Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel
Hvilken terrengsykkel skal du velge, og hva skal du se etter? Det er mange spørsmål man stiller i en kjøpsprosess. I denne artikkelen skal vi prøve å gi deg litt mer oversikt, slik at du kjøper riktig sykkel til din bruk. Terrengsykling er en relativt ung sykkelgren, men utstyrsutviklingen har...
7 ting å tenke på når du skal kjøpe nye racerhjul

Vurderer du nye hjul til raceren? Les dette!

Når du skal kjøpe nye hjul til landevei sykkelen er det greit å tenke på dette:
Hjulene kan vare lenger enn din sykkel, fordi du kanskje vil bytte ut raceren etterhvert. Fine hjul kan følge syklene. Det kan også hende at du vil bruke hjulene til mer enn bare raceren.

Vi har laget denne korte, men sweete listen du bør tenke på.

  1. Kjøp hjul som passer slangeløse dekk, eller som kan konverteres.
  2. Pass på at det går an å bygge om hjulene slik at:
  3. Fornavet har adaptere fra normale hurtigkoblinger (5 mm) til stikkaksler (12 mm og 15 mm).
  4. Baknavet skal passe både 135 og 142 millimeters rammer (avstand mellom hjulfestene). Dette justeres med adaptere som følger med hjulene. Du kan da bruke hjulene både på racer og cyclocrosser… og terrengsykkelen din hvis du vil.
  5. At det er mulig å bygge om fra normale hurtigkoblinger til 12 millimeters stikkaksler. Det er en stor fordel at adaptere følger med hjulene. Hvis ikke så sjekk om det er mulig å kjøpe løst.
  6. Vi foretrekker en indre felg bredde på 19-21 millimeter. Da kan du også montere større cyclocross dekk på felgen hvis du ønsker. Men husk at det vil fungerer dårlig med 23c dekk på en 21 mm felg.
  7. Også må du naturligvis passe på at du kjøper hjul som er laget for skivebremser hvis du har dette.

Følger du denne listen kjøper du hjul som passer både racere med og uten stikkaklser, cyclocrosser med og uten stikkaklser og en 29 tommers terrengsykkel som ikke har boost bredder. Og du kan montere alt fra 25c til 2.25” dekk. Husk bare på at racer hjul ikke er vil tåle hard terrengsykling. Grus og asfalt kjøring bør gå absolutt fint.

Les mer
Tips og råd til deg som skal kjøpe terrengsykkel

Hvilken terrengsykkel skal du velge, og hva skal du se etter? Det er mange spørsmål man stiller i en kjøpsprosess. I denne artikkelen skal vi prøve å gi deg litt mer oversikt, slik at du kjøper riktig sykkel til din bruk.

Terrengsykling er en relativt ung sykkelgren, men utstyrsutviklingen har skjedd i et rivende tempo. Selv for erfarne syklister er det vanskelig å velge riktig terrengsykkel, og er du nybegynner er det ihvertfall ikke noe lettere.

Hva skal du bruke sykkelen til?

Dette er det sentrale spørsmålet. Dersom du går i en butikk vil det kanskje være det første spørsmålet du får fra en selger. Det andre spørsmålet vil kanskje være noe om hva slags budsjett du har. I dag får du greie terrengsykler fra 6-7000 kroner, men om du har litt ambisjoner med syklingen bør du investere mer.

rock shox lyrik

SELVINNSIKT: Kunne dette vært deg? Det er viktig å ta en runde med seg selv før man investerer i sykkel. Vårt tips er å kjøpe en sykkel som er ment for terrenget i nærheten av der du bor! Foto: Rock Shox

Men tilbake til hva du skal bruke sykkelen til. Her er det viktig å tenke seg godt om. Det finnes såpass mange terrengsykkeltyper nå at det begynner å bli vanskelig å orientere seg. Derfor skal vi nå ta deg igjennom forskjellige ting du bør tenke på, samt sykkeltypene som er tilgjengelig innenfor terrengsykkel-sjangeren.

Hva skal du skygge unna?

For å hjelpe deg litt med å velge riktig, så skal vi nevne noen ting som du absolutt bør skygge unna når du kjøper  ny terrengsykkel:

Felgbrems: Kjøper du en ny terrengsykkel i dag, så skal den ha skivebremser, og aller helst skal de være hydrauliske. Hydrauliske skivebremser er overlegent alt annet, og kjøper du noe annet, så er det gjerne en litt utdatert løsning. Det er kun de billigste av de billigste syklene som har felgbrems.

9 mm hurtigkobling: Hurtigkobling er på vei til å bli utdatert og ukurant hvis du skal kjøpe nye hjul. Gjennomgående akslinger er det som gjelder for terrengsykling. Gjennomgående akslinger er bra fordi de bidrar til å stive opp sykkelen.

Trippelkrank: Det er ikke lenger om å gjøre å ha flest mulig gir. Mange sykler selges nå med todelt krank eller krank med bare et drev. I dag får du kassetter bak med opp til 50 tenner, så du får mer enn nok utveksling med et eller to drev foran.

26 tommers hjul: 26 tommer er i ferd med å bli en utgått standard og mange produsenter lager ikke sykler med denne hjulstørrelsen lenger. Det er 27,5 tommer og 29 tommer som har overtatt, og det er her utviklingen på hjul og dekk skjer.

Hvilket rammemateriale?

De mest vanlige materialene er aluminium og karbon. Begge deler er bra, men aluminium er som regel billigere enn karbon. Hvilke egenskaper de ulike materialene har kommer an på hvordan ramma er konstruert. Det er for eksempel ikke noen automatikk i at en karbonramme er stivere enn en alu-ramme. High-end karbonrammer er derimot de som har lavest vekt. Med karbon er det også enklere for produsenten å bygge inn de egenskapene man ønsker ved å eksperimentere med forskjellige produksjonsteknikker. Eksempelvis er det ofte ønskelig at bakramma skal flekse litt vertikalt for komfortens skyld samtidig som krankpartiet er stivt for best mulig respons i tråkket. Slike egenskaper kan ofte være enklere å få frem med karbon.

KARBON: Hvis du skal legge en del penger ned i terrengsykkelen, er det karbonramme som gjelder. Foto: Henrik Mühlbradt

Stål- og titansykler finnes det også en del av, men her må man gjerne inngå kompromisser på egenskaper og pris. Blant andre terrengsyklister vanker det ofte kudos hvis du stiller opp på stål eller titan. Det viser ofte at du er en ekte entusiast!

Gir: Shimano eller SRAM?

Begge deler fungerer svært bra, så dette trenger ikke avgjøre sykkelvalget. Følelsen i girskift er litt forskjellig. Shimano har en mer glidende følelse, mens SRAM karakteriseres ved å være mer kontant. SRAM har kommet lengst i utviklingen av grupper for en-delt foran og 12-delt bak. Det kan være argument for å velge SRAM i seg selv. Shimano kan derimot tilby Di2 elektriske gir.

Hvilken hjulstørrelse?

I realiteten står det mellom 29”, 27,5”, 27,5”+ og 29”+. Plussvariantene er den nyeste standarden. Dette er dekk med 2,5” til 3” bredde. Alt som er bredere enn dette regnes som fatbike. Dekk med mye volum er først og fremst bra på sti. Det gir mye grep og kontroll. Dekkene demper også godt. Prisen man betaler er vekt, og det er derfor du i liten grad ser denne pluss-hjul på rittsykler.

