt, men er i dag en de facto standard også for rundbane racing sykler i både 27,5 og 29. Det samme kan vi tenke oss kommer til å skje med Boost.

Scott og Trek er to merker som har omfavnet Boost og har en rekke modeller for 2017. Spanske Orbea har til og med laget en hardtail uten dempegaffel med Boost tech. Specialized og Cannondale er to merker som foreløpig ikke har gjort noe med Boost på sine fulldempede rundbane sykler.

Les mer
5 grunner til at syklister bør trene med watt

Vi har vært vant med å dele inn treningsøktene i pulssoner og bygge treningsprogram deretter. For en løper er dette fortsatt svært aktuelt. For en syklist finnes det derimot noe bedre.

Her er fem grunner til hvorfor det er fint å bruke wattmåler i trening og konkurranse.

1. Høyere kvalitet på intervallene

Du får umiddelbar feedback på intensitet. Her er det ikke snakk om 30-45 sekunder forsinkelse på rapportering av hvor hardt du sykler. Hvis du har trent med pulsmåler, har du sikkert oppdaget at den høyeste pulsen ikke registreres før mot slutten av et intervall. Slike tregheter i intensitetsrapportering unngår du ved å trene med wattmåler. Tråkk hardt i pedalene, og straks vises det akkurat hvor hardt du trår på computeren du måtte bruke. Dette gir større kontroll og mer innsikt.

5 grunner 1

«Det kortvarige kraftuttaket som du plutselig ser øker, måles med en kraftmåler. Kraftanstrengelsen er for kort                              til at man kan stole på eller regne med pulsen her.»

Et eksempel:  

Du fullfører et bakkedrag på 1 minutt med høyere snittkraft enn ett på 5 minutter. Og du fullfører 5 minutters draget med høyere snittkraft enn det på 10 minutter.

Hvis du vet at din rekord opp en bakke er gjort med en snittwatt på 360, vet du også at du sykler den bakken relativt mye raskere hvis du klarer den på 380 watt. Gitt at vindforholdene er de samme, og at totalt vekt på sykkel og deg er det samme.

2. Motivasjon

Du begynner å tenke på målene du har og hvilken watt du må ha for å nå ditt mål. En kraftmåler lyver ikke. Den måler kun en ting: Hvor mye krefter du legger ned i pedalene til enhver tid. Den er ikke som pulsen din. Den påvirkes ikke av om du er stressa, har sovet lite, er sulten eller om du blir oppjaget underveis.

3. Effektiv nåtids-form

Watt uttak per kilo kroppsvekt er et ekstremt godt mål på hvordan formen din er. Først og fremst er det lett å sammenligne mot seg selv og se egen utvikling, men den kan også brukes som en benchmark mot andre syklister.

Hvis du kjører et 20 minutters drag i januar på ditt absolutt maksimale og snitt watten viser 280, kan du trygt si at du er i bedre form i mai hvis du gjør akkurat samme øvelse og snitt watten er 310. Hvis du samtidig har mistet 3-4 kilo på veien, vil effekten av økt watt uttak være enda større. Enkelt fortalt er det slik at den personen som klarer å sykle med høyest watt per kilo kropp og sykkel vektlagt sammen, vinner draget opp til Tryvannstårnet. Hvis du veier 90 kilo og har en sykkel som veier 8 kilo og klarer å holde snittwatt på 380 opp bakken, vil du bli slått av en konkurrent på 70 kilo med en sykkel på 8 kilo som klarer å snitte 330 watt. Gitt at alt annet er likt.

5 grunner-4

«Se der hvor den svarte markøren befinner seg. Her er kraftøkningen nesten på topp, mens du ser tydelig at pulsen                henger et godt stykke bak.»

 4. Watt er målet

Hvis du får se watt uttaket til vinneren av en sykkel konkurranse du deltok i, kan du bruke den informasjonen til å finne dine svake punkter og samtidig se hvor langt unna du er for å sykle like fort. For eksempel vet du at vinneren syklet 10 minutter raskere enn deg mellom punkt 2 og 3. Hvor mye høyere var kraftuttaket?

  • Hvor mye høyere var snitt watt gjennom hele rittet?
  • Hvor mye sterkere må du bli for å sykle like fort opp de bratteste bakkene?
  • Watt per kilo er nøytralt. Snittpuls og makspuls er ikke det. Det er personlig.

5. Bruke watt på rulla

Å trene med watt på moderne sykkelruller er enkelt. Så lenge det er en rulle som kan kommanderes av en app eller en computer, kan du holde deg til watt-mål under treningen. Det betyr i korte trekk at det er enkelt å legge opp til ekstremt nøyaktige treningsprogram. Hvis målet ditt er å gjennomføre 4 drag på 280 watt, så justerer du motstanden i rulla til 280 watt i intervallene. Deretter gjør rulla resten, den lar seg ikke påvirke av høyere eller lavere tråkkfrekvens, tunge eller lette gir. Du trår, rulla justerer motstanden.

