Ting å tenke på når du skal kjøpe ny racer Ting å tenke på når du skal kjøpe ny racer
Ikke kjøp ny landeveissykkel uten å ha lest denne kjøpe guiden først! Artikkelen ble publisert første gang i 2017. Denne er oppdatert for sesongen.... Ting å tenke på når du skal kjøpe ny racer

Ikke kjøp ny landeveissykkel uten å ha lest denne kjøpe guiden først!

Artikkelen ble publisert første gang i 2017. Denne er oppdatert for sesongen.

Tiden tikker nå ganske raskt mot varmere dager og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som gleder meg til å sykle i kort-kort (kort bukse og korte armer på trøya). Du er kanskje også langt på vei mot å kjøpe deg en ny sykkel. Enten du er en førstegang kjøper eller skal bytte ut din syvende racer mot en åttende.

Å kjøpe en racer er enkelt.

Finn en du liker, og som passer lommeboka.
Kjøp.
Eller…?

Etter 20 år som sykkeltester, konkurransesyklist og entusiast har jeg lært at det er lurt å tenke seg godt om før bankkontoen tømmes. Forhåpentligvis skal du bruke hundrevis (kanskje tusenvis) av timer på sykkelsetet denne sesongen, og da er det viktig at sykkelen du kjøper passer og er morsom å bruke.

Å kjøpe ny racer er et personlig anliggende. Det er ingen andre som skal bruke den, den skal passe deg og den blir ofte en refleksjon av hvem du ønsker å være.
Et sykkel kjøp er som regel tidkrevende. Prosessen er lang og omfattende. Det ligger ofte lang research bak. Denne artikkelen er laget for å hjelpe deg med valget.

De typiske tingene man tenker på er:

  • Hvor dyr sykkel har jeg råd til?
  • Skal ramma være laget av karbon?
  • Skal sykkelen ha skivebremser?
  • Skal jeg velge elektronisk giring?
  • Hvilken geometri må sykkelen ha for at jeg skal ha det fint på sykkelen?
  • Tør jeg kjøpe en sykkel på nett?

Av alle disse er kanskje spørsmålet om geometri det viktigste. Ikke bli stressa hvis du ikke aner hva jeg snakker om. Vi gir noen tips om litt.

Bilde: Scott Addict Premium Disc

Geometri

Sykkel geometri er et stort felt. Hver eneste millimeter teller. Det er ikke vår intensjon å være uttømmende om faget i denne saken. Men vi skal gi noen pointers.
Kan du bruke en racer med racing geometri, eller dikterer kroppen at du må bruke en som har mer tilgivende geometri (sportslig geometri)?

I vår bok er passform fortsatt det aller viktigste. Du sykler fortest (og lengst) på en sykkel som passer deg godt. Det betyr å måtte svelge en kamel hvis kroppen ikke lenger er like myk og agil som før. Du klarer kanskje å sitte utstrakt over sykkelen i en times tid før smertene i rygg og skuldre kommer krypende. Og det er naturligvis ikke godt nok.
De to viktigste forskjellene mellom racing- og sport geometri er at fronten på sistnevnte er høyere og avstanden fremover er kortere. Det betyr at du får styret nærmere kroppen og ikke må bøye deg for langt over sykkelen for å nå frem.
Konkurranse geometri passer definitivt ikke alle. Du skal være myk og fleksibel for å ha det komfortabelt på en slik sykkel.

Det er mange forhold som påvirker en sykkels geometri:

  • Hvor kompakt er bakramma?
    • Altså hvor langt er kjedestaget?
  • Hvor langt er seterøret?
  • Hva er gaffelens rake?
  • Hva er sykkelens trail?
  • Hvor bratt er seterøret og styrerøret?
  • Hva er rammas stack og reach?
  • Hvor lang er akselavstanden?

Se denne tegningen for en kjapp oversikt over hva som er hva.

A: Seterør
B: Overrør
C: Styrerør
D: Kjedestag
E: Akselavstand
F1: Setevinkel
F2: Styrevinkel
G: Stack
H: Reach
I: Trail

Når man snakker om størrelsen på en racer ramme, snakker man gjerne om en 54 cm eller en 56 cm. Det målet refererer til lengden på seterøret (A). Undertegnede er 180 på sokkelesten og sitter noen ganger godt på 54 cm og andre ganger på en 56 cm. Det er kommer an på geometrien.

De siste årene har det kommet to nye mål på sykler: Stack og Reach. Forholdet mellom disse målene sier noe om ramma er lav og lang eller kort og høy.
Stack (H) er ramma høyde, målt fra senter krank til topp styrelager bane.
Reach (G) er avstanden fra senter krank målt vertikalt, frem til topp styrelager. Reach kan oversettes som rekkevidde og sier mye om hva målet sier noe om. Lang reach betyr at det er langt frem til styrelageret.
Forholdet mellom de to målene (H/G) gir et tall som oftes ligger mellom 1.4 og 1.6. En tommel finger regel er at alt under 1.45 kan klassifiseres som racing geometri. Alt opp til ca 1.6 regnes som sportslig.