29” og 27,5” er det mest vanlige. Hos mange merker er det slik at du får små hjul på små rammestørrelser og store hjul på store rammer. På sti- og endurosykler er det omtrent ingen regler. Her er det personlig preferanse og kjørestil som avgjør hva du velger. Ofte kan 27,5” oppleves som mer lekent og enkelt å dra med seg rundt i trange svinger, mens 29” gir mer bulldoser-følelse der de store hjulene sluker terrenget.

Hvor mye dempervandring trenger du?

Igjen kommer dette an på hva du skal bruke sykkelen til og hvor du sykler. Det finnes svært få fulldempere med mindre enn 100 millimeter vandring. Fulldempere med 100 mm vandring er gjerne rittsykler beregnet for maraton- og rundbaneritt. Her skal man ha en sykkel som er raskest mulig gjennom en løype som kan by på hva som helst hva gjelder topografi og terreng. Da trenger man en lett og responsiv sykkel og ikke så mye vandring. Rittsykler får du gjerne med opp mot 120 millimeter vandring.

Deretter er det stisykler som tar over. Disse har gjerne 130-160 millimeter vandring. For ren stisykling anbefaler vi vandring på 130-140 millimeter. Da får du en forholdsvis lett og kvikk sykkel som du kan ta med på lengre stiturer. Ofte ser vi at stisyklister kan være litt overutstyrt, man trenger ikke grove enduro-sykler til markabruk. De rendyrkede enduro-syklene har gjerne 150 millimeter vandring og opp til 180-190 millimeter. Dette er nedoverorienterte sykler, som du fint kan sykle opp på, men som ikke klatrer like bra som rittsykler og stisykler.

SMOOTH: En godt innstilt demper øker kjøreopplevelsen betydelig. Ta deg derfor god tid til å eksperimentere med ulike demperoppsett.

Generelt kan man også si at større hjul kan kompensere for mindre vandring. Det er ikke noe stort tema på rittsykler, men på sti og enduro blir ofte dette valget mer relevant.

Hva slags rytter er du? Her er de ulike terrengsykkelkategoriene:

Rittsykkel

merida ninety-six

RITTFULLDEMPER: Merida 96 er en populær rittsykkel. Akkurat denne modellen er terrengsykkeldronningen Gunn Rita Dahle-Flesjå konkurransesykkel. Foto: Henrik Mühlbradt

Dette er gjerne lette sykler med 80-100 mm vandring. Mange sverger til hardtail, men fulldemper er en fordel hvis du vil sykle fort i terrenget. Som regel kommer rittsykler med 29 tommers hjul, men hvis du er lav, kan det være hensiktsmessig med 27,5 tommer. Flere og flere rittsykler kommer nå med heve-/senkepinne. Dette er fint å ha om man konkurrerer mye i terrenget. Geometrien er gjerne bratt, og fokus er at man skal få et godt tråkk ned i pedalene.

Ryttertype: For deg som ønsker lettest mulig utstyr for å sykle raskt i all slags terreng og ikke er redd for å få puls.

 

Stisykkel

STIVENNLIG: Trek Fuel EX 9.8 tikker av på mange bokser for hva man skal forvente av en stisykkel. Foto: Trek

Disse har gjerne 120-150 mm vandring og du får dem med både 29 og 27,5 tommers hjul. Dette er sykkelen for deg som sykler mye sti, og vil ha en sykkel som ikke er altfor mye å drasse på i motbakkene. Stisykler kommer også i hardtail-versjon. Da anbefaler vi at du går for dekk i pluss-dekk, da dekk med mye volum kan kompensere for manglende vandring. Stisykler har litt slakkere vinkler enn rittsykler, noe som gjør dem bedre egnet til å sykle fort utfor. En stisykkel bør alltid være utstyrt med heve-/senkepinne.

Ryttertype: For deg som ønsker en allround-sykkel som klatrer godt og er morsom utfor. Du liker lange turer i skog og mark.

 

Endurosykkel

canyon strive

LANGBEINT: Canyon Strive er et eksempel på en rendyrket endurosykkel. Denne modellen har 170 mm vandring og takler tøft terreng. Foto: Canyon

Enduro er en konkurranseform der tidtagningen skjer i utforkjøringene. Likevel må man sykle opp. Det betyr at fokus er på utforegenskaper fremfor klatreegenskaper. Du kommer deg greit opp, men vinklene i syklene er slakke og du vil kanskje oppleve at du får ordentlig trøkk i pedalene når du skal opp på fjellet. Endurosykler har som regel fra 150 til 180 mm vandring. Også her er heve-/senkepinne et must. Endurosykler skal også ha brede felger for å kunne ta brede dekk. Store bremseskiver er også viktig, gjerne 180 mm diameter.

Ryttertype: Hovedfokus er å ha det moro i utforkjøringene. Det gjør ikke noe at det er litt slit å komme seg til topps.

 

Utforsykkel

RÅTT: Santa Cruz V10 er en populær modell blant mange gode utforsyklister. Foto: Santa Cruz

Dette er en rendyrket nedoversykkel som har verken geometri eller gir til å sykle oppover med. Her må du enten dytte, bli kjørt eller ta heisen til topps. Utforsykler har som regel rundt 200 mm vandring, samt solid ramme og hjul. Vekta er som regel høy, men det betyr lite når du likevel bare skal sykle nedover.

Ryttertype: For deg som vil leke deg i utforkjøringer og har tilgang til transport for å komme til topps.

 

Fatbike

gavia fattyo

FETT NOK: Gavia Fatty’o er klar for strabasiøse utfordringer med 4,5 tommers dekk og Rock Shox Bluto dempegaffel

Dette er sykler med ekstremt brede dekk, gjerne fra 3,7 tommer og opp til 5 tommer. Dekkene er brede for å kunne flyte godt i snø og sand. Du får fatbikes med demper i begge ender, men dette er med på å dra opp totalvekta som ofte kan være ganske høy i utgangspunktet på en slik sykkel. Derfor er fatbikes ofte helt uten demping. De store dekkene kan dog tappes for luft, så får man litt demping den veien.

Ryttertype: Fin sykkel for deg som vil utvide sesongen. Fatbike er et fantastisk verktøy på snøføre. Det er ingen ulempe å være i ok form når man sykler fatbike, da de ofte er tunge og har høy rullemotstand. Men gøy er det likevel!

Les mer
Ting å tenke på når du skal kjøpe ny racer

Ikke kjøp ny landeveissykkel uten å ha lest denne kjøpe guiden først!

Artikkelen ble publisert første gang i 2017. Denne er oppdatert for sesongen.

Tiden tikker nå ganske raskt mot varmere dager og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som gleder meg til å sykle i kort-kort (kort bukse og korte armer på trøya). Du er kanskje også langt på vei mot å kjøpe deg en ny sykkel. Enten du er en førstegang kjøper eller skal bytte ut din syvende racer mot en åttende.

Å kjøpe en racer er enkelt.

Finn en du liker, og som passer lommeboka.
Kjøp.
Eller…?