5 grunner -2      5 grunner-3

«Power2Max kraftmåler som festes i kranken.»              «Stages kraftmåler som festes på en krank arm.»

NB! Hvis du har en wattmåler på sykkelen som du kjenner godt og bruker om sommeren, ala Power 2 Max, Vector 2, Stages eller noe annet, finnes det treningsapper til mobil og datamaskin som lar deg bruke din wattmåler til å styre rulla. Det er en stor fordel da du kan bruke samme wattmåler året rundt, noe som reduserer usikkerhet rundt treningsintensitet. Trainerroad er en slik app.

Det er sjelden at to wattmålere viser samme uttak gjennom en treningsøkt. For eksempel bruker undertegnede både Garmin Vector 2, Power 2 Max og Kickr. Alle tre gir watt informasjon. Men de viser ikke det samme. Mens Vector 2 har en tendens til å ligge under Kickr, har Power 2 Max en tendens til å vise mer enn Kickr. Forskjellen mellom Power 2 Max og Vector 2 kan ofte være 20 watt. Det betyr at den ene sier at jeg har en FTP på 280, mens den andre sier 260. Og det er en veldig stor forskjell. Derfor er det viktig å trene med samme wattmåler så ofte du kan. Først da kan du sammenligne tall og måle fremgang (eller tilbakegang).

Les mer
Tips og råd for deg som skal kjøpe sykkelrulle

SYKKELEN.no gir deg tips for valg av riktig rulle

Å trene hjemme på rulle har sine fordeler, hvor den største kanskje er at du har 100% kontroll på intensiteten gjennom hele økta. Noe du ikke like enkelt får til utendørs.

Å velge den riktige rulla har blitt vanskeligere og vanskeligere. For noen år siden var det nesten gitt at du valgte en magnetrulle med en ”girspak” på styret for å justere motstanden, eller bremsen i rulla. Disse finnes fortsatt på markedet, men i motsatt ende av skalaen er de nye ANT+ FE-C rullene som gjør at du kan styre rulla rett fra sykkelcomputeren din.

Den teknologiske utviklingen har gått raskt de siste årene. En smart telefonene er ikke lenger bare en smart telefon, men heller en liten datamaskin. Sykkelrullene er blitt smartere de også. Ikke bare sender de data, men de kan motta også. Og det gir masse muligheter for deg som vil følge med i utviklingen, ha det siste og er villig til å betale for det.

Hvorfor en rulle?

En syklist må holde bena i gang gjennom vinteren for å ikke starte for langt bakpå når våren kommer. Å bruke vinteren til multisport er veldig lurt. Variasjon i trening har vist seg å gi gode effekter utenfor sesong. Men ikke legg vekk sykkelen helt. Hold beina noenlunde ved like. Det gjør du fint med en rulle. Foruten den nevnte kontrollen du får på intensitet i treningen, er det veldig lettvint å trene hjemme. Det er minimale forberedelser og du får gjort mye på 45 minutter. Når du sykler ute er det store deler av tiden som forsvinner i hviletråkk. Enten i utforbakker eller ved stopp. Dette slipper du på rulla.

Vi oppfordrer derimot ikke til å bare trene hjemme. Det er flere undersøkelser som sier at man får et sterkere mentalt overskudd ved å trene utendørs…. og da helst i skogen.

Kjedsomhet

Det er ikke uvanlig å kjede seg på rulla. Derfor er det lurt å ha en datamaskin eller tablet hvor du kan snurre en film eller noe for å få tiden til å gå. Det er en smart måte å følge en serie på for eksempel. Det finnes også en rekke med nettsteder som har laget sykkelvideos hvor du kan følge instrukser for treningsintensitet mens du ser video. Sufferfest er kanskje den mest kjente produsenten av kule videos hvor du er med i Pro Tour feltet og sykler. Hvis du har det rette utstyret kan alt styres automatisk…alt du trenger å gjøre er å sykle… og slite.

Ting å tenke på når skal kjøpe en sykkelrulle

Når det gjelder valget av rulle er det noen hensyn å ta. Vi har satt sammen følgende liste du kan tenke over før du velger.

  • Type rulle
  • Muligheter
  • Støy
  • Plassering

rulle 2

Type

Betegnelsen ”rulle” dekker et vidt spekter av treningsmaskiner for syklister. I all hovedsak finnes det tre typer:

  1. Balanserulle
  2. Rulle hvor du fester bakhjulet til enheten.
  3. Rulle hvor du tar av bakhjulet og fester sykkelramma til enheten.