Et annet mål som er viktig er Trail (I). Dette målet sier noe om hvor følsom styringen i sykkelen er, altså stabilitet. En lang Trail gir god stabilitet. Det er dessverre ikke alle produsenter som oppgir dette tallet. Men hva er lang og kort trail? En motorsykkel har ofte en trail som er +÷ 9 centimeter. Den må være stabil siden farten ofte blir veldig høy. Men den må heller ikke bli så stabil at den blir treg å bruke. Racer sykler har ofte en Trail mellom 4 og 6 centimeter. Og disse to centimeterne utgjør enorm forskjell. 6 cm er stabilt, mens 4 cm er lekent og følsomt. Husk også på at hjul med høy profil vil påvirke sykkelens følelse voldsomt, spesielt i vind. Så å kjøre med høyprofilhjul på en sykkel med lav trail, vil ofte være en litt skummel opplevelse i sterk vind. Du kan også manipulere Trail ved og endre dekk dimensjonen. Store dekk gir større trail.

Sykkelprodusenter gjør sitt beste til å holde målene lik over hele størrelses spekteret. Men det er så og si umulig å holde samme trail, stack og reach forhold fra 50 cm til 62 cm.

Når du nå vet litt mer om sykkel geometri, skal vi bevege oss videre til utstyr. Vi prater først kort om rammematerialet.

Ramme materiale

I praksis har du valg mellom to materialer: aluminium og karbon. Men det er ikke vanskelig å få tak i rammer av både stål og titan. Disse to var heite ramme kandidater på nitti tallet. I dag er de derimot så og si vekk fra de store produsenters reportoar.

Kort fortalt: Det er dyrere å lage rammer av karbon enn av aluminium. Men det er enklere å lage rammer med spesifikk geometri av aluminium. Aluminium sveises. Karbon støpes.
En viktig grunn til at karbon er enerådende på dyre sykler, er at materialet er unikt med tanke på forholdet mellom vekt, styrke og stivhet. En god produsent kan manipulere alle forhold til å lage akkurat den ramma de ønsker av karbon. Det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å få til det samme med aluminium.

Ofte får du mer sykkel (les: utstyr) for pengene hvis du kjøper aluminiumsramme. Og det er ikke gitt at vekten går mye opp av den grunn. Ulempen er at det ikke er lett å finne topputstyrte alu sykler på markedet.

Skivebrems eller ikke skivebrems? Et godt spørsmål, med et enkelt svar.

Racere begynt å selges med skivebremser. De er til og med tillatt av UCI i en forsøksperiode. Så du kan sykle norgescup med skivebremser på raceren. Fordelen er åpenbar. Du får sterk stoppkraft uansett føre og hjul. Felgbremser kan ikke måle seg. Spesielt ikke hvis du kjører med karbonfelger. Å bremse med karbonhjul i regnvær er en øvelse som kan sette skrekk i enhver. Vekten er kanskje litt lavere med felgbrems, men hvis du kan velge, så kjøp skivebremser.

 

Et par ulemper med skivebremser er at prisen på sykkelen går opp, og det tar litt lenger tid å gjøre et hjulskift eller dekkskift ved en punktering. Hjulene blir nok litt tyngre, men etter vår mening er dette lett å svelge.

Skivebremser vinner lett kampen mot felgbrems. Det vil ikke overraske oss at det blir obligatorisk med skivebremser i konkurranser om noen år.

Elektronisk versus mekanisk

Det er mange som nå har elektronisk girsystem på sykkelen. Det er veldig mange fordeler, og i vår bok veldig få ulemper med dette.
Ulempe nummer en er kostnaden. Det er en god del dyrere å kjøpe elektronisk enn mekanisk. Ulempe nummer to, riktignok en liten en, er at du må huske å lade. Men etter å ha ladet kan du sykle leeeeeeenge uten å lade igjen. Kanskje hele sesongen hvis du ikke bruker raceren veldig ofte og lenge.

Foruten presis giring med minimal innsats, er kanskje den største fordelen at du slipper å tenke på vaiere som ruster, vaiere som gjør giringen tregere og skifte av dette hvert eneste år. I tillegg er det mulig å plugge på ekstra girknapper som kan monteres på et passende sted slik at du kan gire fra flere forskjellige posisjoner.
Har du råd er ikke vi i tvil om at elektronisk vinner over mekanisk.

Kompakt eller standard krank

En kompakt krank er en krank med mindre krank drev enn en standard. Kompakt kranken har gjerne et stort drev som har 50 tenner og et lite som har 36 (eller 34) tenner.

En standard krank har gjerne 52 og 39 tenner. Forskjellen kan virke liten, men den er i praksis veldig stor. Hvis du ikke har 20 timer på sykkelsetet i uka, vil en kompakt versjon være å anbefale. Det blir så mye hyggeligere i de bratte motbakkene. Du mister kanskje litt toppfart i unnabakkene, men den prisen er lett å betale.

Konklusjon

Ja, det er mer å tenke på nå når du skal kjøpe ny racer enn det noen gang har vært før. Har du masse, masse penger kjøper du både elektronisk girsystem og skivebremser. Hvis vi måtte velge mellom de to, ville vi gått for skivebremser.

I prioritert rekkefølge, mener vi sjekklisten må være som dette:

  1. Vi gjentar vår holdning om at passform er det aller viktigste. Uten en sykkel som passer hjelper det lite at den er fylt med snadder.
  2. I valget mellom skivebrems eller felgbrems ville vi valgt skivebrems.
  3. I valget mellom elektronisk- versus mekanisk girsystem, velger vi elektronisk.
  4. I valget mellom elektronisk girsystem eller skivebrems, velger vi skivebrems.

Hvis du mener noe annet må du gjerne legge inn kommentarer om dette under.

 

Les også:

Kommentarer

Ingen kommentarer

Bli den første til å legge inn en kommentar