Etter 20 år som sykkeltester, konkurransesyklist og entusiast har jeg lært at det er lurt å tenke seg godt om før bankkontoen tømmes. Forhåpentligvis skal du bruke hundrevis (kanskje tusenvis) av timer på sykkelsetet denne sesongen, og da er det viktig at sykkelen du kjøper passer og er morsom å bruke.

Å kjøpe ny racer er et personlig anliggende. Det er ingen andre som skal bruke den, den skal passe deg og den blir ofte en refleksjon av hvem du ønsker å være.
Et sykkel kjøp er som regel tidkrevende. Prosessen er lang og omfattende. Det ligger ofte lang research bak. Denne artikkelen er laget for å hjelpe deg med valget.

De typiske tingene man tenker på er:

  • Hvor dyr sykkel har jeg råd til?
  • Skal ramma være laget av karbon?
  • Skal sykkelen ha skivebremser?
  • Skal jeg velge elektronisk giring?
  • Hvilken geometri må sykkelen ha for at jeg skal ha det fint på sykkelen?
  • Tør jeg kjøpe en sykkel på nett?

Av alle disse er kanskje spørsmålet om geometri det viktigste. Ikke bli stressa hvis du ikke aner hva jeg snakker om. Vi gir noen tips om litt.

Bilde: Scott Addict Premium Disc

Geometri

Sykkel geometri er et stort felt. Hver eneste millimeter teller. Det er ikke vår intensjon å være uttømmende om faget i denne saken. Men vi skal gi noen pointers.
Kan du bruke en racer med racing geometri, eller dikterer kroppen at du må bruke en som har mer tilgivende geometri (sportslig geometri)?

I vår bok er passform fortsatt det aller viktigste. Du sykler fortest (og lengst) på en sykkel som passer deg godt. Det betyr å måtte svelge en kamel hvis kroppen ikke lenger er like myk og agil som før. Du klarer kanskje å sitte utstrakt over sykkelen i en times tid før smertene i rygg og skuldre kommer krypende. Og det er naturligvis ikke godt nok.
De to viktigste forskjellene mellom racing- og sport geometri er at fronten på sistnevnte er høyere og avstanden fremover er kortere. Det betyr at du får styret nærmere kroppen og ikke må bøye deg for langt over sykkelen for å nå frem.
Konkurranse geometri passer definitivt ikke alle. Du skal være myk og fleksibel for å ha det komfortabelt på en slik sykkel.

Det er mange forhold som påvirker en sykkels geometri:

  • Hvor kompakt er bakramma?
    • Altså hvor langt er kjedestaget?
  • Hvor langt er seterøret?
  • Hva er gaffelens rake?
  • Hva er sykkelens trail?
  • Hvor bratt er seterøret og styrerøret?
  • Hva er rammas stack og reach?
  • Hvor lang er akselavstanden?

Se denne tegningen for en kjapp oversikt over hva som er hva.

A: Seterør
B: Overrør
C: Styrerør
D: Kjedestag
E: Akselavstand
F1: Setevinkel
F2: Styrevinkel
G: Stack
H: Reach
I: Trail

Når man snakker om størrelsen på en racer ramme, snakker man gjerne om en 54 cm eller en 56 cm. Det målet refererer til lengden på seterøret (A). Undertegnede er 180 på sokkelesten og sitter noen ganger godt på 54 cm og andre ganger på en 56 cm. Det er kommer an på geometrien.

De siste årene har det kommet to nye mål på sykler: Stack og Reach. Forholdet mellom disse målene sier noe om ramma er lav og lang eller kort og høy.
Stack (H) er ramma høyde, målt fra senter krank til topp styrelager bane.
Reach (G) er avstanden fra senter krank målt vertikalt, frem til topp styrelager. Reach kan oversettes som rekkevidde og sier mye om hva målet sier noe om. Lang reach betyr at det er langt frem til styrelageret.
Forholdet mellom de to målene (H/G) gir et tall som oftes ligger mellom 1.4 og 1.6. En tommel finger regel er at alt under 1.45 kan klassifiseres som racing geometri. Alt opp til ca 1.6 regnes som sportslig.

Et annet mål som er viktig er Trail (I). Dette målet sier noe om hvor følsom styringen i sykkelen er, altså stabilitet. En lang Trail gir god stabilitet. Det er dessverre ikke alle produsenter som oppgir dette tallet. Men hva er lang og kort trail? En motorsykkel har ofte en trail som er +÷ 9 centimeter. Den må være stabil siden farten ofte blir veldig høy. Men den må heller ikke bli så stabil at den blir treg å bruke. Racer sykler har ofte en Trail mellom 4 og 6 centimeter. Og disse to centimeterne utgjør enorm forskjell. 6 cm er stabilt, mens 4 cm er lekent og følsomt. Husk også på at hjul med høy profil vil påvirke sykkelens følelse voldsomt, spesielt i vind. Så å kjøre med høyprofilhjul på en sykkel med lav trail, vil ofte være en litt skummel opplevelse i sterk vind. Du kan også manipulere Trail ved og endre dekk dimensjonen. Store dekk gir større trail.

Sykkelprodusenter gjør sitt beste til å holde målene lik over hele størrelses spekteret. Men det er så og si umulig å holde samme trail, stack og reach forhold fra 50 cm til 62 cm.

Når du nå vet litt mer om sykkel geometri, skal vi bevege oss videre til utstyr. Vi prater først kort om rammematerialet.

Ramme materiale

I praksis har du valg mellom to materialer: aluminium og karbon. Men det er ikke vanskelig å få tak i rammer av både stål og titan. Disse to var heite ramme kandidater på nitti tallet. I dag er de derimot så og si vekk fra de store produsenters reportoar.

Kort fortalt: Det er dyrere å lage rammer av karbon enn av aluminium. Men det er enklere å lage rammer med spesifikk geometri av aluminium. Aluminium sveises. Karbon støpes.
En viktig grunn til at karbon er enerådende på dyre sykler, er at materialet er unikt med tanke på forholdet mellom vekt, styrke og stivhet. En god produsent kan manipulere alle forhold til å lage akkurat den ramma de ønsker av karbon. Det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å få til det samme med aluminium.

Ofte får du mer sykkel (les: utstyr) for pengene hvis du kjøper aluminiumsramme. Og det er ikke gitt at vekten går mye opp av den grunn. Ulempen er at det ikke er lett å finne topputstyrte alu sykler på markedet.

Skivebrems eller ikke skivebrems? Et godt spørsmål, med et enkelt svar.

Racere begynt å selges med skivebremser. De er til og med tillatt av UCI i en forsøksperiode. Så du kan sykle norgescup med skivebremser på raceren. Fordelen er åpenbar. Du får sterk stoppkraft uansett føre og hjul. Felgbremser kan ikke måle seg. Spesielt ikke hvis du kjører med karbonfelger. Å bremse med karbonhjul i regnvær er en øvelse som kan sette skrekk i enhver. Vekten er kanskje litt lavere med felgbrems, men hvis du kan velge, så kjøp skivebremser.

 

Et par ulemper med skivebremser er at prisen på sykkelen går opp, og det tar litt lenger tid å gjøre et hjulskift eller dekkskift ved en punktering. Hjulene blir nok litt tyngre, men etter vår mening er dette lett å svelge.