Balanserulla er nok den mest uvanlige av de tre. Her settes sykkelen på fire valser/sylindere (bakhjulet ligger mellom to av de og forhjulet er mellom de to andre) og du sykler som om du er på veien. Sykkelen sitter ikke fast i noe og det er opp til deg å holde deg på rulla (derav navnet balanserulle). Disse finnes i utgaver med manuell regulering av motstand, automatisk regulering av motstand og ingen regulering av motstanden.

  1. Balanserullene er mest vanlig for racere, eller terrengsykler med glatte dekk. De er veldig støysvake, men de krever at du er noenlunde våken og oppmerksom slik at du holder deg på valsene.
  2. Den tradisjonelle, og mest vanlige rulla er den hvor du fester bakhjulet i ramma til rulla og en valse presses mot dekket som gir motstand/brems. Motstanden skjer enten med luft, magnet, elektrisk brems eller flytende væske. Disse kommer i veldig mange versjoner og finnes i alle prisleier. Mange av dem kan tilpasses hjulstørrelsen slik at du sannsynligvis kan bruke den sykkelen du har. Det anbefales sterkt å bruke glatte dekk, og helst dekk som er laget for ruller. Dekkene blir veldig varme og det kan gjøre at selv dyre kvalitetsdekk skiller seg (altså at topplaget av dekket, det med mønster, løsner fra basen).
  3. Den tredje utgaven er ikke ny på markedet, men den har fått en skikkelig renessanse de siste par årene. Dette er rulla hvor du tar av bakhjulet og fester ramma i enheten. Det betyr at disse rullene kommer med et boss hvor du må passe på å ha en kassett som matcher antall gir du har. Har du tidelt giring på sykkelen, må du ha en tidelt kassett.

Muligheter

Valget av rulle styres veldig ofte av hvilken funksjonalitet du mener rulla må ha. Hvis du vil trene med kraft (watt) må du enten ha en kraftmåler på sykkelen, eller så må rulla ha det. Det finnes mange ruller med kraftmålere, men dette gjør også at prisen på sykkelrulla  øker.

Hvis du ønsker å styre rulla fra en app eller datamaskin må rulla ha en, eller flere, dataoverføringsprotokoller. Det er i hovedsak tre protokoller vi snakker om; blåtann, ANT+ og den nye ANT+ FE-C. Tacx og Elite har andre, proprietære teknologier i sortimentet, men de fleste nye ruller fra disse støtter blåtann og ANT+. Fordelen med blåtann er at enheten da kan snakke med både telefon, datamaskin og tablet uten ekstra dingser. Det er mange fordeler med dette, og vi kommer tilbake til noen av dem litt senere. Disse rullene er de mest moderne og avanserte og koster derfor en del penger.

Hvis du ikke bryr deg om ting som kraft og teknologi, men bare vil ha en rulle hvor du kan trene mot for eksempel puls er mulighetene mange og ofte ganske rimelige. I denne klassen finner du ruller hvor du kan styre motstanden manuelt eller hvor produsent styrer dette for deg.

Støy

Alle ruller bråker. Noen mye, andre mindre. Og det er slik at jo fortere du sykler, jo mer støy blir det. Ruller som bruker luft motstand bråker desidert mest. Disse er ikke lenger så vanlige og vi anbefaler de ikke.
Alle de andre rullene bråker noenlunde likt. Noen desibels forskjell kan det være, men dette virker mer tilfeldig for oss.

Plassering

De tradisjonelle ”hjul på valse” rullene kan som regel brettes sammen og skyves under en seng eller plasseres i et skap. Å legge vekk de andre er ikke like enkelt. Kanskje kan du slå sammen bena og gjøre den mindre (smalere), men de er tunge og tar større plass. Det beste er naturligvis å ha et rom hvor det ikke sjenerer at sykkelen er montert på rulle hele sesongen.

rulle 3

Pris

Sykkelruller får du i alle priser fra tusen kroner for de billigste til over tjue tusen for de dyreste.

ANT+ FE-C

Det mest spennende som har skjedd på rullefronten de siste par år er den nye protokollen som gjør at du faktisk kan styre rulla fra sykkelcomputeren. FE-C gjør at enhetene snakker med hverandre. Der hvor ANT+ sender signaler en vei, gjør FE-C at signaler flyter begge veier. Dette krever at både rulle og computer støtter denne protokollen. Heldigvis kan du oppgradere en normal ANT+ rulle til FE-C gjennom en firmware oppgradering (så sant produsent støtter det). Det kan være gode nyheter for deg som allerede har en noenlunde ny rulle.

Hva betyr det at du kan styre rulla fra computeren?

Garmin 1

Det betyr at du kan laste inn en tur du allerede har på computeren og trene hjemme på en simulert utgave av runden. Det inkluderer flater, moter og unnabakker. En begrensning med å bruke computeren (for eksempel en Garmin Edge 500) er at den ikke er laget for akkurat dette. Det er bedre å bruke en applikasjon som er spesiallaget for å styre en rulle. Trainerroad, Kinomap og CVT er tre eksempler.