Skivebremser vinner lett kampen mot felgbrems. Det vil ikke overraske oss at det blir obligatorisk med skivebremser i konkurranser om noen år.

Elektronisk versus mekanisk

Det er mange som nå har elektronisk girsystem på sykkelen. Det er veldig mange fordeler, og i vår bok veldig få ulemper med dette.
Ulempe nummer en er kostnaden. Det er en god del dyrere å kjøpe elektronisk enn mekanisk. Ulempe nummer to, riktignok en liten en, er at du må huske å lade. Men etter å ha ladet kan du sykle leeeeeeenge uten å lade igjen. Kanskje hele sesongen hvis du ikke bruker raceren veldig ofte og lenge.

Foruten presis giring med minimal innsats, er kanskje den største fordelen at du slipper å tenke på vaiere som ruster, vaiere som gjør giringen tregere og skifte av dette hvert eneste år. I tillegg er det mulig å plugge på ekstra girknapper som kan monteres på et passende sted slik at du kan gire fra flere forskjellige posisjoner.
Har du råd er ikke vi i tvil om at elektronisk vinner over mekanisk.

Kompakt eller standard krank

En kompakt krank er en krank med mindre krank drev enn en standard. Kompakt kranken har gjerne et stort drev som har 50 tenner og et lite som har 36 (eller 34) tenner.

En standard krank har gjerne 52 og 39 tenner. Forskjellen kan virke liten, men den er i praksis veldig stor. Hvis du ikke har 20 timer på sykkelsetet i uka, vil en kompakt versjon være å anbefale. Det blir så mye hyggeligere i de bratte motbakkene. Du mister kanskje litt toppfart i unnabakkene, men den prisen er lett å betale.

Konklusjon

Ja, det er mer å tenke på nå når du skal kjøpe ny racer enn det noen gang har vært før. Har du masse, masse penger kjøper du både elektronisk girsystem og skivebremser. Hvis vi måtte velge mellom de to, ville vi gått for skivebremser.

I prioritert rekkefølge, mener vi sjekklisten må være som dette:

  1. Vi gjentar vår holdning om at passform er det aller viktigste. Uten en sykkel som passer hjelper det lite at den er fylt med snadder.
  2. I valget mellom skivebrems eller felgbrems ville vi valgt skivebrems.
  3. I valget mellom elektronisk- versus mekanisk girsystem, velger vi elektronisk.
  4. I valget mellom elektronisk girsystem eller skivebrems, velger vi skivebrems.

Hvis du mener noe annet må du gjerne legge inn kommentarer om dette under.

 

Les mer
Slik gjør du sykkelen klar for sesongen

Våren er i anmarsj, dagene blir lengre og lysere og temperaturene blir mer innbydende for sykling. I denne artikkelen deler vi våre beste tips for vårservice av sykkelen.

Det viktigste du kan gjøre for å bevare sykkelen din lengst mulig er å rengjøre den etter bruk og å gi den riktig vedlikehold. Det meste kan du gjøre selv, og er det noe du føler deg usikker på anbefaler vi deg å gå til din lokale sykkelforhandler/verksted.

LES OGSÅ: Bygg om din cyclocross til 1×11

Her gir vi deg en oversikt over de viktigste tingene du må huske på når du finner fram sykkelen etter vinterdvalen.

1 – Vask sykkelen

Det viktigste først. En ren sykkel er lettere å jobbe med, penere å se på, fungerer bedre og frister mer å sykle på. Vask sykkelen med vaskemiddel og fettløsende middel som zalovann eller annen spesialvask for sykkel. Muc-Off Bike Cleaner er et vaskemiddel vi kan anbefale. Det er meget effektivt samtidig som det er fullt nedbrytbart. Om drivverket skulle være skikkelig møkkete og du har behov for noe sterkere, kan Muc-Off Degreaser være et godt supplement. Bruk en vaskesvamp til selve sykkelen og en vaskekost eller tannbørste til drivverket. Avslutt med å spyle sykkelen ren og unngå å spyle hardt mot hjullagre og krankpartiet.

Klargjør

Så enkelt kan det gjøres. En 10-liters bøtte med zalovann, to skrubber og en vaskebørste.

Klarg. 2

Skal du investere i kun ett vaskemiddel til sykkelen din så er Muc-Off Bike Cleaner et billig og bra produkt!

2 – Smøring

Etter at sykkelen er vasket er det viktig å smøre kjedet og vaiere med olje. Bruk gjerne teflonolje ettersom den etterlater seg en tynn teflonfilm som beskytter og forlenger kjedets levetid. Weldtite TF2, eller den ”grønne boksen” er nok kjent for mange.

Det er viktig at du ikke bruker for mye olje ettersom overflødig olje bidrar til at skitt fester seg i drivverket. Spray forsiktig olje på kjedet der det går ut fra trinsehjulet mens du trår baklengs. Når kjedet har gått helt rundt en omdreining kan du gire opp og ned slik at kjedet berører alle tannhjulene på kassett og krank. Slik fordeles olje jevnt over hele drivverket uten at det legger seg for mye unødvendig olje. I tillegg til drivverket kan du spraye litt olje på alle bevegelige deler, men unngå for all del å få olje på bremser og felger. Bruk gjerne en fille og tørk av det overflødige.

Klrgj. 3

Bruk gjerne en avis eller noe annet mellom kjedelinjen og hjulet/rammen så unngår du oljesøl.

Klargj. 4,1

Skal du ha service på landeveissykkelen kan du trykke inn gir-/bremsehendelen og spraye litt olje inn i luken som åpner seg.

3 – Bremser

Bremsene er helt essensielt på sykkelen. Mange sykler er nå utstyrt med skivebremser, men v-brems er fremdeles svært utbredt. Har du v-brems bør du kjenne etter om gummien på bremseklossene er noenlunde myk og fersk. Er den tørr og hard blir bremsekraften redusert og det anbefales at du bytter klosser. Bremseklossene har som regel ”riller” eller ”tverrstriper” når de er nye. Når disse ikke lenger er synlig og klossen er helt flat, skal klossene byttes.

Er sykkelen din utstyrt med skivebremser bør du sjekke at bremsene ”tar” skikkelig. Klem inn bremsehendlene hardt noen ganger. Deretter kjenner du etter at bremsene er faste og bremser umiddelbart i det du trykker inn hendlene. Om bremsene ikke fungerer skikkelig og hendlene må klemmes langt inn før det gir effekt bør du se etter lekkasjer på bremseslangen.

Kontroller bremseklossene (de sitter inne i caliperet nede på gaffelen) og sørg for at bremseskiven er ren. Om det har lagt seg mye skitt på skiven kan det lønne seg å vaske med spesialmiddel for skivebrems. Rene bremseskiver øker bremsekraften og bråker mindre

Dersom det har kommet luft inn i systemet bør bremsene luftes. Det er fullt mulig å gjøre selv, men det er såpass komplisert at vi her velger å henvise til sykkelverkstedet om du ikke har erfaring med det.

Klarg. 5,1

Rene bremseskiver gir bedre bremsekraft og mindre bråk.

Klargj. 6,1

Se etter om bremseklossene i caliperet trenger og fornyes.

4 – Hjul og dekk.

For at sykkelen skal fungere optimalt er det viktig at hjulene er i orden. Åpne hurtigkoblingene. Løft hjulet rett opp i gaffelen og lukk igjen hurtigkoblingene så de sitter stramt. Spinn hjulene noen ganger rundt mens du kontrollerer mot rammen om hjulene er noenlunde rette. Det er viktig at de ikke rører rammen. Er det større kast i hjulet bør det tas til verksted for oppstramming av eiker. Mindre kast trenger du ikke bekymre deg for. Kontroller samtidig at felgene ikke er utslitt. Felgbanen skal være jevn og fin. Dersom de buler innover mot kanten er det på tide med utskiftning. For å sjekke eventuell slark i hjullagrene holder du hjulet opp i ramma og beveger det sidelengs. Kjenner du bevegelse er det tegn på at hjullagrene kan være utslitt og bør byttes.

Sjekk at dekkene ser fine ut. Det bør ikke være synlige sprekker i gummien og den bør være såpass myk at du kan sette neglen inn i gummien uten problem. Gamle dekk som har blitt harde mister gripeevne på veien og kan være direkte farlig på våt asfalt. Kontroller dekktrykk og pump opp dekkene etter anbefaling for det aktuelle dekket (det står på siden av dekket).

5 – Styre og styrelager

Hold godt i styret mens du trekker i hver ende. Det skal sitte godt uten slark. Sjekk samtidig at styrelageret er stramt. Dette gjør du ved å holde tak i styret med begge hendene mens du klemmer inn frambremsen og skyver sykkelen fram og tilbake. Det skal ikke være bevegelse i styrelageret. Er det bevegelse må det strammes. Du starter ved å løsne skruene på siden av styrerøret, så strammer du skruen på toppen til du kjenner at den sitter stramt. Du skal IKKE stramme hardt, kun til bevegelsen i styrerøret er borte og du kjenner at skruen sitter godt. Deretter strammer du skruene på siden av styrerøret mens du passer på at styret er rett.

Klarg. 7,1

Skyv sykkelen fram og tilbake mens du holder godt tak i styret og klemmer inn bremsene. Det skal ikke være bevegelse i styrerøret.

Klargj. 8,1

Det kan lønne seg å bruke en momentnøkkel når du skal stramme skruene som fester stemmet og styret til styrerøret. Med en momentnøkkel unngår du å overdra skruen og i verste fall skade rammen.

6 – Vaier og strømper

Du kan ha verdens reneste drivverk, men dersom vaierne er utslitte eller strømpen har fått seg en knekk, vil ikke giringen fungere optimalt. Gå over alle strømpene og sjekk at de er rette, ikke har synlige skader og de ikke ligger i skarpe vinkler som øker friksjonen. Inne i strømpen ligger vaieren som sørger for kontakt mellom bremsehendel-bremser, og girhendel-girskifter. Vaierne vil over tid slite spor i strømpen som vil skape friksjon. Ved å smøre vaier reduseres friksjonen og slitasjen. For å komme til vaieren girer du til det laveste giret uten å trå pedalene. Nå er vaierne på slitt slakkeste og det er mulig å trekke strømpene ut av feste i rammen. Spray olje på vaierne og strømpeinngang. Om giringen ikke blir bedre etter dette er løsningen å skifte vaier og strømper. Om du er usikker på hvordan dette gjøres og hvordan gir/bremser skal justeres, anbefaler vi å besøke sykkelverkstedet.

7 -Dempegaffel

Rimelige dempegafler benytter fjær og olje som dempemedium. Disse har lang levetid ved fornuftig bruk, men krever likevel et minimum av vedlikehold. Fjærene vil med tiden bli slitt og oljen bør byttes en gang i året. Sykkelverkstedet utfører demperservice og koster mellom 500-1000 kr, alt etter hva som skal gjøres.

Har du en dyrere dempegaffel er den sannsynligvis luftfylt. Her er det luft som fungerer som dempemedium. Luftgafler trenger etterfyll av luft og krever en egen demperpumpe som du enten anskaffer selv eller du kan be verkstedet hjelpe deg.

Dempegaffelen skal eliminere de kraftigste slagene og ristingen som oppstår når du sykler på ujevnt underlag. Når dempegaffelen er i funksjon vil noe av kraften som i utgangspunktet skal få sykkelen framover forsvinne ned i underlaget ettersom gaffelen gynger opp og ned. Har du en myk gaffel vil du merke at den beveger seg hvis du trår hardt i motbakke eller på flater. De fleste dempegafler kan justeres og tilpasses rytterens vekt og behov, og du vil ofte finne en bryter (lock-out) på toppen av gaffelbeinet som har som funksjon å stive av gaffelen helt når du vipper den til side. På luftgafler trenger du som nevnt bare å justere med luft. Mange av gaffelprodusentene har laget en egen guide for lufttrykket til sine gafler. Rock Shox, som er en av de største produsentene, har klistret en liten guide på innsiden av gaffelbeinet. Her tar du utgangspunkt i vekten din og pumper opp gaffelen til angitt lufttrykk. Det er ingenting i veien for at du kan eksperimentere med lufttrykket. Sykler du hovedsakelig på asfalt kan du pumpe inn mer luft for å få den stivere slik at det blir mindre gynging. Skal du ut på en grov skogssti kan det være lurt å tappe ut litt luft. Du lærer best hvordan demperen fungerer ved å prøve deg frem.

klargj. 9,1

Luftgafler pumpes enkelt opp ved å skru av lokket merket air og deretter pumpes opp til anbefalt trykk. Krever spesialpumpe.

Klargj. 10,1

Lufttrykket bestemmes ut i fra rytterens vekt og hvilket underlag man oppsøker. Denne skalaen viser hvilket lufttrykk du bør benytte i demperen. Veier du for eksempel 75 kg er det anbefalt å bruke et lufttrykk på 105-120 psi. Vær oppmerksom på at denne skalaen ikke gjelder for alle dempere. Sjekk derfor hvilket trykk som er anbefalt til demperen som er montert på sykkelen din.

Hvis du føler deg utrygg på hvordan du skal gjøre klar sykkelen for sesongen, eller ønsker mer kyndig service på gir, demper, bremser eller noe annet, anbefaler vi deg å ta turen til nærmeste sykkelverksted. Mange verksteder har faste priser de opererer ut i fra, men be gjerne om et prisanslag så du ikke får deg en overraskelse når du skal hente sykkelen igjen. Under følger en prisoversikt som viser cirka priser. Dette vil variere og er kun til veiledning.

Generell service:

(Justering av gir og bremser. Smøre, eventuelt bytte gir/bremsevaier)        350,-

Bytte slange/dekk                                                                                        150,-

Retting av hjul (Avhengig av hva som skal gjøres)                                    fra 250,-

Skifte bremseklosser                                                                                              150,-

Demperservice (dette vil varierer veldig med hva som trengs å gjøres       fra 450

og ikke minst hvilken demper det er snakk om.

Lufte hydrauliske skivebremser                                                                fra 150,- per brems

Smøre opp nav/lager                                                                                  150,-/350,-

Bytte komplett drivverk                                                                             350,-

Deler kommer som tillegg i prisen.