Fordelen med en app er at du kan styre rulla fra telefonen, tableten eller datamaskinen din. De aller fleste apper har mulighet til å laste treningsøkten automatisk til blant annet Strava hvis du ønsker.

Den STORE forskjellen

Det som er den store forskjellen mellom rullene er etter vår mening hvordan motstanden i bremsen kontrolleres.

La oss si at du har en wattmåler på sykkelen og ønsker å ligge på 250 watt i 30 minutter. Mens du på en manuell rulle må bruke girene og justere bremsen i rulla manuelt for å holde deg på målet, kan en automatisk rulle styre dette for deg. Du forteller rulla gjennom for eksempel en app at målet er 250 watt og rulla gjør resten. Det spiller ingen rolle hvor fort du sykler eller hvilket gir du ligger i. Rulla fikser det slik at du holder deg på målet. Er rulla avansert nok kan den pares med din kraftmåler også er det kraftmålerens data som styrer rulla. Da har du samme kraftmåling på rulla som du har ute på sykkelen. Og det er en fordel.

Hvis du derimot ikke har en kraftmåler på sykkelen, så ikke bli engstelig. Det viktige er at du gjør de nødvendige testene og måler fremgang på den samme rulla. Det er et poeng å nevne til slutt at de mest avanserte rullene gjerne går på strøm. Så et strømuttak er godt å ha i nærheten av hvor du skal trene. Det finnes faktisk online turneringer og konkurranser du kan melde deg hvis du tør. Da er du avhengig av at rulla kan kobles til en app eller et program på datamaskinen og at dataene dine deles med resten av verden. Men det er en kul greie og noe som vokser.

Rulle

Les mer
Slik takler du sykling i regn og null grader

Regn og null grader er det verste sykkelværet. Er det ti minus og tørt er det nesten lettere å holde varmen når man er ute på sykkelen.

Tanken på å bli våt og kald kan gjøre at man tar den enkle utveien og blir inne, men med noen enkle triks er det faktisk enkelt å ha det noenlunde komfortabelt i regn og null grader. Du har vel ikke noensinne angret på at du tok en sykkeltur? Ikke vi heller.

Her deler vi våre beste tips for sykling i regn og null grader!

1 Ull innerst

Ikke vurder noe annet. Ull holder seg varmt selv om det blir vått. Superundertøy i kunststoff er laget for å kjøle ned og vil aldri føles like lunt og behagelig som ull.

devold camo man

ULLTRØYE: Camo man fra Devold bør holder deg varm innerst.

2 Neoprenhansker

Dette er en god investering. Neopren er samme materiale som våtdrakter er laget av. Du blir våt, men ikke kald. Pass på at hanskene går godt over håndleddet slik at det ikke blir glippe mellom jakke og hanske.

3 Aerohjelm

Aerohjelmer er ikke bare aerodynamiske, men de har også færre hull det kan komme vann igjennom. Det er godt å være tørr i toppen. Uansett hjelm, så er det smart å bruke en tynn hjelmlue eller sykkelcaps. Sykkelcapsen gjør at du ikke får regnet rett i øyenene. Det er jo greit å se hva som skjer foran seg.

poc octal aero

POTTE TETT: Octal Aero-hjelmen fra svenske Poc bør holde deg tørr og rask.

4 Skotrekk

Jeg ser stadig folk med vanlige sykkelsko uten skotrekk i regnvær. Har du vanntette skotrekk går det faktisk an å bruke sommerskoene i null grader og regn. Tynne ullsokker er også et sikkert stikk for å holde varmen.

5 Regnjakke med lange ermer og høy krage

De superlette regnjakkene som får plass i lomma duger ikke når været blir skikkelig kjipt. Det er bedre med en skikkelig variant, gjerne i Gore-Tex, som har høy krage med fleece-fór på innsiden. Lange ermer gjør at du ikke får noen glippe ved hanskene. Om jakken har luftemuligheter under armene eller andre steder, er det en fordel. Luftfuktigheten kan nemlig bli ganske høy inne i jakka ved høyt aktivitetsnivå.

sweet delirious jakke

HOLD VÆRET UTENFOR: Inne i Sweet Delirious-jakka, som er laget i Gore Tex, er det trolig lunt og tørt i møkkaværet.

6 Skjermer

Det holder vel at vannet kommer ovenfra? Dropper du skjermer får du vannsprut fra hjulene også, og du blir ekstra blaut. Heldekkende skjermer gjør sykkelturen utrolig mye mer komfortabel. Synes du ikke skjermer er kult, eller du ikke har lyst til å montere det på konkurransesykkelen, så kan skjermer som festes til setepinnen uten verktøy være en god idé.

 

Les mer