De fleste verksteder tilbyr gjerne pakkeløsninger med flere av alternativene som er nevnt ovenfor. Disse pakkene er ofte langt rimeligere enn om man skulle betalt totalprisen for hver enkelt service. Generelt opererer sykkelverkstedene med en timespris på rundt 800kr. Det høres kanskje dyrt ut, men det er utrolig hvor mye en dyktig mekaniker får gjort på kort tid!

tekst/foto: Torbjørn Høstmark Borge

 

Les mer
Shimano Di2 Ultegra 2018 vs Di2 Dura Ace

Hva er egentlig forskjellen?

Di2 Ultegra (R8050) har fått en skikkelig ansiktsløftning, og foreløpige tester mener vi peker mot en funksjon som langt på vei matcher Di2 Dura Ace (R9170).

Hvis du lurer: R8050 er typebetegnelsen Shimano bruker for å skille gruppene. 8050 sier at dette er Di2 med felgbrems. R8070 er Di2 med skivebrems.

Så hva er egentlig forskjellen mellom Ultegra og Dura-Ace? Og er Dura-Ace verdt det? Som sagt har Ultegra blitt ny for 2018 sesongen. Og hadde vi tatt vekk logoene som forteller hvilket gruppesett som sitter på sykkelen, er det tøft å se forskjellen på Ultegra og Dura-Ace.

Nyhetene er som følger:

  • Ny krank
  • Nye bremser
  • Ny ergonomi
  • Kraftigere bremser som er bygget for å passe opp til 28 mm dekk.
  • Større kassetter er mulig (34 tenner!!)
  • Syncro Shift
  • Shadow bakgir

Ultegra er en betydelig billigere gruppe enn Dura-Ace og derfor er det forskjell i konstruksjon og materialvalg, noe som gir utslag i vekt. Men veldig liten forskjell i performance. Om noe overhodet.

Eksempel:

  • Ultegra har glassfiber fremfor karbonfiber i hoodsen
  • Stålbolter fremfor aluminium i bakgiret
  • Kjedefører i stål fremfor aluminium i fremgiret.
  • Aluminium i bremsehendlene fremfor karbon.
  • Kranken ser lik ut, men Ultegra er en Hollowtech krank i kaldpresset aluminium, mens Dura-Ace kranken er satt sammen av to deler, men også den av aluminium.

Vekten på gruppa har gått litt opp sammenlignet med nåværende versjon (R6870) og den er oppgitt til å veie 306 gram mer enn Dura-Ace, med en totalvekt på 2353 gram. 306 gram er 306 gram, og dette er nok den viktigste årasken til at noen uansett vil velge Dura-Ace. Men fra et funksjonsperspektiv er det urasjonelt. Nye Ultegra har virkelig begynt å trå storebror på tærene.

Fremfor det nye utseendet på kranken, som jo er veldig synlig, er det også lett å se at Shimano har jobbet mye med kroppen som huser bremsehendler og girskiftere. De er betydelig slankere, og minner svært om Dura-Ace. De er mer komfortable å holde rundt og ser mye mer sexy ut.

Hvis du kjøper en sykkel hvor batteriet er i setepinnen og ladepunktet og justeringsmekanismen ligger i en av styreendene, er det vanskelig å i det hele tatt se at giringen er elektronisk. Shimano har virkelig klart å pakke mye tech inn i små biter og legge til rette for å skjule så mye som mulig at det.

Elektronikk

Tidligere var det litt forskjell mellom de to gruppene på tech fronten. Men for 2018 bruker begge gruppene samme system, samme motor og det er ingen forskjell i hverken ladetid, brukstid, presisjon eller setup. Ekstrautstyr som er verdt å nevne er topp knapper som enten kan styre giringen eller andre tredjeparts dingser, som for eksempel en Garmin computer.

Syncro Shift ble lansert med Shimano XTR og XT i fjor. Nå har også begge Di2 modellene støtte for dette. Syncro Shift funksjonalitet kan styres i 3 nivåer: Full Syncro Shift, Semi Syncro Shift og Manuell.

Syncro Shift er en teknologi som gjør det mulig å automatisere girskift. Så hvis du kjører full Syncro Shift, velger Shimano teknologi riktig gir for deg automatisk. Dette gjelder både frem- og bakskifter. Semi modus gjør at teknologien styrer bakgiret automatisk basert på hvilket krankdrev du ligger på.

Manuell er manuell, her har du full kontroll.

For å kunne bruke Syncro Shift (og kommunisere med systemet via E Tube app) må du ha BT-BN110 batteriet og EW-W111 splitteren på kablene (kan kjøpes løst og ettermonteres hvis du ønsker). Du kan derimot installere software på din PC hvor du kan styre de samme tingene. Men da må du bruke laderen som kobling mellom sykkel og pc.

Shimano har også laget en app som gjør det mulig å sette innstillinger, laste ned ny firmware og gjøre justeringer via telefonen. Søk opp E Tube Project i din appstore. Ganske heftig! Les mer om E Tube Project her.

 

Les mer
Dette er produktene som erstatter sekken for stisyklister

For mange stisyklister er sekken et nødvendig onde for å få med seg det man trenger på tur. Det finnes imidlertid en del smarte løsninger og produkter som gjør at du kan kvitte deg med sekken.

Helst vil man sykle uten sekk. Ikke alle sekker sitter like godt på ryggen, og de fleste blir klamme mot kroppen. Man føler seg rett og slett friere og lettere uten sekk. Er man opptatt av å kutte vekt, er det også lurt å velge bort sekken som fort veier fra 200 gram og oppover selv når den er tom.

Stisyklister kjører gjerne i baggy klær med begrenset lommekapasitet. Cross country-syklister får stort sett stappet tingene som må med i lommene på ryggen av trøya – likevel – det er digg å slippe masse vekt og buling i lommene på trøya, så mange av tipsene våre er relevante uansett antrekk. Når du humper langs stiene er det greit å slippe at også sekk og innhold i lommer humper det også.

Våre 4 pakkeprinsipper for stisykling:

  • Pakk ekstremt lett og kun det mest nødvendige
  • Flytt ting fra lommer eller sekk til sykkelen
  • Det du ikke skal ha på sykkelen må pakkes tett på kroppen for at det ikke skal slenge rundt i lommer
  • Ha en sykkel som har plass til flaskeholder, så reduseres behovet for drikkesekk. Tidligere hadde f.eks. ikke alle enduro-sykler flaskeholderfeste, i dag har nesten alle dette.

Her er noen smarte produkter som gjør at du kan legge igjen sekken hjemme:

Specialized SWAT vest

specialized swat vest

Specialized har en serie med smarte oppbevaringsløsninger. En av våre favoritter er SWAT-vesten som er nettingvest med tre romslige lommer. Her får du plass til alt du normalt trenger på tur, med unntak av vann som plasseres i flaskeholder på sykkelen. Trøya bæres under din favoritt stisyklings-t-skjorte. Budsjettløsning: Klipp av ermene på en gammel sykkeltrøye med lommer på ryggen.

Norgesreim

norgesreim

Seteveske ser ikke bra ut på en terrengsykkel (eller noen annen sykkel) og ting blir fort liggende å rasle inni den. Etter mange år med eksperimentering med teip, borrelåsløsninger, «elegante» setevesker og gud-vet-hva, har jeg kommet til at det mest funksjonelle er den gode gamle Norgereima. Det fine med Norgesreima er at den er fleksibel og kan strammes hardt. Det betyr at du kan samle både gasspatron og slange under setet uten å være redd for å miste sakene. Låsemekanismen løsner nemlig aldri utilsiktet. Finnes hos din lokale sportsbutikk eller samvirkelag beliggende over 500 m.o.h.

Rumpetaske fra Hunter

hunter shred pack

Joda, det sitter ganske langt inne å anbefale rumpetaske. Men vi ser at proffene i Enduro World Series bruker det, så da kan vel du også bruke dette 90-talls-ikonet – riktignok med en viss ironisk distanse. Hunter lager rumpetasker spesielt for terrengsyklister. Rumpetaska er stor nok til å romme litt vann, verktøy og en tynn jakke. Finn frem dine gamle Oakley M-Frames, så skulle stilen sitte…

Syncros Matchbox Tailor

syncros matchbox tailor

 

Dette er en flaskeholder som rommer multiverktøy, kjedekutter og pumpe. Verktøyboksen bygger flaskeholderen litt utover, men siden du mater flasken inn fra høyre eller venstre side (finnes i begge varianter), så funker dette systemet selv i ganske trange fulldemperrammer.

 

Les mer
Mekketips: Pedalbytte og smøring

Kanskje ikke noe stort problem for de fleste, men mange har problemer med dette.

–          Bytte av pedaler

Det er da ingen problem, tenker de aller fleste, men Kim hos Oslo Sportlager kan fortelle om folk som daglig kommer innom butikken fordi de ikke får av de gamle pedalene.

Og det kan ofte være et problem, spesielt om du ikke er klar over at begge pedalene skrues samme vei, det vil si at den venstre pedalen har “lings“ gjenger, og må alltid skrues eller løsnes samme vei som høyre pedal.

Det er her det syndes mest, for som regel drar man til det man er god for, gærne veien. Da har du et kjempeproblem med å få løsnet den gamle pedalen, den sitter som støpt.

En annen årsak er også at når du har montert pedalene så strammer du disse til så hardt at du vil få store problemer med å få de av igjen. Spesielt om du kun har en unbrako til hjelp. Kan du bruke en fastnøkkel eller skiftenøkkel, så kan det gå bedre. Men først viser vi også hvilke punkter som er vesentlig og smøre opp etter en rengjøring.

Følg våre illustrasjoner, så blir det riktig.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA                                                                                                                                                                                 Når du skal bytte pedaler kan det ofte være et problem. Husk å bruke riktig verktøy. Begynn med høyre pedal, og skru opp på vanlig måte.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA                                                                                                                                                                                 Ved montering og bruk av unbrako, husk å få sentrert gjengene først så du ikke skrur inn skjevt. Venstre side skrur du samme vei som på høyre.

–          Smørepunkter

For at du skal slippe kjedebrudd, dårlig girskifte og bremser som henger så er det viktig å smøre sentrale deler med godkjent smøremiddel. På de fleste sprayboksene står det hva som gjelder, om det er for kjede eller annet. Kjedeolje får du i flere ulike varianter, det er viktig at de i tillegg til å smøre godt også tåler fuktighet og annet smuss.

Spesielt viktig er det å tenke på at du bør smøre kjedet og sentrale punkter etter hver gang du har vasket sykkelen.

Se på bildene så slipper du unødige problemer. God tur.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Her er et eksempel på smøreprodukter for kjede og ledd.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Når du smører kjedet, rens det godt først. Og begynn alltid bak på drevet mens du roterer hjulet. Da slipper du mye søl, og du ser når alle ledd er smurt.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

En sprayboks med forlenger er alltid best å bruke når du smører bevegelige ledd på giroverføringer og bremser.

 

Les mer
Mekketips: Slik justerer du gir

Å justere girene på sykkelen din er ingen enkel sak, men det kan likevel læres.

Som regel trenger man hjelp fra profesjonelle mekanikere, og det koster kun noen hundrelapper å få gjort dette på et sykkelverksted. Men det er ingen umulighet å ordne dette selv.

Vi vil helt enkelt gå gjennom hva som bør vektlegges når for eksempel kjedet hopper over en skive, ikke treffer skiva eller du har løstråkk, det vil si at du girer og tråkker til, men det reagerer ikke der bak. Irriterende er det, og mange har nok opplevd dette.

Før vi viser bildeillustrasjoner på justering, så vil vi komme inn på følgende forebyggende tiltak som kan være med på å gjøre sykkelturen og giringen mer behagelig.

Dette bør du passe på å gjøre i forkant:

  • Kjedet er veldig viktig i forhold til giring. Et kjede som ikke er renset og smurt, og har begynt å ruste, da får du problemer med at kjedet ikke synkroniserer med giringen og du får unødige “hopp“ på skivene. Kjedet vil da også få en unødig belastning som gjør at “leddene“ utvider seg, og dette gir igjen upresis giring. Et rent og smurt kjede er gull verdt for giringen.
  • Bytter du kjede, påse at det ikke blir for langt, da vil også dette gi gale utslag.
  • Treg giring skyldes ofte at vaieren løper tregt i “strømpen“. Dette kan skyldes flere ting, men som oftest er det at plastbelegget inne i strømpen begynner å bli slitt eller at det er treghet på grunn av lite smurning.Et godt råd er derfor; Ikke begynn å justere på girene, smør heller opp girvaierne først.
  • Er uhellet ute og du har veltet på sykkelen, “girøret“ på bakgiret har vridd seg og med det som følger at giringen ikke fungerer som den skal – vær forsiktig og ikke press girøret for hardt tilbake. Girøret er ofte i støpejern og knekker fort og da har du plutselig ikke giring i det hele tatt – og ekstra synd er det da hvis du har lang vei hjem igjen. Bruk sykkelen med de girene som fungerer, få sykkelen levert inn til et verksted eller kjøp nytt og monter selv. Påse at du skrur godt til slik at du ikke får slark inn til ramma. Monterer du dette selv så skal du være klar over at du også må ha av kjedet, noe som kan være litt mer komplisert (se tips om bytte av kjede).
  • På de aller fleste sykler i dag er det delte vaiere, hvor du kan løsne disse fra “strømpen“ og smøre vaieren, gjerne med fett, helst ikke olje. Her er det mange som synder, du kan spare deg for man ergrelser og kroner ved å holde dette ved like.

Slik går du frem når du skal justere girene på sykkelen din:

Nr. 1

På nevnte illustrasjon kontrollerer du om girøret står riktig sentrert i forhold til kjedet for øvrig. Visuell sjekk av girøret. Ha kjedet på det minste tannhjulet på kassetten og se på åpningen mellom kjede/drev og girøret. Det skal se rett ut (vertikalt). Bøyd girøre er veldig ofte årsak til dårlig giring og kan bli en dyr affære.

Står dette skjeft (er avvik) så kan det gi seg utslag i ustabil giring. Mange prøver da å justere på skruene i giret eller oppe ved hendlene, det kan hjelpe litt, men som oftest er det viktig å få rettet opp girøret slik at det står riktig i forhold til resten av kjedet. Ta derfor kontakt med et sykkelverksted.

 

 

 

 

Bilde 2

 

Visuell sjekk av framgir. Kjedeføreren (buen på framgiret) skal være lineær med tannhjulet. Videre skal kjedeføreren (buen) være ca 2-3mm over det største tannhjulet.

nr. 3

Girjustering er i hovedsak å stramme eller slakke girwire. Justeringsskrue finnes på girsjalter, på bakgiret eller på girstrømpen. Skru med klokka og wire slakkes, skru mot klokka og wire strammes. Bakgir: Begynn med kjedet på det minste tannhjulet og gir en gang. Vil ikke kjedet flytte seg til neste gir/tannhjul må wire strammes til dette skjer. Flytter kjedet seg to tannhjul, må wire slakkes så kjedet kun flytter seg et tannhjul. Gjenta på alle gir.

 

nr. 4

 

Justeringsskrue for framgir. Du skal kunne benytte alle gir uten at det subber på det minste og midterste tannhjulet (unntatt landevei/cx). Subber det på det tyngste giret så må girwire strammes, subber det på det letteste giret så må girwire slakkes. Subber det uansett, se bilde 0006.

 

 

 

nr. 5Avstanden mellom gir og kassett har også betydning for girskift. Avstanden mellom tannhjulet på giret og det største tannhjulet på kassetten kan være ca 1 cm.

Ofte er det enklest å skru ¼ omdreining på justeringen oppe ved styret, med klokka – wire slakkes og motsatt.

 

nr. 7

 

nr. 6

 

 

Som du ser her så er det enkelt og ta “strømpen“ ut av hylsen på slakk wire, og da smøre wiren.

Som regel er strømpen delt på flere steder. På sykler som har skjulte wire, kan det være litt mer komplisert, og vi vil derfor råde deg til å gjøre dette under en årlig service på et verksted.

 

nr. 9Justeringsskruene som begrenser ytterpunkt og innerpunkt på giret er ofte merket med H og L. Merk at disse egentlig ikke skal behøves å skru på. Kun ved montering av nytt gir. Hvis giret ikke har den rekkevidden som trengs er årsaken gjerne skjevt girøre, slakt eller for langt kjede o.l.

På et bakgir: H justerer girets ytterpunkt (girets posisjon i forhold til det minste tannhjulet). L justerer girets innerpunkt (girets posisjon i forhold til det største tannhjulet).

På et framgir: H er fortsatt ytterpunkt, men angir girets posisjon i forhold til det største drevet. L er innerpunkt, men angir girets posisjon i forhold til det minste tannhjulet.

nr. 8

Riktig avstand på kjedet mellom giret og drevet bak (ha da kjedet på den minste skiva) er meget viktig. Hvis denne avstanden er for liten så vil du oppleve feil og “subbete“ giring, noe som kan tyde på et for stort kjede, eller feil justering.

Lengden på kjedet er derfor viktig, det er antall gir som er avgjørende for hvor langt kjedet skal være, et kjede er ikke bare et kjede. Derfor husk alltid å få med deg hvor mange gir det er på sykkelen.

En god regel ved montering av et nytt kjede er at du regulerer lengden av dette etter mål fra det gamle.

Les mer
Mekketips: Slik strammer du styrelageret på sykkelen din

Slark i styrelageret er noe de fleste syklister opplever. Heldigvis er det svært enkelt å fikse.

Noen ganger kan fronten på sykkelen lage ulyd eller føles litt raklete. Da er det ofte noe som ikke er som det skal. Det første du må gjøre er å feilsøke. At styringen ikke føles helt tight kan komme av mange ting; Slark i dempegaffel, hjulet sitter ikke ordentlig eller det kan være slark i bremsen – for eksempel at skruene på bremseskivene har løsnet.

Men veldig ofte er det slark i styrelageret som er synderen. Dette finner du ut ved å trykke inn forbremsen og holde fingrene rundt styrelageret samtidig som du rugger sykkelen frem og tilbake. Dersom du kjenner bevegelse i styrelageret er det slark.

Vi har sett mange knote med å fikse slarkete styrelager, så her gir vi deg fremgangsmåten for å stramme styrelageret:

  1. Løsne skruen på toppen av styrerøret.
  2. Løsne skruene der styrefremspringet er festet til styrerøret.
  3. Stram skruen på toppen av styrerøret igjen. Her skal du ikke skru for hardt, du skal bare  kjenne litt motstand før du stopper.  Denne skruen presser bare de ulike delene sammen og holder dem på plass.
  4. Pass på at styret er rett og stram skruene på styrefremspringet igjen. Ferdig!
Les mer
Mekketips: Slik fikser du kjedebrudd

Er du en av de som tråkker skikkelig til når du er på sykkeltur, eller er du en av de som er utålmodig når du girer, begge deler kan føre til kjedebrudd, spesielt når kjedet er dårlig vedlikeholdt.

I vår lille miniserie av mekketips så tar vi denne gangen for oss et sykkelkjede som ryker. Også denne gang illustrerer vi dette med bilder.

Kjedebrudd

Årsaken til kjedebrudd er som oftest at kjedet er dårlig vedlikeholdt. Det vil si at det er ikke rengjort og smurt på lange tider. Et kjede trenger mye stell – faktisk så er det slik at kjedet bør rengjøres og smøres etter hver sykkeltur. I hvertfall om du har syklet ute på møkkete stier eller på annet vått eller dårlig underlag. Som regel er det slik at leddene har festet seg på grunn av irr, rust og/eller møkk. Det kan også være at kjedet er slitt grunnet dårlig justering av girene, slik at du ofte merker at kjedet hopper. Dårlig giroverføring gir ekstra stor slitasje på kjedet. Et velsmurt og fint kjede holder i lange tider. Slitt kjede er også en vanlig årsak til kjedebrudd – så husk å bytte i tide.

På bildene ser du at vi har brukt en kjedekutter (fra verksted). Du får kjøpt små og hendige kjedekuttere som ikke tar stor plass (i sekken eller i lomma). Husk også på å ha med deg ekstra kjedelås eller splint. Skulle du ikke ha med deg dette, så er alternativet og bruke gammel splint, gjerne ved og fjerne et «ledd» på kjedet, (husk da å montere ny splint når du kommer hjem).

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Det er alltid lurt å ha med kjedelås tilfelle kjedet ryker på tur. Skal du bytte nytt kjede så husk å kjøpe et kjede som passer til kransen. Se hvor mange gir du har.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Det samme gjelder kjedekutter og splinter.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Som regel har kjedet falt av sykkelen. Det er da viktig å få det på plass, før du monterer kjedelåsen. Begynn alltid med det minste drevet.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Pass på å føre kjedet riktig gjennom giret.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Når du monterer kjedelåsen kan det være lurt å ta kjedet bort fra den minste skiva foran, slik at kjedet ikke er for stramt når du monterer kjedelåsen.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Husk å ta vekk det gamle leddet før du monterer et nytt. Du skrur ut splinten med kjedekutteren.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Pass alltid på å få sentrert splintene riktig på plass når du monterer det nye leddet. Bruk aldri den gamle splinten, om du ikke er helt nødt.

Les mer